bilindustrien

Dinside
Ifølge Dagens Næringsliv er Høyre, Frp, Krf og Venstre enige om utforming av framtidens bilavgiftssystem. Dette skal legges fram i revidert nasjonalbudsjett 12. mai.

I 2014 havnet mange lavutslippsbiler på taperlisten, og i statsbudsjettet for 2015 var det mange som savnet nye ordninger for hybridbiler.

I går presenterte Ola Elvestuen (V), Gjermund Hagesæther (Frp), Hans Olav Syversen (KrF) og Nikolai Astrup (H) et to siders dokument for DN. Denne avtalen danner grunnlaget for bilavgiftene for mange år framover.

- Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark, ifølge en pressemelding som ble sendt ut seint i går kveld.

Hagesæther uttaler til avisen at bilavgiftene totalt sett vil gå ned når endringene skal fases gradvis inn fra 2016.

Solvik-Olsen: Snart kan veteranbileiere og bobilfolket juble

Her er endringene:

Engangsavgiften

• Effekt-komponenten fases ut

• Vekt-komponenten reduseres

• CO2-komponenten økes (progressivt)

• Nox-komponenten økes

Senere vil Regjeringen gjøre en vurdering av om ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde skal premieres ytterligere.

Elbiler skal få tilskudd i stedet for momsfritak

• Avgiftsfordelene opprettholdes ut 2017.

• Engangsavgift-fritaket forlenges til 2020.

• Fritak for merverdiavgift erstattes med en tilskuddsordning, som gradvis reduseres med teknologiutviklingen. For dyrere nullutslippsbiler vil tilskuddsordningen trolig ikke kompensere for merverdiavgiften.

• Halv årsavgift fra 2018, full årsavgift fra 2020.

• Halv firmabilbeskatning kan utgå fra 2018.

LES OGSÅ: Elbil-grensen er nådd. Hva nå?

Bompenger og parkering

Ifølge NRK skal fylkeskommunene kunne sette begrensninger for tilgang til kollektivfelt. Fylkeskommunen skal også kunne bestemme om det skal være fritak for parkeringsavgift og bompenger for elbiler og hydrogenbiler.

Gratis ferger skal fortsatt være et nasjonalt anliggende.

Fordel til ladbare

Ifølge DN vil det nye avgiftssystemet favorisere store ladbare hybridmodeller, og på sikt straffe de dyreste elbilmodellene.

Det betyr at en den nye ladbare hybrid-SUVen Volvo XC90 T8 (med 400 hk), som hittil er valgt av 1 av 5 XC90-kunder, vil kunne få et avgiftskutt på 200.000 kroner som følge av bortfall av effekt-komponenten.

Tilfreds

- De viktigste elbilfordelene er fritak for moms og engangsavgift, og vi er glade for at elbilpolitikken står fast til minimum ut 2017, sier Petter Haugneland, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening.

Foreningen er også enig i at bussen skal ha forkjørsrett i kollektivfeltet.

– Når antallet elbiler fører til at bussene blir forsinket, må det innføres lokale tiltak som får bussen fram, sier Haugneland.

Elbilforeningen har tidligere foreslått en rekke tiltak for å bedre trafikkflyten i og rundt kollektivfeltene. Blant annet at kun elbiler med flere enn to personer får tilgang til kollektivfeltet i rushtiden.

- Tiltaket kan bedre situasjonen for bussene og samtidig legge til rette for mer samkjøring, sier Petter Haugneland.

NAF er i stor grad fornøyd med lekkasjene.

- Samlet blir det lavere avgifter på biler. Bilene som slipper ut minst, får mest avgiftslette – og elbilfordelene videreføres. Med dette fortsetter elbilsuksessen i Norge. Det er vi veldig fornøyde med, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF.

Bellona ikke like fornøyd

Bellona-leder Frederic Hauge er derimot kritisk til enkelte av endringene, skriver NTB.

Hauge aksepterer at det etter hvert blir faset inn en årsavgift for elbiler, men er skeptisk til å endre engangsavgiften.

— Det må ikke fases inn noen engangsavgift på elbiler, med mindre det samtidig kommer kraftige avgiftsøkninger på fossilt drivstoff. Dersom differansen blir for liten, klarer vi ikke å nå disse målene, sier Bellona-lederen til nyhetstjenesten.

- Riktig vei

Bilbransjeforeningene jubler over fullt gjennomslag for sine synspunkter.

– Det er viktig å bedre luftkvaliteten i norske byer, men vi trenger tiltak som virker.

– I dag er det mye kunnskapsløshet og symbolpolitikk som preger debatten. Det gir ikke renere luft og vil skade miljøsaken på sikt, sier Erik Andresen i BIL og Egil Steinsland i NBF.
Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

(Dagbladet): I går skrev Nordlys at en mann i 30-årene ble arrestert av politiet i Tromsø etter det som ble omtalt som en «hendelse» i en barnehage i byen.

