bilindustrien

– En skjellsettende opplevelse, sier Bellona-leder Frederic Hauge om historiens i særklasse største oljekatastrofe, Deepwater Horizon-ulykken.

Mandag er det fem år siden eksplosjonen og brannen som kostet 11 mennesker livet, og utblåsningen som dekket et område på størrelse med halve Norge med seigt oljesøl.

Nå gjør Hauge et tanke-eksperiment: Hva om en slik ulykke skjer på norsk sokkel?

- I Mexico-golfen var det flatt hav, solskinn og 20 grader. Ikke storm, mørkt døgnet rundt, og is og snø. Det har jeg tenkt veldig mye på, sier Frederic Hauge.

- Dypt inntrykk

Straks han hørte om ulykken, dro Hauge til Mexicogolfen for å oppleve oppryddingsarbeidet, i et område med døende sjøfugl, oljetilgrisete strender og ødelagte fiskeriressurser i en til da ukjent skala.

- Det gjorde et dypt inntrykk, sier han.

De siste ukene har medarbeidere i Bellona vært tilbake i de rammede områdene.

- Katastrofen har fått enorme følger for fiskeriene. Det er vel omtrent ikke østers igjen. Vi har gravd i sanden, og funnet mye oljerester. Og dette går det barn og leker i.

Dundrende hodepine

Helse-effektene var også skremmende – allerede den gangen.

- Veldig mange av båtene som skulle rydde opp, måtte gå i land. De fikk en så intens, dundrende hodepine, og ble syke og blødde neseblod, forteller Hauge.

Fem år senere mener Bellona at store helseskader blant lokalbefolkningen fortsatt ikke er ordentlig dokumentert, og etterlyser forskning på effektene av kjemikaliene som ble brukt for å løse opp oljen.

Eldre plattformer

I dag holder Bellona en åpen konferanse i Oslo om hva vi i Norge har lært av de dyrekjøpte erfaringene fra fra Deepwater Horizon.

Selv er ikke Frederic Hauge særlig imponert. Han har ei lang liste over ting som han mener ikke er bra nok.

- Vi har ingen forhåndsutarbeidet plan for når det skal brukes lenser og når det skal brukes kjemikalier. Det som skjer i en sånn situasjon, er at du pøser på med alt du har. Kjemikaliene er mindre giftige nå , men de er fortsatt ikke akkurat helsebringende.

Hauge nevner flere ting som han mener øker faren for en katastrofe langs Norskekysten: At tallet på hendelser med et alvorlig potensiale ikke har gått ned, stadig eldre plattformer er i bruk, at det er et vedlikeholdsetterslep, og vanskelige forhold for varslere ombord.

Frykter det verste

- Jeg savner at norske myndigheter aksepterer at et «worst case»-scenario skal legges til grunn for beredskapen, og det er viktig å få avklart det økonomiske ansvaeret når det skjer en ulykke. Mange av de mindre selskapene på norsk sokkel vil ikke være i stand til å dekke slike kostnader – de ville gå konkurs etter én dag – og da vil det i langt større grad veltes over på skattebetalerne, sier Frederic Hauge.

Han frykter det verste for muligheten til å forebygge en «norsk» Deepwater Horizon-katastrofe – som han mener er en reell mulighet.

- Det er ikke lett å si fra om noe på denne sektoren. Da blir du beskyldt for å snakke ned nasjonalformuen, sier Frederic Hauge.