bilindustrien

(Dagbladet): Justisminister Anders Anundsen sendte i går ut en instruks til politiet der han ønsker at mulla Krekar og andre som «er en trussel mot grunnleggende interesser» skal ha meldeplikt og bosettes utenfor de store byene. Advokat Brynjar Meling sa i går at han vil klage eventuelle pålegg mot Krekar inn for retten – gjerne helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

 - I den situasjonen Norge og Europa er i nå levner jeg Krekar liten sjanse til å få medhold, sier direktør Njål Høstmælingen ved International Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo til Dagbladet.

- Ikke i strid

Menneskerettighetseksperten tror ikke Justisdepartementets instruks er i strid med menneskerettighetene.
    
- Men dette er et fryktelig vanskelig område. Det er en prinsipielt stor forskjell på å bli innesperret ved lov og dom til forvaltningvedtak om begrensninger i bevegelsesfriheten. Dette kan være tiltak som inndragelse av pass og forbud mot å oppsøke enkeltpersoner. Vi må ikke her glemme at utgangspunktet i Norge er at alle fritt kan reise og oppholde seg hvor man vil.

-  Og så er det mellomsituasjon der man har hatt noen i fengsel, men man ikke lengre har noe grunnlag for å holde dem innesperret. Da kan myndighetene velge noen mindre inngripende tiltak, som meldeplikt. Gitt situasjonen i Norge og Europa skal det mye til for at personer som i Krekars situasjon får medhold i at de ikke må tåle visse begrensninger i sin bevegelsesfrihet, mener Høstmælingen.    

Ut 25. januar

Mulla Krekar slippes ut av Kongsvinger fengsel 25. januar etter å ha sonet en dom for trusler mot blant andre statsminister Erna Solberg. Nå vil Justisdepartementet instruere politiet til å sende Krekar ut av Oslo og gi ham meldeplikt basert på en endring i utlendingsloven fra 2008. 

I en pressemelding fra Oslo-politiet bekrefter de at de har mottatt instruksen fra Justisdepartementet.

- Oslo politidistrikt vil ut fra denne vurdere å fatte vedtak om å ilegge meldeplikt og/ eller bestemt oppholdssted for mulla Krekar.  Arbeidet settes i gang ved Utlendings- og forvaltningsseksjonen i Oslo politidistrikt. Vi trenger noe tid på å behandle saken, skriver de.

Høyesterett bekreftet i 2007 et tidligere vedtak om at Krekar skal sendes ut av landet, men fordi Irak praktiserer dødsstraff så kan han ikke sendes ut av landet.

- Det er uholdbart at personer som utgjør en trussel mot Norge og norske interesser skal kunne gå fritt omkring. Problemet var at den forrige regjeringen aldri gjorde det vi gjør nå. Så vidt jeg vet er hjemmelen aldri tidligere blitt brukt, sa justisminister Anundsen i går.

- Lex Krekar

Njål Høstmælingen ved ILPI advarer også mot håndteringen av justisminister Anundsens instruks.
- Dette er et eksempel på tiltak med spesielle inngrep. Det er to farer sånn jeg ser det:

1. Man kan si at den er ment å ramme enkeltpersoner, som en slags Lex Krekar. Denne lovgivningsteknikken kjenner vi blant annet til fra Russland og andre steder vi ikke liker å sammenlikne oss med.
2. Man beveger seg ut på et juridisk skråplan der man ikke helt kan vite hvor man ender. Kanskje kan dere være at man rammer andre enn dem man hadde tenkt først, og at man ubevisst utvider grensene til å omfatte nye grupper og nye situasjoner?
 
- Meling vil alltid kunne kreve å få den behandlet i (menneskerettighetsdomstolen) i Strasbourg. Selv om de skal være menneskerettighetenes høye beskytter, så er de ikke blinde for den situasjonen som er i Europa i dag. De vil være mer generøse for slike inngrep i dag enn de ville vært for bare to,tre eller fire år siden, sier Høstmælingen.
 

Minst inngrep

-Menneskerettighetsdomstolen etterspør — i de tilfellene der det er ønske om å innskrenke bevegelsesfriheten — om tiltakene er de som gjør minst inngrep for enkeltpersoner. Og hvis alternativet er Trandum eller varetekt inntil de kan bli sendt ut av landet, så er jo dette i tråd med det.
 
- Det er uansett viktig at disse avgjørelsene kan prøves for domstolene. Det er også veldig viktig at det er debatt og åpenhet rundt dette, sier Høstmælingen.
 

Enklest og billigst

Deler av den politiske opposisjonen var i går kritiske til regjeringens, og særlig Frp’s, håndtering av saken. Frp har i flere år lovet at de skulle få Krekar ut av landet når de fikk regjeringsmakt.

 Høstmælingen mener det er logisk at myndighetene vil ha disse personene ut av de store byene.
- Det er lettere å føre tilsyn med dem på mindre steder. Sitter de for eksempel og radikaliserer ungdommen i bygdas Coop-kafe er det lettere å oppdage og følge med på dette enn om tilsvarende skjer i en storby. Myndighetene ønsker naturlig nok å kunne overvåke dem på en enklest og billigst mulig måte, mener Høstmælingen.

•Advokat Brynjar Meling har ikke besvart Dagbladets henvendelser.