Archive for June 29th, 2015

Christer Tromsdal er pågrepet


(Dagbladet): Den bedrageridømte finansmannen Christer Tromsdal ble i går kveld pågrepet i en samordnet politiaksjon. Politiet aksjonerte mot Tromsdal i Sandefjord.

Tromsdals forsvarer er veldig sparsom med opplysningene rundt pågripelsen.

- Alle dokumentene jeg har er klausert, og situasjonen er under utvikling. Han ble pågrepet på kvelden i går. Det er alt jeg har å si, sier hans forsvarer, Olle Nohlin, til Dagbladet.

Tromsdal ble tidligere denne måneden dømt til seks års fengsel i Oslo tingrett for grovt bedrageri. 

Økokrim mener han var med med på å selge svenske hoteller til det Økokrim mener var overpris.

Straffen for Tromsdal er slått sammen med det han ble dømt i av tingretten i januar i fjor, da han ble dømt til tre år og ni måneder for grove bedragerier i del én av sakskomplekset som Økokrim de siste årene har rullet opp. Straffen blir altså til sammen seks år, hvorav et er betinget.

Saken ble første gang behandlet i Oslo tingrett i 2012, men dommen ble senere opphevet på grunn av en inhabil meddommer. 

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

Lørdag sa 18 euroland etter­trykkelig nei. Nå ber Hellas’ statsminister om ny utsettelse


De 18 andre eurolandene sa ettertrykkelig nei til den greske forespørselen på et møte lørdag. Men statsminister Alexis Tsipras sendte dagen etter et nytt brev til kollegene med ønske om at låneprogrammet forlenges så grekerne kan holde en folkeavstemning søndag, melder Financial Times.

– Jeg ønsker å be om at dere ser på spørsmålet på nytt, siterer avisa fra brevet som er stilet til Luxembourg.

– Det vil bidra til vårt felles mål om å nå en enighet som er gunstig for oss alle, fremholder Tsipras.

Tsipras trakk seg fredag fra forhandlingene med kreditorene i EU og IMF om hva som skal skje med det greske låneprogrammet.

Det utløper tirsdag, og grekerne har ikke villet gå med på långivernes vilkår om kutt og reformer for å forlenge det med fem måneder. I stedet vil Tsipras ha en folkeavstemning om vilkårene.

(NTB)

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

En hyllest til en ekte statsmann

For første gang i mitt liv ble jeg i dag litt «star-struck» (seriøst), da jeg intenst svett etter å ha slept en Jysk-ultra-whatever-overmadrass ca. 600 motbakke-meter til Trosterud T-banestasjon, for plutselig befant jeg meg ansikt til ansikt med en levende legende og det var ikke en av medlemmene i One Direction.

Han på sin side var dypt konsentrert i en ekte bok. En slik skikkelig tykk en, med harde permer og sider av kvalitets-papir. Alt for fokusert til å ofre et øyekast på sin madrass-slepende, svettende medpassasjer ble jeg likevel dratt inn i hr. Willochs merkelige aura av verdighet og klokskap.

Dette lille, tilfeldige møtet inspirerte meg til å skrive og dele en liten hyllest til en av Norges største statsmenn gjennom tidene. Skjebnen ville at dette skulle skje i forkant av valgkampen, så den kan også leses av erfarne og blivende politikere som en liten sjekkliste for visse kvaliteter en bør inneha.

Selv om undertegnede nok heller mer til venstre rent partipolitisk, er det ingen tvil om at hr. Willoch er en av en av de få gjenlevende politikere man kan kalle ekte statsmenn. Han styrte landet med verdighet i fem år, og var alltid var en redelig debattant. Jeg anbefaler flere involverte i dagens sirkus til å se noen opptak fra 80-tallet for å bli minnet på hvordan ekte politikere, på tross av dyp uenighet, behandlet hverandre med et minimum av verdighet og respekt.

Forsøk også å få med dere vokabularet som brukes. Er det ord og formuleringer man bruker i dagens valgkamp som kanskje kunne vært sløyfet? Siden de fleste er enige om at mobbing er et stort problem som bør begrenses snarest, er det vel ingen grunn til å la valgkamparenaen være et sted hvor unge mennesker kan lære nye måter å sjikanere hverandre på.

