bilindustrien

(Dagbladet): Claus Lundekvam fikk sterke reaksjoner fra Fotball-Norge i går da pressen fikk tilgang på hans selvbiografi «En kamp til», som er skrevet sammen med forfatter Thomas Karlsen. Boka kommer i butikkene i dag.

42-åringen, som har vært gjennom et rushelvete etter han la opp som spiller i 2008, bruker majoriteten av boka på å fortelle om sin lysende fotballkarriere, samt alkohol- og narkotikamisbruket som nesten tok livet av ham etterpå.

Men han kommer også med relativt oppsiktsvekkende påstander om tidligere lagkamerater.

«Jeg husker ikke når jeg kjøpte sex første gang. Ikke når, ikke hvor. Det har vært mange, og alt flyter sammen. Sannsynligvis var det i begynnelsen av tjueårene, på en eller annen treningsleir. Det skjedde på så godt som alle turer, med landslaget, med Brann, med Southampton, og jeg var langt fra alene om det. 25 unge gutter pluss trenere, støtteapparat og diverse mennesker fra administrasjonen», skriver han i boka.

Irriterte lagkompiser

Utsagnet fikk en rekke tidligere lagkamerater og ikke minst tidligere landslagssjef Åge Hareide til å reagere i går.

- Det er helt utrolig hvor mange Claus setter i dårlig lys ved å skrive dette. Om det er én eller hundre som har drevet med det, vet jeg ikke, men han setter alle i dårlig lys, sa André Bergdølmo.

Dagbladet møtte Lundekvam i forbindelse med boklanseringen i formiddag, og 42-åringen sier han ikke er overrasket.

- Jeg er ikke overrasket over reaksjonene. Jeg må presisere at dette er min historie, min erfaring og mine opplevelser som Brann-, Southampton- og landslagsspiller. Det står jeg 100 prosent på, sånn var det. Jeg ønsker ikke å dra noen inn i noe negativt lys, men jeg forteller bare at sånn var det og det var jeg med på, sier Lundekvam til Dagbladet.

- En naiv nasjon

- Synes du det er rart at Hareide og Nils Johan Semb sier at de ikke har merket noe?

- Det overrasker meg ikke, fordi vi er en naiv nasjon. Hvorfor skal vi være annerledes enn andre land? Å ha en aksept for å ta seg en fest etter en landskamp har det vært takhøyde for å gjøre i miljøet. Det er klart at de sitter i posisjoner der de må ta avstand fra sånt, sier han.

- Er dette på en måte fotballens omerta?

- Nei, jeg føler ikke det i det hele tatt. Dette er mine erfaringer og min historie. Jeg ønsker ikke å sette enkeltpersoner i dårlig lys, men det er en kultur og det er en kultur som er vanlig i hele verden. Hvorfor skal vi være noe annerledes? Det er bare naivt å tro.

- Tror du dette har endret seg etter at du la støvlene på hylla?

- Ja, på mange områder. Det er blitt mer oversiktlig. Da jeg kom til England på midten av 90-tallet var det nok høyere toleranse for drikking på ukedagene enn i dag. Men i løpet av min periode var det en enorm forandring, og siden det har det nok også forandret seg mye. Det har nok skjedd ting på landslaget også.

Riise-påstand

Dagbladets Morten Pedersen skriver i dag at Lundekvam «gjør alle han har spilt med til potensielle horekunder og partydop-misbrukere».

- Hva tenker du om det?

- Det er Morten, jeg trenger ikke si mer enn det.

En annen sak som ble stort slått opp både her i Dagbladet og andre medier i går, er Lundekvams påstand om at John Arne Riise på en landslagssamling hadde nye jenter på hotellrommet hele tiden.

«John Arne er verst, innimellom ser vi tre eller fire komme og gå i løpet av en dag, som kommer innom hotellet og drar igjen en time senere», skriver han.

Påstanden fikk Riise til å nekte for at det var tilfelle på sin Facebook-side i går ettermiddag. «Bare tull!», skrev Delhi Dynamos-spilleren.

Både Lundekvam og Riise var med på innspillingen av «Senkveld» på TV 2 i går ettermiddag, men de var ikke inne i studioet samtidig fordi Riise nektet å møte sin tidligere landslagskompis.