Yngve Myrvoll, sjef for etterforskningsseksjonen ved Tromsø politistasjon, bekrefter nå overfor Dagbladet at det dreier seg om seksuelle overgrep.

- Av hensyn til etterforskninga kan vi ikke gå ut med detaljer rundt overgrepene. Vi skal avhøre veldig mange i denne saken, men jeg kan bekrefte at vi har stort trykk på saken med mange etterforskere, sier han til Dagbladet.

Mannen i 30-årene ble arrestert i går ettermiddag og er fortsatt i politiets varetekt.

På spørsmål fra Dagbladet om det er slik at overgrepene har blitt gjort i barnehagen med tanke på at politiet går ut med slik informasjon, svarer Myrvoll at «det er mistanke om det, ja».

Han kan også bekrefte at det er igangsatt avhør av den siktede.

(Dagbladet): Lionel Messi hadde løpt desidert minst av de 20 utespillerne i går på stillingen 0-0 etter 75 minutter.  Det så ut som den lille magikeren hadde tatt kvelden etter hvert som det tikket mot full tid.

Men så slo han til i full blomst – og to mål seinere hadde han ydmyket den tyske storheten Bayern München.

Ustoppelig

Hans andre var ren fotballkunst. Først et lekkert rykk, før en kroppsfinte sendte Jerome Boateng på jakt etter pølse og lompe ( med rå løk og sennep, takk).  Messi toppet det hele med å lobbe ballen over mannen som går under tittelen verdens beste keeper – Manuel Neuer.  Med feil fot. (Hvis det er lov å si).

Men det var Boatengs fall som blir husket i dag. Og det tok ikke lang tid før det tok av på internett.

Det er ikke lett å møte verdens beste – i form.

- Når Messi er i det humøret, er han ustoppelig. I kveld viste han sitt enorme talent igjen, sa Pique.

Ikke gitt opp

Bayern har et vanskelig utgangspunkt før returkampen. Men friskt i minnet er nok nedsablingen av Porto.  De har gjort det umulige mulig en gang før:

-  Vi så mot Porto at alt er mulig, men vi møter et helt annet lag denne gangen. Vi så i kveld at vi ikke fikk mange sjanser, men du skal aldri si aldri. Vi må prøve å beholde troen, sa Bayern-målvakt Manuel Neuer til UEFA.

Han før støtte av Thomas Müller:

- Dette blir vanskelig, men vi skal gi alt i returkampen. Men det vil være en sensasjon (om vi klarer det).

(Dagbladet): Homofiles rettigheter står stadig sterkere i USA, men enkelte liker tydeligvis ikke at alle skal behandles likt.

Nebraska-kvinnen Sylvia Driskell (66) har de siste dagene vært et mye omtalt navn i USA, etter at hun saksøkte alle homofile i hele verden. Absolutt alle.

Hun ba en føderal domstol om å avgjøre om homofili er synd eller ikke, skriver blant andre Time.

Driskell beskriver seg selv som «Guds ambassadør», og søksmålet er skrevet for hånd i sirlig løkkeskrift. Hun viser ikke til noen lover som hun mener alle homofile i verden skal dømmes etter, men siterer både «Bibelen» og «Webster’s Dictionary».

- Homofili er synd … og homofile vet det er synd å leve et homoseksuelt liv. Hvorfor ville de ellers gjemme seg i skapet, undrer Driskell seg.

Saken ble videresendt til dommer John Gerrard, som blankt avviste det bisarre søksmålet uten mulighet for å anke.

«Domstolen er ikke et forum for debatt eller diskurs om teologiske spørsmål,» skriver han i et krasst svar ifølge Omaha World-Herald.

Det snodige søksmålet har likevel allerede rukket å få bred oppmerksomhet både i USA og resten av verden. Blant homofile aktivister blir det møtt med hoderisting, og en solid dose sarkasme.

- Brian og jeg vil likvidere aktivitetene våre,og forberede oss på et visst tap. Vi forventer at erstatningen til denne kvinnen oss våre siste øre. I mellomtida er frykten vår så stor at vi har sluttet å være homoseksuelle, skriver skribenten Steven Payne i Daily Kos.

Har du tips, bilder, video eller innspill? Last opp videoen din til DBTV-desken, send SMS/MMS til 2400 eller skriv til oss på 2400@dagbladet.no. 

(Dagbladet): Nordre Buskerud politidistrikt har siktet en mannlig alternativbehandler i 70-åra, som skal ha tilegnet seg seksuell omgang med mennesker han har behandlet.

Det bekrefter politiadvokat Per Thomas Omholt overfor Dagbladet torsdag formiddag. 

