bilindustrien

(Dagbladet): 09.00 i dag gikk Hellas’ statsminister Alexis Tsipras inn i skjebnemøter med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, sjef i Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde og sjef for den europeiske sentralbanken Mario Daghi.

The Guardian betegner dagen i dag som dommedag for Hellas. Tsipras satt fram til klokka ett i natt i møter sammen med kreditorene, men ingen løsning har foreløpig blitt lagt på bordet.

Uten en løsning før mandag, da Hellas egentlig skal betale 1,6 milliarder euro tilbake på et IMF-lån, står Hellas i fare for å misligholde statsgjelda, forlate eurosamarbeidet og gå ut av EU, som Dagbladet skrev onsdag kveld.

Mandag er også dagen Hellas skal få sin neste planlagte utbetaling på 7,2 milliarder euro fra sine kreditorer, men uten en ny avtale, får ikke Hellas mer penger. Og grekernes statskasse er skrapa.

Gap på 600 millioner

Samtidig foregår det harde forhandlinger om millionbeløpene. Det er forholdet mellom skatteøkninger og budsjettkutt partene er mest uenige om. Mens Hellas heller vil redusere underskuddet i statsbudsjettet ved å øke skattene, vil IMF ha større kutt i Hellas’ budsjetter.
 
Hellas har i møtene sagt at de kan spare 8 milliarder euro, og ikke ei krone mer. Det siste er at kreditorene og det internasjonale pengefondet krevet 8,6 millarder. Grekerne fryktet imidlertid at dette vil øke utover dagen under de tøffe forhandlingene.

Klokka 13.00 i dag, går alle EUs 28 finansministere i et hovedmøte i Brussel. Finansministerne møttes også i går, men avsluttet møtet tidlig, og uttalte klart og tydelig at Hellas’ statsminister Alexis Tsipras måtte komme til enighet med kreditorene EU, IMF og sentralbanken. Det er derfor svært viktig at Tsipras klarer å forhandle med kreditorene.

- Absurde krav

Det virker imidlertid ikke å være lett for den venstreradikale greske regjeringen. Tsipras kom i går med en tirade mot kreditorene, og skrev på Twitter at kreditorene «enten ikke ønsker en avtale eller at de arbeider for visse interesser i Hellas».

Regjeringen angrep også de nye kravene som «absurde» og at de helt klart ville føre til «dommedag» i Hellas. Pralamentarisk talsmann i Syriza, Nikos Filis, sier Hellas føler seg utpresset.

- Kreditorenes krav om utarmende krav viser at utpressingen av Hellas er i ferd med å nå et klimaks, sier han ifølge Telegraph.

Storavisa Financial Times kommer i dag med sterk kritikk til Hellas’ statsminister. Syriza er i utgangspunktet euroskeptiske og partiets spekulasjoner om at EU forsøker å ta fra dem makten, skaper motbølger.

- Alexis Tsiprar har feilet. En svak hånd har blitt enda svakere og Hellas er blitt enda svakere enn før. Fem måneder med forhandlinger har ikke ført til noe som kan matche den radikale retorikken som sørget for at han og partiet kom til makta, skriver historieprofessor vec Universitetet i Columbia, Mark Mazover, i Financial Times.

Dagbladet skrev i går kveld «Fem grunner til at Grexit kan bli farlig». Blant annet fryktet norske økonomer eurokollaps, at Hellas skal søke mot Russland og Kina og en flyktningstrøm som følge av oppløsning av Dublin-avtalen.

(Dagbladet): Det populære utfartsmålet og naturreservatet Østensjøvannet i Oslo er rammet av vasspest, noe som kan være en trussel mot resten av livet i sjøen.

- Det er ingen ønskelig situasjon. Samtidig er det ikke så mye man får gjort med det på kort sikt. Det kan være mulig å redusere problemet med å ta ut noe, og vi har søkt om statlige midler til å forsøke det, sier Bård Bredesen, naturforvalter i bymiljøetaten i Oslo kommune.