Men tilbake til dagens mann. Personlig respekterer jeg hr. Willoch aller mest for hans evne til fleksibilitet, å kunne se på foreldede politiske ideologier og dogmer i lys av en verden i forandring. I stedet for å stagnere med årene, har han hatt en unik evne til å analysere verden dynamisk og til å modifisere analyser og løsningsforslag i tråd med endrede betingelser. Og han er heller ikke lenger for stolt til å trå av kjepphesten dersom det viser seg å være bedre transportmidler tilgjengelige. Som for eksempel T-banen.

Du har min største respekt hr. Willoch, statsmann, snart 88 år, fremdeles sylskarp analytiker og kommentator. Håper vi kan veksle noen ord neste gang vi møtes på banen.

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

Hva kan vi gjøre med de som faller utenfor samfunnet?

Arbeidsmarkedet hardner til. For å henge med i arbeidslivet i dag er formell utdanning nærmest uunnværlig.

På grunn av teknologiutviklingen og samfunnsutviklingen har antallet ufaglærte jobber sunket dramatisk. Ifølge SSB var 61 % av arbeidsstokken ufaglærte i 1972, Tallet for 2014 var 21%.

Dette er bekymringsverdig fordi mange unge står i fare for å få store problemer med å få seg jobb.

Vi kan kanskje se en tendens til dette, også når vi ser på økningen i antall unge uføretrygdede. I løpet av de tre siste åra har det blitt over 4500 nye uføre under 35 år. Simen Markussen, ved Frischsenteret har uttalt at svært få går fra uføretrygd tilbake til arbeidslivet.

Med andre ord kan en kort sagt si at denne utviklingen er dramatisk. Frem til midten av nittitallet lå antall unge uføre stabilt.
Etter det har det vært en sterk økning, og siden 80-tallet har det vært en tredobling av antall unge uføre. Den vanligste årsaken til uføretrygd er psykisk sykdom.

Det er et faktum at det er flere gutter enn jenter som får uføretrygd i dag. Derfor snakkes det ofte om de «teorisvake» guttene som faller fra i videregående skole.

Tidligere kunne disse guttene reise til sjøs eller banke på fabrikkdøra. I dag er produksjonen flyttet til lavkostland og sjømennene hentes fra land der arbeidskraften nesten ikke koster noe.

I boka Sinte unge menn i kunnskapssamfunnet fra 2010 skriver Arne Klyve at noen gutter i stigende grad blir tapere i kunnskapssamfunnet. Dagens samfunnet belønner sosiale ferdigheter, omstillingsevne og talent for teoretisk innlæring høyere enn fysisk styrke og selvhevdelse.

Ifølge Klyve møter denne gruppen unge menn framtida med «større apati enn håp, i en hverdag preget av frustrasjon».

Klyve nevner dette når han skriver at unge gatefellesskap ofte varsler en mistillit til et samfunn som tilsynelatende ikke har bruk for dem.

Å ekskluderes fra arbeidslivet og samfunnslivet generelt kan gjøre at en del trekker mot skyggesamfunn der kriminalitet, ekstreme meninger eller rus blir en del av hverdagen.

Denne gruppen unge menn er en gruppe vi stempler som mislykkede – men hvor mye gjør vi for denne gruppen? Enkelte argumenterer for at det er deres egen skyld og at de «får se å skjerpe seg».
En slik holdning er ikke bare farlig, men den er bygget på en inngrodd ignoranse.

Dette er som regel gutter som har hatt en vanskelig oppvekst med mye sosial elendighet, lav mestring på skolen og lite hjelp hjemmefra. Å marginalisere denne gruppen mer vil ikke hjelpe, men heller skyve disse unge mennene enda lenger utenfor.

Alle i vårt samfunn må gjennom en obligatorisk skolegang, og det har lenge vært et mål om at norsk skole skal bidra til sosial utjevning i skolen, og det uttalte politiske målet er at skolen skal føre til sosial utjevning.

Ut ifra økningen i antall unge uføre og at omtrent 8 prosent av jentene og 18 prosent av guttene etter endt grunnskole ikke har fullverdig lesekompetanse ser det ut som skolen ikke klarer å demme opp for de sosiale forskjellene.