- Jeg har mistet respekten for ham, uttalte Riise etterpå.

- Kompliment

- Hva tenker du om at Riise reagerer så sterkt på dette, Lundekvam?

- Jeg synes han bør ta det som står i boka som en kompliment. John Arne var en av våre største stjerner, sammen med Carew, og jeg ville skrive om det fordi det fortalte forhistorien til «Slagene i Drammen», som var en stor hendelse i norsk fotball. At Riise og en del andre lovende norske fotballspillere hadde masse jenter rundt seg er ikke noe nytt. Det er gammelt nytt. Selvfølgelig må han si det han gjør og reagere som han gjør nå.

- Det forstår jeg godt.

(Dagbladet): Oslo sentrum for tre uker siden: I to år har de to polske bilvaskerne levd på hemmelig adresse i Norge, etter at de anklaget sjefene sine for underbetaling og trusler.

Sammen med en representant for Røde Kors oppsøker de IOM, International Organization for Migration, i Skippergata. Her kan sårbare migranter som trenger trygg reise og reetablering i hjemlandet få hjelp og søke om økonomisk støtte. På veggen i resepsjonen henger innrammede fotografier av de ansatte. Til sin overraskelse ser de at en av de avbildede er sjefen i bilvaskhallen der de jobbet. Polakkene bråvender, og stormer ut.

- Jeg fikk sjokk, og skalv over hele kroppen. I to år har vi fryktet sjefen i bilvaskehallen der vi jobbet, og så jobber han i organisasjonen vi oppsøker for å be om hjelp, sier en av polakkene til Dagbladet.

Hjelper svake

På dagtid er jobben til Salih Koshnaw å hjelpe og veilede noen av de mest utsatte menneskene i Norge, blant annet ofre for menneskehandel og tvangsarbeid. Siden 2008 har han jobbet som koordinator og enhetsleder i den norske avdelingen av IOM, en verdensomspennende organisasjon med 8400 ansatte og hovedsete i Genève i Sveits. Gjennom jobben har han kontakt med blant annet UDI, NAV og politiet.

Samtidig har han vært medeier og daglig leder i Handz On Strømmen Storsenter bilpleie. Bedriften har de siste åra fått påpakning fra Arbeidstilsynet for lovbrudd, og vært involvert i en rekke konflikter med de ansatte, som for en stor del er utlendinger fra Øst-Europa.

Lovbrudd

Her er noen kontroverser i Koshnaws bilpleieselskap:

I mai 2013 avdekket Arbeidstilsynet at bilpleie-bedriften manglet oversikt over hvor mye de ansatte jobbet, og at de ansatte jobbet opptil elleve og tolv timer om dagen. Bedriften innrømte seinere at timelistene var ufullstendig og ikke i henhold til norsk lov.

Det blir regnet for alvorlig å ikke registrere faktisk arbeidstid, fordi det gjør det vanskeligere å avdekke blant annet manglende overtidsbetaling og ulovlig lang arbeidstid. 

-Jeg har ikke lyst til å gå i detaljer. Disse forholdene ble ordnet opp i etter Arbeidstilsynets påpekninger, sier Koshnaw. Selv om han var daglig leder, oppgir Koshnaw at han hadde lite å gjøre med den daglige driften av vaskehallen. Han avviser at de to polakkene har grunn til å frykte ham.

- 30 kroner i timen

Ifølge beregninger Fellesforbundet gjorde i 2013 tjente bilpleierne ned til 30 kroner i timen. I et tilfelle skal en av de ansatte ha fått helt ned til 17 kroner i timen. Fellesforbundet mente bedriften skyldte de ansatte totalt 1.2 millioner kroner i ubetalt lønn.

Fellesforbundet opplyser at bedriften måtte etterbetale flere ansatte.

Blant annet endte Koshnaw og en tidligere bilvaskeier opp med å etterbetale en ansatt 90 000 kroner i lønn. I et annet tilfelle etterbetalte bedriften ca. 30 000 kroner til en ansatt.