- Blomstrer opp

Vasspest er forbudt å innføre og bruke i Norge, noe som reguleres i den nye forskriften om fremmede organismer som ble vedtatt sist fredag.

Bredesen sier det har vært vasspest i Østensjøvannet i flere tiår, og at den blomstrer opp med ujevne mellomrom.

- Enkelte år er den ikke å se i det hele tatt, mens den andre ganger blomster opp. Det er ikke lett å bli kvitt det sånn uten videre.

Ved vannet er det observert 228 fuglearter og mer enn 20 pattedyrarter, samt salamandre, frosker og firfisler, og Østensjøvannet er et av de viktigste fuglevannene i Norge.

Kan gi oksygenmangel

Det er ufarlig for fuglene i vannet å spise vasspestplantene. Men den kan gi problemer også for dem.

- Det kan bli så mye av den at det blir oksygenmangel i vannet. Det kan bli et problem for fisken som fuglene lever av. Det har vært fiskedød som følge av vasspest der tidligere. Østensjøvannet blir nok ikke ødelagt som fuglevann av dette, men det kan påvirke fuglelivet der, sier Bredesen.

Den nye forskriften regulerer hvordan myndighetene, virksomheter og privatpersoner skal forhindre spredning av uønskede arter. Samtidig er vasspesten blant problemartene Miljødirektoratet har gjort konkrete bekjempelsestiltak mot.

- Vi jobber nå med en handlingsplan for hvordan vi skal håndtere dette problemet på en best mulig måte, sier Esten Ødegaard, prosjektleder i artsseksjonen i Miljødirektoratet.
 
Vasspest kan føre til en total forandring av plantesammensetningen i vann og vassdrag der den etablerer seg. På kort tid kan arten spre seg så mye at den fortrenger andre vannplanter og til slutt nærmest råder grunnen alene, heter det på miljostatus.no.

- Det er dessverre vanskelig å fjerne enkelte fremmede arter helt når de først har etablert seg. Men det er mulig i en del tilfeller , og det er dessuten ofte mulig, og svært viktig,  å lage tiltak for å hindre videre spredning, sier Ødegaard.

Akvarieplante

Han sier en av årsakene til at vasspest har spredt seg sannsynligvis er at folk har helt ut innholdet i akvarier. Det er registrert vasspest i 11 av landets fylker.
 
- Det er en akvarieplante. Folk kan tenke at det er en uskyldig handling å helle det ut, og mange akvarieplanter dør i naturen, men enkelte overlever og kan bli en pest og en plage, sier Ødegaard til Dagbladet.

(Dagbladet): Brann røk ut av 4. runde i cupen i går kveld da Sarpsborg vant 4-1 etter ekstraomganger og straffespark. Men kanskje vel så ille: Antall tilskuere på kampen.

Bare 2100 personer møtte opp på Brann Stadion. Store seksjoner sto tomme, og nå spør Bergensavisen:

- Gir Bergen fullstendig f … i Brann?

Publikum fikk se et hjemmelag som spillemessig ikke var så verst. Men bildet er ikke til å ta feil av: Brann er ikke lenger en maktfaktor – verken i serien eller cupen – og nå er laget i ferd med å miste Bergen. I alle fall hvis vi skal dømme etter gårsdagens kamp.

Litt bedre er det for Erik Huseklepp og co. i Obosligaen. Her har laget et snitt på 10 000 tilskuere.

Så er spørsmålet om Brann klarer å holde på dette. Fansen forlanger opprykk, men foreløpig ligger laget på 7. plass.

Det skal for øvrig sies at hele 4. runde var dårlig besøkt i går. De åtte kampene trakk 18 449 tilskuere. Best var det i Trondheim. Der kom 4641 tilskuere da Rosenborg slo Tromsdalen 7-1.

Slik var tilskuertallene i går:

• Rosenborg-Tromsdalen, 4641
• Kristiansund-Viking, 2673
• Odd-Åsane, 2600
• Molde-Kvik Halden, 2424
• Brann-Sarpsborg, 2100
• Stabæk-Strømmen 5-1, 1890
• Mjøndalen-Hødd, 1313
• Hønefoss-Sandefjord, 808

PS: Alle lagene i Tippeligaen gikk videre.