Ifølge flere forskningsrapporter viser det seg at om man justerer for sosial bakgrunn så vil man se helt tydelige tegn på at forskjellene ikke jevnes ut.

Skolen skal i utgangspunktet være kunnskapsformidler, men har i dag blitt pådyttet flere oppgaver. Skolens ansatte skal i dag være oppdragere, sosiale arbeidere og samtidig formidle kunnskap.

Dette kan i realiteten bli en umulig oppgave for lærerne og andre som jobber i skolen. Så vi står fremdeles med et ubesvart spørsmål, og det er hvordan vi skal demme opp for denne negative utviklingen.

De flinke pikene får mye oppmerksomhet. I fjor kom Solveig Melkeraaen med filmen «flink pike» der hun forteller sin historie om hvordan hun kollapset i en dyp depresjon etter over lengre tid ha tillagt seg selv et nærmest umulig prestasjonspress.

Begrepet om flink-pike syndromet har blitt hverdagstale. Ser vi på tall fra høyere utdanning er det eksplosiv vekst i forskjellene mellom gutter og jenter.

I dag er det overvekt av jenter på nesten alle studieprogrammer bortsett fra realfagsstudier, men også der blir det stadig flere jenter.

Det vi ikke snakker så mye om er de jentene som ikke klarer seg så godt og som faller utenfor. Dette er en gruppe det tilsynelatende snakkes lite om, men som helt klart er der ute i alt mylderet.

Dikotomien mellom de flinke pikene og de mislykkede guttene gjør at de jentene som faller utenfor ikke får den oppmerksomheten de kanskje burde fått. Når vi snakker om unge uføre, må vi derfor ikke glemme denne gruppen.

Sannsynligvis er likevel gruppen med jenter som faller utenfor lavere enn antallet gutter som faller utenfor. Det kan kanskje skyldes at skolen i dag er mer tilpasset jenter enn gutter.

Kanskje handler også om at jenter og gutter takler prestasjonspress på ulike måter. Kan det være slik at der jenter arbeider så hardt at de sliter seg ut, så mister guttene interessen og dropper ut?

Kanskje kan vi, i stede for å snakke om de mislykkede og de flinke heller snakke om de inkluderte og de ekskluderte. I dagens samfunn er ekskluderings- og inkluderingsmekanismene sterke.

Kompetansen og kunnskapen som kreves for å «få det til» i kunnskapssamfunnet kan være krevende for mange. Særlig om man allerede fra tidlig grunnskole har slitt med utfordringer av ulik art.

Inklusjon krever i dag at en har de «riktige evnene». I dag er nøkkelkompetanser som kommunikative evner, samarbeidsevner og evnen til livslang læring helt grunnleggende for å klare seg i samfunnslivet. Har man i tillegg dårlige lese- og skriveferdigheter kan det å falle utenfor nærmest uunngåelig.

Vi står ovenfor et stort samfunnsproblem som allerede nå koster den enkelte mye lidelse og som ikke er økonomisk bærekraftig for samfunnet. Den enkeltes lidelse kan føre til en håpløshet som kan bli vanskelig for mange å takle.

Satt i en slik situasjon kan depresjonen lett banke på døra og i ytterste konsekvens kan selvmord bli siste utvei fra en håpløs tilværelse.

Derfor har vi som samfunn en plikt til å finne løsninger på denne problematikken. Derfor inviterer jeg til en offentlig idédugnad i aviser, på universiteter, høyskoler, i departementer og i private hjem for å finne løsninger. Kanskje kan også noen av disse unge ekskluderte få en stemme i mediene for selv å kunne fortelle hva de trenger fra oss alle.

Bruk gjerne hashtaggen #inkludermeg

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

Ektepar i Oslo og mannens bror i Fredrikstad er tiltalt for overlagt drap i Pakistan


Statsadvokat Guro Hansson Bull har tatt ut tiltale mot moren (53), faren (67) og onkelen (56) til en ung kvinne som bor i Oslo. Oslokvinnen ble enke etter at hennes ektemann ifølge tiltalen ble skutt og drept i Pakistan natt til 18. mai i fjor, skriver Aftenposten.

Ifølge tiltalen ble den 24 år gamle mannen drept angivelig av sin egen onkel og bror, på grunn av at det unge paret hadde giftet seg mot hennes foreldres vilje.

Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld.
(NTB)

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

Rumenske innbruddstyver kjørte fra Oslo til Otta til de fant et hus med en åpen dør


(Dagbladet): To rumenske menn (28 og 19 år) er siktet for 12 grove boliginnbrudd på Østlandet.

De to ble tatt på fersk gjerning da politiets spanere i mars fulgte etter dem da de kjørte fra Oslo og de nesten 29 milene til Otta i Gudbrandsdalen.

- Det ser ut til at de hadde spesialisert seg på å ta seg inn hos eldre mennesker. De har ofte gått inn der de har funnet en dør som har stått åpen. Da vi fulgte etter dem, virket det som de kjørte helt til de fant et hus hvor døra stod åpen. De kjørte gjennom flere områder på veien og var tydelig på utkikk, sier politioverbetjent Stig Vasbø, leder av Oslo-politiets etterretnings- og vinningsavsnitt som har som mål å etterforske og stoppe mobile vinningskriminelle.

Les også: Politiets egen oversikt – Disse utenlandske bandene herjer i Norge.

Stjal safe

Vasbø sier de to har stjålet smykker, penger og bankkort fra boligene. I sju av tilfellene har de de også fått med seg pinkodene til kortene, slik at de har kunnet ta ut penger.

- Fra en bolig stjal de en safe hvor det var nesten 200 000 kroner, sier Vasbø.

Mennene bodde i Oslo, men alle innbruddene er begått utenfor byen, blant annet i Larvik, Lillehammer, Telemark og Fagernes.

- De har kjørt mye rundt, sier Vasbø.

Dømt i Danmark

De to mennene er tidligere dømt for boliginnbrudd i Danmark. Politiet begynte spaningen på dem etter at politiet kom over dem i Oslo, og så skjønte hva de hadde vært involvert i tidligere.

- De har kynisk gått etter boligene til eldre mennesker. Enkelte av boligeierne har vært hjemme da de kom inn. Da har de sagt «toalett, toalett», før de ganske fort har kommet seg ut, sier Vasbø.

Han anbefaler ingen å gripe inn hvis de oppdager en innbruddstyv hjemme.

- Det er ofte snakk om hardbarkede kriminelle, sier politioverbetjenten.

Eldstemann erkjenner

Den eldste av de to siktede har erkjent straffskyld i avhør. Den andre nekter.

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

Komiker­yndling må forsvare seg mot rasistanklager


(Dagbladet): Med tv-serien «Inside Amy Schumer» på Comedy Central har stand up-komikeren raskt blitt en av USAs mest populære – endog med plass på Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike amerikanerne.

Etter sin takketale på Glamour Awards i starten av måneden har hun fått en høy stjerne blant feminister, og i sommer tar hun et nytt skritt opp karrierestigen med sin første filmhovedrolle i den Judd Apatow-regisserte «Trainwreck».

Men selv Amy Schumer (34) må forsvare seg fra folk som mener hun går over streken.

Blind flekk

Og det er særlig en rekke vitser om den latinamerikanske befolkninga i USA som har fått kommentatorer som Monica Heisey i The Guardian til å hevde at hun har en blind flekk på øyet når det gjelder rasisme:

- Schumers stand-up går regelmessig inn i raseterritoriet på en taktløs måte og uten noe åpenbart poeng. Vitser som «ingenting virker 100 prosent av tida, bortsett fra meksikanere» og mye av hennes dumme partyjente-figur er basert på at hun ligger med fargede. «Jeg pleide å like latinoer, men nå foretrekker jeg samtykkende sex», sier hun i en eldre stand up-rutine, skriver Heisey.

Vil ikke lage trygge vitser

Nå har imidlertid Schumer tatt til motmæle, ved å publisere en lang tekst som bildevedlegg på Twitter. Hovedbudskapet er at som komiker forbeholder hun seg retten med å vitse med det folk måtte le av.

- Du kan kalle det en blind flekk for rasisme, eller latskap, men du tar feil. Det er vitsing og det er morsomt. det vet jeg fordi folk ler av det, skriver hun.