- Jeg tok ansvar og fulgte denne saken gjennom forliksrådet, sier Koshnaw. Noen av lønnskravene ble trukket siden de var uriktige, opplyser Koshnaws advokat, Håvard Bjørnstad i Codex Advokat Oslo As. Han forteller at flere av de ansatte ble kalt inn på grunn av ulovlig fravær.

- Partene kom til enighet, men hva partene oppnådde enighet om er taushetsbelag, sier advokat Bjørnstad til Dagbladet.

- Absurd og sjokkerende

Vidar Bratberg i Fellesforbundet bisto østeuropeerne i lønnskravet mot Koshnaw. Han varslet om forholdene i bilvaskhallen i Romerikes Blad april 2013.

- Forholdene i denne bilpleiehallen er noe av det verste jeg har sett. De var livredde, hadde ikke mat eller penger, og vi måtte innlosjere dem i en kjeller på Folkets Hus i Strømmen, sier Bratberg til Dagbladet. Han reagerer på det han betegner som Koshnaws dobbeltrolle.

- Man kan ikke med den ene hånda hjelpe sårbare innvandrere, og med den andre hånda drive en useriøs bedrift som utnytter innvandrere. Dette er absurd og sjokkerende, sier Bratberg til Dagbladet.

Koshnaw på sin side mener bedriften ble drevet på godt og forsvarlig vis.

Det ble også oppdaget at to av de ansatte ikke var meldt inn i arbeidstakerregisteret, da de søkte Nav om sykepenger. En av dem ble først meldt inn et halvt år etter at han begynte å jobbe. Koshnaw mener at dette skjedde på grunn av en glipp hos Nav, fordi vedkommende ble registrert på feil selskap.

Besøksforbud

De to polakkene som i sommer oppsøkte IOM for hjelp, anmeldte i 2013 nestlederen ved vaskehallen for drapstrusler og fikk utdelt voldsalarm. Nestlederen ble ilagt besøksforbud mot de to. Drapstrusselen ble seinere henlagt av politiet. De to polakkene har siden levd på hemmelig adresse.

Nav har flere ganger kritisert bedriften for manglende oppfølging av sykmelding blant de ansatte. Koshnaw mener oppfølgingen av de ansatte ble vanskeliggjort siden nestlederen, Dosty Urea Makdid, ble ilagt besøksforbud mot enkelte av dem.

- Det var en vanskelig situasjon. Vi snakket engelsk sammen, og jeg brukte et uttrykk om at vi ikke måtte stikke hverandre i ryggen. Det ble tolket som en trussel, det var ikke min hensikt, og heldigvis ble saken henlagt, sier Makdid til Dagbladet.

- Visste ikke

Koshnaw vil ikke kritisere Makdids opptreden mot de to polakkene.

- I ditt arbeid i IOM jobber du med å hjelpe sårbare migranter i Norge. Hva synes du om at din nestleder ble ilagt besøksforbud mot to utenlandske ansatte?

- Et besøksforbud er ikke en rettslig avgjørelse, sier Koshnaw, og påstår at den ene polakken begikk flere tyverier som utløste konflikten.

Jobber sammen

Salih Koshnaw og Dosty Urea Makdid er begge kurdere, og kommer fra samme by i Irak.

- Hvorfor valgte du å fortsette ditt forretningsmessige samarbeid med Makdid etter lovbruddet og konfliktene?

- Det er feil, Makdid sluttet, og selskapet ble omorganisert, sier Koshnaw.

- Du står fortsatt oppført som medeier i den nye virksomheten som skjer på samme sted, og Makdid oppgir selv at han er administrasjonsleder. Dere driver altså fortsatt forretninger sammen?

- Jeg solgte meg ut av virksomheten i januar i år, sier Koshnaw. I Brønnøysundregistrene står han fortsatt oppført som deleier.

Dagbladet har bedt Koshnaw om dokumentasjon på salget, noe han har sagt ja til, men så langt har ikke Dagbladet mottatt dette.
Koshnaw mener at forholdene i bilvaskhallen ikke er problematisk for ham som IOM-ansatt.

- Jeg er selv utlending, sier Koshnaw, og sier at politiets henleggelse av anmeldelsene mot bedriftens ledelse bekrefter hans versjon av at han ikke har gjort noe galt.