– Vi har i noen uker visst om at en alternativbehandler på Ringerike har brutt praksisen sin for å foreta seksuelle handlinger. I forrige uke aksjonerte vi, og pågrep ham. Flere vitner og fornærmede er avhørt, sier politiadvokaten. 

- Ganske mange mennesker

Han forteller at mannen har behandlet mennesker hovedsakelig på Ringerike, men han skal også ha utført behandlinger i Hallingdal og Gudbrandsdalen. 

- Vi vet en del om de som er misbrukt, men det er ting vi ikke ønsker å gå ut med. Av hensyn til de som har meldt seg, så ønsker vi ikke si noe om hvordan vi fikk vite om saken. Det omfatter ganske mange mennesker, sier han, uten å ville nevne et antall.

- Det er flere en én, og alle er kvinner over 18 år. Det er ikke snakk om barn, sier han.  

Hvordan samarbeider han med politiet? 

- Vi har avhørt ham flere ganger, og han forklarer seg. Vi går ikke inn på hva han forklarer seg om, eller om han har erkjent straffskyld eller ikke, sier politiadvokaten til Dagbladet. 

I campingvogn

Det har foreløpig ikke lyktes Dagbladet å få kontakt med mannens advokat. 

- Nå ønsker vi at folk skal kontakte oss; både de som har blitt behandlet uten å ha blitt seksuelt misbrukt og de som har blitt det, sier han. 

Mannen er siktet for å ha overtrådt straffelovens paragraf 193. 

«Siktede har behandlet folk med ulike former for alternativbehandling og har ikke alltid tatt betaling», heter det i en pressemelding politiet sendte ut torsdag. 

«Han har behandlet mennesker i Ringerike, men skal også ha utført behandlinger i Hallingdal og Gudbrandsdalen, ofte fra en campingvogn når han har reist rundt.»

Politiet vet at siktede har behandlet et stort antall mennesker.

Tips og henvendelser til politiet kan gjøres på telefon: 32 10 32 10.

(Dagbladet): – Vi har ikke hus, vi har ikke mat, det har dødd veldig mange her, sier Shams Ahmed Aldiani (10) til Dagbladet på telefon fra Jemen.

- Jeg er redd. Veldig, veldig redd.

10-åringen er datteren til den jemenittiske journalisten Ahmed Aldiani (44), som i Norge er kjent som en bidragsyter i Martine-saken. Han kom til Norge i 2011, og har samarbeidet med Martine Vik Magnussens far Odd Petter, og skrevet artikler om saken.

I fjor fikk Aldiani beskjeden han fryktet: Du skal ut av Norge. Anker, protester, møter og advokathjelp bar ikke frukter – Aldiani, hans kone og deres fire barn ble kastet ut av Norge og sendt til Jemen. Da han kom til Jemen ble han arrestert.

1200 drept

Nå herjer det full borgerkrig i landet – som fra før er kjent som basen til AQAP, den kanskje mest aktive fraksjonen i al-Qaida.

Presidenten ble fordrevet fra landet, og Houthi-opprørere har tatt kontroll over både hovedstaden Sanaa og andre viktige områder. Den shiamuslimske militsen skal ønske å innføre religiøse lover i landet, og påstås av den jemenittiske regjeringen å ha støtte fra Iran. En rekke andre militsgrupper er også aktive.

En koalisjon ledet av Saudi-Arabia bestemte seg i mars seg for å knuse militsen, og bakkestyrker har nå så smått begynt å innta landet etter et massivt, langvarig bomberegn. Bombeangrepene har i altfor stor grad slått helt feil ut, og en rekke sivile mål er blitt angrepet.

På halvannen måned er minst 1200 mennesker drept.

Krise

Samtidig har hjelpeorganisasjoner gjentatte ganger advart om at krigen har utløst en større humanitær krise. Ødeleggelsen av infrastruktur får enorme konsekvenser for befolkningen. Hjelpeorganisasjonene Leger uten grenser og Røde Kors beskriver den humanitære situasjonen i Jemen som katastrofal, ifølge NTB.

Flyplasser, havner, broer og veier er ødelagt, i tillegg til at forskjellige bevæpnede grupper har satt opp en rekke kontrollposter.

Blant byene som er blitt utsatt for et voldsomt bomberegn er Aden, sør i landet, Jemens nest største by.

Det er i denne byen familien Aldiani har sine røtter og oppholder seg.

Drept på gata

- Det går ikke bra med verken oss eller vennene våre, sier Shams Aldiani.

I forrige uke fikk Shams krigshelvetet helt tett på kroppen. Da mistet hun bestevenninna si.

- Hun skulle gå til butikken, men ble drept på veien. Det var en skarpskytter som drepte henne, sier 10-åringen.