DEN danske sykkelskandalen viser hvor hjelpeløs internasjonal idrett er mot juks uten å få juridisk støtte fra det vanlige rettsapparatet:

•• En kommisjon fra idretten selv avslører at dansk sykkelsport på elitenivå de siste tiårene har vært et eneste stort dopingrede, men alle de skyldige går fri.

Alt de aktive har innrømmet av nytt juks blir dekket av foreldelsesfristen på åtte år. Den danske sannhetskommisjonen basert på de mistenktes egen vilje til å rydde opp, manglet rettsmidler til å presse de involverte syklistene hardere.

Denne juridiske kraften har bare politiet.

DET er grunnen til at de største dopingavsløringene nå er knyttet til det sivile rettsapparatet. Slik presset amerikanske myndigheter endelig fram nok av sannheten om Lance Armstrongs systematiske juks, på det viset har Italia blitt kvitt ryktet som dopversting og sånn vinner kampen mot usportslig svindel fram i land etter land.

Denne tydelige utviklingen i global idrett er årsaken til at det internasjonale Fotballforbundet (FIFA) under avgående president Sepp Blatter nå er mer presset enn noen gang etter å ha blitt vraket av INTERPOL. Blatters styring av fotballen har provosert politiet. Det stopper den aldrende FIFA-presidentens villeste tanker om å fortsette likevel, og gir sporten et uløselig problem.

FOR tidligere denne måneden tok INTERPOL konsekvensen av sin egen etterforskning av FIFA, og avsluttet med øyeblikkelig virkning en samarbeidsavtale med fotballen om å bekjempe kampfiksing:

- Alle eksterne partnere må dele de fundamentale verdiene til INTERPOL og føye seg etter en alminnelig rettsoppfatning, forklarte INTERPOLs generalsekretær Jürgen Stock dette bruddet.

Stort klarere er det ikke mulig å parkere det nåværende FIFA-regimet. I realiteten kan ikke en global sportsorganisasjon fungere videre etter å ha fått utstedt en slik drepende politiattest.

FOTBALLSPORTEN har investert store ressurser i samarbeidet som ble avsluttet. Bare på noen år har FIFA overført nesten 100 millioner kroner til INTERPOL for å finansiere den verdensomspennende aksjonen mot kampfiksing. Denne “Operasjon Sagan” har foreløpig ført til 8400 arrestasjoner, stengt 3 400 spillebuler, hentet inn over 300 millioner kroner i kontanter og stoppet svart spill med en estimert omsetning på mer enn 40 milliarder kroner.

Nå viser INTERPOL sin mistillit til FIFA ved å betale tilbake flere millioner kroner som politimyndighetene ikke har rukket å bruke til å stoppe kampfiksingen. Det gjelder politiets integritet i påvente av rettsoppgjøret med de internasjonale fotballederne.

TYPISK  nok har allerede INTERPOL funnet seg andre partnere. For en drøy uke siden var Jürgen Stock på den store antigambling konferansen i Oslo og hyllet samarbeidet med den internasjonale olympiske komite (IOC):

- Sammen med IOC skal vi gjenvinne folks tillit til fair play, sa Stock etter at Norge som første nasjon undertegnet Europarådets nye konvensjon mot kampfiksing.

Deretter understreket IOCs etiske sjef Girard Zappeli at det nettopp er støtten fra INTERPOL som gjør det mulig for sporten å sette opp en brannmur rundt rene utøvere og rene idretter.

SÅNN blir spøken som forleden felte FIFAs velformulerte pressetalsmann Walter de Gregorio, mer og mer til virkelig for den idrettsbevegelsen som vil stoppe alt jukset.

Siden du kanskje ikke husker den finten like godt som Sepp Blatter, tar vi reprisen fra talkshowet «Schawinski» på sveitsisk TV der De Gregorio ble bedt om å ta sin beste vits:

- FIFA-presidenten, generalsekretæren og pressetalsmannen sitter i samme bil. Hvem kjører? Jo; politiet!