- Ubrukelige polakker

Dagbladet finner Makdid på jobb i en annen bilpleiebedrift på Østlandet. Han opplyser at han eier femti prosent av selskapet.

- På Strømmen er Salih en av eierne, og jeg leder det daglige arbeidet, sier Makdid, mens nye kunder ankommer bilpleiehallen. Han mener det var de ansatte som skapte den vanskelige situasjonen.

- Polakker er helt ubrukelige. De stjal og latet seg. Jeg ansetter aldri polakker igjen. Jeg kan ansette litauere og andre østeuropeere, men aldri polakker, sier Makdid til Dagbladet, som senere ber om å få presisere at det bare er uredelige polakker han ikke vil ansette.

Den tidligere ansatte avviser Koshnaws og Makdids anklager om tyverier.

Jobbet som polititolker

Både Salih og  Makdid bekrefter overfor Dagbladet at de tidligere har jobbet som polititolker i Norge.

Koshnaw opplyser at hans arbeidsgiver ikke tillater at han kommenterer sin rolle i IOM.

Joost van der Aalst, IOMs toppsjef i Norge, har ikke kjent til bråket i Salih Koshnaws bilpleie-bedrift.

- Jeg har blitt informert om denne saken for få dager siden. Vi har iverksatt undersøkelser. Utover det har jeg ingen øvrige kommentarer, sier Joost van der Aalst til Dagbladet.

Handz On gruppen opplyser at virksomheten består av flere bilpleiebedrifter lokalisert i parkeringshusene til store kjøpesentre. Hver bedrift er selvstendig eid og egen juridisk enhet, og inngår i Handz On-gruppen gjennom en franchisemodell. Bedriften i Strømmen Storsenter har franchisekontrakt med et annet bilvaskfirma, som igjen samarbeider med Handz On.

(Dagbladet): Tidlig på morgenen i Beijing – midt på natten her hjemme i Norge – gikk startskuddet for kvinnenes 20 kilometer kappgang i VM. Og grytidlig i dag krysset Liu Hong mållinja først – og sikret vertsnasjonen mesterskapets første gullmedalje.

20 kilometer er ikke småtteri, og stekende solskinn og hete satte også sitt preg på løpet.

Brasilianske Cisiane Lopes ble nummer 29 på øvelsen. Og da hun passerte målstreken åtte minutter bak vinneren, var det tydelig at hun hadde vært gjennom et blodslit.

Få meter fra målstreken klarte hun nemlig ikke å holde seg, og spydde.

- Det var kjempetøft, og jeg fikk store problemer med magen, forklarer den brasilianske jenta til Aftonbladet.

Legene ilte til da hun krysset mållinja, men Lopes klarte seg selv og gikk til mixed zone der hun kunne forklare hva som skjedde.

- Det kom så mye også! Men det går bra nå.

Ingen norske kvinner sto på startstreken i øvelsen.

(Dagbladet): Både Rosenborg og Molde tapte i sine returkamper i Europa League-kvalifiseringen i går kveld, men hva gjør vel det når de begge uansett tok seg videre etter de sterke resultatene i første oppgjør.

I dag, klokka 13.00 – venter trekningen til gruppespillet.

Begge lagene er fjerdeseedet, og kan dermed fort få tøff motstand i gruppespillet. Lag fra samme land kan for øvrig ikke havne i samme gruppe.

De beste lagene er førsteseedet, og her finner vi lag som Totteham, Schalke og Borussia Dortmund. Men i alle kategoriene venter tøff motstand. Er de norske klubbene riktig uheldige (eller heldige) kan de ende opp i skrekkgrupper.

Eksempel: Rosenborg/Molde kan havne i gruppe med Borussia Dortmund, Liverpool og Fenerbache.

Slik er gruppene:

1: Schalke (Tyskland), Borussia Dortmund (Tyskland), Basel (Sveits), Napoli (Italia), Tottenham (England), Ajax (Nederland), Villarreal (Spania), Rubin Kazan (Russland), Athletic Bilbao (Spania), Sporting CP (Portugal), Marseille (Frankrike), Dnipro Dnipropetrovsk (Ukraina).