- Jeg kommer ikke til å begynne å vitse med trygt materiale. Ikke engang be meg om det. Jeg elsker det jeg gjør og kommer ikke til å la noen ta det fra meg, skriver Schumer og understreker at hun «elsker alle mennesker» og stiller seg bak kampen for at alle skal behandles likeverdig.

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

Elleve av 14 røde kort har gått til bortelaget


(Dagbladet): Etter nesten halvspilt Tippeliga-sesong, har det totalt blitt utdelt 14 røde kort.

Bare tre av årets røde kort har blitt delt ut til hjemmelagets spillere – altså har hele elleve av kortene gått til det gjestende laget.

I sju av bortekampene hvor det ble delt ut rødt kort, har bortelaget gått av banen med tap.

To av de røde kortene som ble delt ut til hjemmelaget skjedde i kamper hvor hjemmelaget tapte. Den siste endte uavgjort (Frode Kippe i første serierunde mot Start, 1-1).

- Ganske stor forskjell

Terje Hauge, dommersjef i Norges Fotballforbund (NFF), synes forskjellen på hvor mange røde kort som har blitt utdelt til hjemme- og bortelagene er overraskende.

- Ofte er det jo tilfeldigheter. Hjemmelaget er ofte det laget som fører og har mest ballinnehav, mens det ofte er flest gule kort og frispark til bortelaget. Likevel er 3 – 11 en ganske stor forskjell, sier Hauge.

Den tidligere dommeren sier til Dagbladet at slike tall ofte svinger seg fra sesong til sesong, avhengig av spillertypene i Tippeligaen og måten lagene spiller på.

- Enkelte går kanskje igjen på disse statistikkene, men det er ikke noe jeg har analysert.

Skal være rettferdige

I utgangspunktet skal dommerne være nøytrale under kampene, men en ting supportere og bortelag snakker om, er at hjemmelaget har fått flere fordeler enn bortelaget.

- Det skal jo ikke være sånn, og mentalt skal det være 50/50. Men det kan jo slå til bedre for hjemmelaget, sier Hauge.

Dommerne skal være rettferdige, og ifølge sjefen er dette noe de jobber hardt og bevisst med.

- Det skal ikke være noen forskjell på hjemme- og bortelagene, men hjemmesupporterne kan muligens påvirke dommerne mer enn man kanskje er klar over selv. Da blir jo jevnheten fort tre mot elleve som her, sier han.

- Burde vært flere kort

Til sammenligning ble det i hele fjorårssesongen delt ut 14 røde kort, altså det samme som antallet etter 14 serierunder i år.

Likevel mener Hauge det burde vært delt ut flere kort i år – både gule og røde.

- I forrige runde så man at Dusan Cvetinovic (Haugesund) slapp unna med gult kort etter å ha sparket en Mjøndalen-spiller i ryggen, tror du dette var et tegn på hjemmebanefordel?

- Det er vanskelig å si om det var en hjemmebanefordel her, men det skulle jo helt klart ha vært rødt kort i hvert fall, sier Hauge.

Forholder seg til retningslinjene

Svein-Erik Edvartsen har dømt åtte kamper så langt i årets serie, og har delt ut ett av de 14 røde kortene. Han mener ikke det finnes noen hjemmebanefordel – i hvert fall ikke når det gjelder fra dommeravgjørelser.

- Som dommer forholder jeg med til retningslinjene, ikke antall supportere på stadion, sier Edvartsen til Dagbladet.

Dommerne har ifølge ham hatt et stort fokus på å beskytte spillet, dommerne selv og ikke minst spillerne, og at det derfor har blitt 14 røde kort så langt i år.

Samtidig tror Edvartsen at man også vil se et mønster på de røde kortene om man går dypere inn i statistikken.

- Jeg er ganske sikker på at de fleste røde kortene som har blitt gitt er for å frata åpenbar målsjanse eller to gule kort til samme spiller, sier Edvartsen.

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

Hellas’ banker stenger dørene i seks dager


(Dagbladet): Den greske regjeringen bekrefter at landets banker vil holde stengt i seks arbeidsdager fra og med mandag, melder Reuters.

Også minibankene vil stenges, men bare for én dag. Deretter vil det bli innført en uttaksgrense på 60 euro dagen.