2: Braga (Portugal), Fiorentina (Italia), Lazio (Italia), Anderlecht (Belgia), Liverpool (England), AZ Alkmaar (Nederland), Viktoria Plzen (Tsjekkia), Club Brugge (Belgia), PAOK (Hellas), Besiktas (Tyrkia), APOEL (Kypros).

3: Monaco (Frankrike), Sparta Praha (Tsjekkia), Fenerbahçe (Tyrkia), Legia Warszawa (Polen), Bordeaux (Frankrike), Lokomotiv Moskva (Russland), Lech Poznan (Polen), Saint-Étienne (Frankrike), Slovan Liberec (Tsjekkia), Augsburg (Tyskland), Rapid Wien (Østerrike), Krasnodar (Russland).

4: Rosenborg (Norge), Molde (Norge), Partizan (Serbia), Asteras Tripolis (Hellas), Belenenses (Portugal), Qarabag (Aserbajdsjan), Dinamo Minsk (Hviterussland), Groningen (Nederland), Sion (Sveits), Midtjylland (Danmark), Skenderbeu (Albania), Qabala (Aserbajdsjan).

Kampdatoene er 17. september, 1. og 22. oktober, 5. og 26. november og 10. desember.

– Vi vet ikke hva slags ekspertise de har. Det bekymrer oss, sier George Boden i den britiske miljøorganisasjonen Global Witness til Dagbladet.

Han snakker om de 16 selskapene på ei liste over selskaper som har kvalifisert seg til å søke om oljelisenser på seks blokker i Uganda. Et av selskapene er norske Petrica Energy, hvor det tidligere skiesset Bjørn Dæhlie er en av investorene, slik Dagbladet skrev i går.

- Galskap

Boden har merket seg at de store, internasjonale oljeselskapene glimrer med sitt fravær på lista, hvor små og ukjente selskaper dominerer. Han tror Ugandas president siden 1986, Yoweri Museveni, nå er ivrig etter å få gjennomført budrunden før valget i februar.

Blokkene ligger ved innsjøene Lake Albert og Lake Edwards i det vestlige Uganda, i naturreservater og sårbare områder. Boden frykter at kombinasjonen av små og ukjente selskaper og sårbare naturområder, kan bli svært skadelig for miljøet.

- Vår bekymring er at hvis de skal dele ut blokker i disse svært sensitive områdene med et unikt økosystem, til selskaper med begrenset erfaring, vil risikoen bli veldig høy. Regjeringen har ikke tilstrekkelig med institusjoner og reguleringer på plass, og det bekymrer oss også. Det er galskap, for å si det rett ut, sier Boden.

Dagbladet har foreløpig ikke lyktes i å innhente en kommentar fra Ugandas Energi og mineraldepartement til dette.

- Norsk forpliktelse

Da Dagbladet snakket med Petrica Energys styreleder Sverre Skogen, sa han at selskapet består av en håndfull personer med lang erfaring fra oljebransjen, og at selskapet vil trekke inn kapital og eksterne ressurser fra etablerte miljøer dersom de skulle bli tildelt blokker i lisensrunden.

George Boden mener det ligger en spesiell forpliktelse på Norge og nordmenn, fordi Olje for Utvikling-programmet som er en del av Norad driver utstrakt oljerådgivning til uganderne, blant annet under arbeidet med lisenstildelinger.

- Som en verdensleder innen olje, og et land som rådgir andre land, blant dem Uganda, mener vi at det er en forpliktelse for Norge å ikke bore i slike områder, sier Boden.

Frykter rasering

Det som gjør ham ekstra bekymret for den planlagte oljeutvinningen hvor Petrica Energy har meldt sin interesse, er at de seks blokkene ligger nær den UNESCO-vernede naturperlen Virunga, som er Afrikas første nasjonalpark.

Virunga ligger på Kongosiden av Lake Edward, mens en av de seks blokkene er lokalisert på ugandisk side av den samme innsjøen. På Uganda-siden ligger en annen nasjonalpark, Queen Elizabeth nasjonalpark.

Etter en langvarig strid mellom olje- og miljøinteresser, råder det nå uvisshet om hva som vil skje med en planlagt oljeutbygging som miljøvernere frykter kan rasere Virunga.

- Burde ikke tillates

- Mest av alt er vi bekymret for Virunga nasjonalpark. Når Uganda tillater oljeproduksjon på sin side av innsjøen, blir det veldig vanskelig for Kongo ikke å gjøre det samme. Vi, som planet, burde ikke tillate oljeleting i denne typen områder, sier George Boden.

Han mener den lave oljeprisen har gjort det vanskelig for Uganda å tiltrekke seg interesse fra store, etablerte oljeselskaper, men at regjeringen virker bestemt på å gjennomføre den første lisensrunden uansett.

- Det virker som de føler et press for å få unnagjort denne budrunden før valget i februrar, sier George Boden.

NEW YORK (Dagbladet): 1833 mennesker mistet livet i orkanen «Katrina» i 2005. Verst gikk det utover den amerikanske sørstatsbyen New Orleans i Mexicogulfen. Der sviktet dikene, og store deler av byen ble fullstendig oversvømmet.

På dagen ti år seinere var USAs president, Barack Obama tilbake i byen og skrøt av gjenoppbyggingarbeidet. Så langt har føderale myndigheter brukt om lag 71 milliarder dollar (om lag 590 millarder kroner) på gjenoppbyggingen, ifølge NBC News.

- Dersom «Katrina» var et eksempel på hva som skjer når myndighetene svikter, har gjenoppbyggingen vært et eksempel på hva som skjer når myndighetene jobber sammen, sa Obama da han gjestet Andre P. Sanchez Community Center.

Redningsarbeidet, og særlig arbeidet til det føderale nødhjelpsdirektoratet (FEMA) da orkanen traff New Orleans og den amerikanske kysten er blitt dypt kritisert. Sjokkerte amerikanere kunne se TV-bilder av hvordan svære områder ble oversvømt, mens desperate mennesker søkte tilflukt på hustak, og én million mennesker måtte evakueres. Imens ble butikker og boliger plyndret. Mange av de som ble rammet aller hardest var fattige afroamerikanere.

- Menneskeskapt katastrofe

Selv var Obama som presidentkandidat i 2008 svært kritisk til den republikanske presidenten George W. Bushs håndtering.

- Det som begynte som en naturkatastrofe, utviklet seg til en menneskeskapt katastrofe. Myndighetene mislyktes med å ta vare på sine egne borgere, sa Obama torsdag

Nå mener han at myndighetene har lært mye om å forberede seg og håndtere naturkatastrofer på de ti åra som er gått, men understreker samtidig at mye arbeid gjenstår.

- Vårt arbeid er ikke over når en gjennomsnittelig afroamerikansk husholdning tjener halvparten av det en gjennomsnittelig hvit husholdning i denne byen gjør. Gjenoppbyggingen har vært krevende på grunn av strukturelle ulikheter. Uværet avdekket en dypere tragedie som, som har brygget seg opp gjennom tiår, sier Obama og viser til hvordan katastrofen med all tydelighet fikk fram hvordan særlig mange afroamerikanere var trygge jobber, tilgang på helsetjenester og anstendig bolig.

Fattig og forlatt

Selv om mye av gjenoppbygginsarbeidet har gått bra, sliter fortsatt New Orleans med mye fattigdom og vold. En meningsmåling fra Lousiana State University viser også store forskjeller mellom hvite og afroamerikanere, ifølge New York Times. Mens en overveldende majoritet av hvite mener regionen i stor grad er gjenoppbygd, svarer en majoritet av afroamerikanere at byen i hovedsak ikke er gjenoppbygd.

I Lower Ninth Ward, som er det hovedsakelig afroamerikanske nabolaget der Obama talte, er det fortsatt mange tegn på at gjenoppbyggingen har gått særdeles seint. Mange steder står forlatte biler og hus. Bare 50 prosent av husene er bebodd, og befolkningen er bare på 2000 mennesker, noe som er 80 prosent lavere enn før orkanen. Nesten en tredel lever dessuten under fattigdomsgrensa, melder TV-kanalen KTLA.

- Gjenoppbyggingen er kommet halvveis. Før Lower Nine er tilbake, kan vi ikke si at byen er fullstendig gjenoppbygd, sier den tidligere ordføreren i New Orlean og nå leder for National Urban League, Marc Morial, til TV-kanalen.