Begrensningen gjelder ikke for turister og andre utlendinger. De vil være i stand til å ta ut så mye de ønsker innenfor grensene satt av deres egne banker.

Er du i Hellas? Ta kontakt på telefon 24 00 00 00 eller 2400@dagbladet.no.

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments

Vil stenge alle moskeer som ikke er kontrollert av tunisiske myndigheter


HAMMAM SOUSSE (Dagbladet): – Det er bra for alle at de stenger dem, for de er et arnested for slike angrep. Innen en uke er alle moskeer som ikke er kontrollert av myndighetene stengt, sier Ahmed Jeghan til Dagbladet.

Han står utenfor en av Hamman Sousse sine vakreste moskeer, Hamza-moskeen. Det er en time før byen skal vende hjertet mot Mekka i bønn, og dagen etter tunisiernes hovedreligion ble misbrukt for å rettferdiggjøre drap.

- Angrepet kom som en stor overraskelse på oss. Det er bra at de stenger disse moskeene, det er bra for oss alle, sier Jeghan.

Under statens kontroll

Myndighetene har varslet at de vil stenge 80 moskeer innen de neste to ukene, etter en 23-årig student drepte 38 mennesker i strandparadiset Port el Kantaoui, som ligger rett ved byen Sousse. Terrorgruppa IS hevder de stod bak angrepet.

- Daesh (arabisk navn for IS red.anm.) møtes gjerne i små moskeer. Det er mye at vi har hele 80 ukontrollerte moskeer, sier Jeghan til Dagbladet.

Han fyller snart 50 og har valgt å vie den siste delen av livet sitt til bønn mellom Hamza-moskeens sirlig dekorerte søyler. Deres imam er utvalgt av myndighetene, mye på samme måte som en norsk biskop. Hamza er derfor ikke en av «de ukontrollerte» som myndighetene nå vil stenge.

- Moskeene som opererer utenfor statlig kontroll, sprer gift og vil være stengt innen én uke, opplyste Tunisias statsminister Habib Essid i helga.

- Grunnleggende moderate

Som i Norge er rekrutteringen til IS en konstant bekymring og Tunisia har mistet flere tusen av sine unge til terrorgruppas forvridde ideologi. I dag ble det holdt demonstrasjoner mot terror i både Sousse og Tunis.

- Tunisiere er grunnleggende moderate, og ekstreme krefter har så og si ingen folkelig støtte, sa førsteamanuensis Marit Tjomsland ved Universitetet i Bergen til Dagbladet lørdag.

Før den arabiske våren feide over Nord-Afrika, måtte ikke bare imamene godkjennes av staten, men det måtte også alle taler som skulle holdes i moskeen.

- Imamene velges av regjeringa og ikke hvem som helst kan være imam. Du må være vennlig og ren. Under Ben Ali (president fra 1987 til 2011 red. anm.) kunne imamene kontrolleres. Nå kan de si hva de vil. Men på én betingelse: At det er høflig, logisk og ærlig, sier Jeghan til Dagbladet.  

To terrorangrep

Etter Ben Alis fall under den arabiske våren, var det de religiøse som dannet regjering. Men i fjorårets valg mistet de mye av oppslutningen. Nå er de bare en liten del av en koalisjonsregjering med sekulære.

I det siste har det imidlertid blitt stilt spørsmål ved den nye regjeringens evne til å beskytte landet. Det fordi strandmassakren kom bare måneder etter en massakre på det kjente Bardo-museet i Tunis, hvor 22 mennesker ble drept. De fleste var turister, også der.

Men sammenlignet med terrorgruppa IS’ fotfeste i det krigsherjede nabolandet Libya, har det gått bra med Tunisia etter revolusjonen.

En ny vår

Nå forbereder strandparadiset Port el Kantoui seg på å vende tilbake til hverdagen. På turisthotellene har folk så smått returnert til den organiserte kveldsunderholdningen. Folk våger seg ut i vannet. Imens er det 80 moskeer rundt om i landet som må belage seg på å stenge.

- De ekstreme gruppene fikk veldig fritt spillerom under den religiøse regjeringen. Den nye regjeringen har brukt mye ressurser på å få bukt med problemet, fortalte Tjomsland til Dagbladet.

Monday, June 29th, 2015 Bil No Comments
 

Recent Comments