- Jeg får ikke sove. Jeg ser henne for meg når jeg sover. Jeg bare ligger og griner i senga. Hver natt når jeg sover, så ser jeg henne for meg.

Nå ber 10-åringen desperat om hjelp.

Livredd

- Vi sitter i huset vårt hele dagen. Vi har ikke mat, vi har ikke klær eller møbler.

Shams snakker godt norsk, og har gått på skole i Norge. Det har hun ikke mulighet i sitt nye land. Mens Dagbladet snakker med 10-åringen høres det to ganger en voldsom støy i røret: Stridshelikoptere flyr over huset der familien skjuler seg.

- Sånn er det hele dagen, sier Shams.

- Jeg vil bare gå på skolen, men det får jeg ikke gjort her.

Stoppet

Nå har UNE stanset alle tvangsreturer til Jemen. I juli i fjor opplyste UNE at sikkerhetssituasjonen i Jemen da var tilfredsstillende.

- Etter en konkret vurdering har vi ikke funnet at han risikerer forfølgelse eller andre overgrep ved retur til Jemen, skrev nemndleder Stine Alræk Iversen i UNE i en e-post til Dagbladet.

- Sikkerhetssituasjonen i Jemen er sentral del av vurderingen i vedtaket, i tillegg til de individuelle anførslene. UNE følger sikkerhetssituasjonen i Jemen nøye. Den nåværende sikkerhetssituasjonen tilsier etter UNEs vurdering ikke et generelt vern mot retur for alle asylsøkere fra Jemen.

I sakspapirene går det også fram at UNE og Aldiani er uenige om elementer av hans forklaring, og at UNE mener at de ikke kan slå fast at det vil være best for barna å bo i Norge.

(Dagbladet): Det er få ting ved New York City som er mer kjent enn ikoniske Times Square og de enorme lysende reklameskiltene som opptar både plassen og oppmerksomheten til de som farer gjennom landemerket.

At de opptar så mye oppmerksomhet som de gjør, er imidlertid et problem, mener USAs myndigheter, og det særlig for sjåfører.

Nå krever de at verdensmetropolen tar skiltene ned av hensyn til nettopp trafikken og sjåfører.

Det melder Business Insider.

For store

Skiltene skal ifølge nyhetsnettstedet ikke være i tråd med veibestemmelsene som regulerer størrelsen på skilter langs veien. Og skiltene på Times Square, er for store.

De lokale myndighetene i New York sier på sin side at de ikke kommer til å ta ned skiltene og argumenterer med at de er noe av det som gjør Times Square til et yndet turistmål.

Ifølge Business Insider skal over 50 millioner mennesker passere gjennom Times Square hvert år, og reklameskiltene skal generere over 23 millioner dollar i reklameinntekter, rundt 180 millioner norske kroner.

Vil holde tilbake 700 mill.

Det er imidlertid småpenger i forhold til det de sentrale myndighetene i USA truer med å holde tilbake av overføringer hvis skiltene ikke blir tatt ned.

Ifølge Business Insider truer staten med å holde tilbake 700 millioner kroner øremerket veivedlikehold- og bygging hvis kravene deres ikke blir møtt.

Lokale myndigheter i New York City skal være i kontakt med landets sentrale myndigheter om saken, og jobber ifølge Business Insider med en løsning.

Hva den blir, får tiden vise.

(Dagbladet): I morgen går det britiske folk til urnene. De siste dagene og ukene har partilederne reist land og strand rundt i Storbritannia for å sanke stemmer.

Og det er ikke uten grunn at De konsevatives leder David Cameron og Labour-leder Ed Miliband desperat prøver å overbevise enhver stemmeberettiget om å bruke den på dem.

Det ligger nemlig an til å bli dødt løp mellom Storbritannias to største partier. På TNS’ måling fra i dag får De konservative en oppslutning på 33 prosent mens Labour får 32.  I YouGovs måling ligger begge partiene på 34 prosents oppslutning hver.

- Aldri sett før

Storbritannia-ekspert og førstelektor ved Universitetet i Agder, Jan Erik Mustad, er i London for å følge valget. Mustad sier spenningen i hovedstaden er til å ta og føle på.

- Denne usikkerheten som råder har vi aldri opplevd før. Det er en veldig usikker stemning i forkant av valget. Jeg begynte å kommentere valg i Storbritannia i 1997, og siden da har det vært veldig forutsigbart, sier Mustad.

Den siste tellinga på antall seter i Underhuset basert på meningsmålingene, viser at De konservative sitter med 281, mens Labour har 271. Det gir i såfall første stikk til sittende statsminister David Cameron. Det å danne en regjering i Storbritannia er imidlertid ingen dans på roser, selv om du er største parti.

- Jeg tror De konservative får flest seter, og at Cameron får mulighet til å danne regjering igjen. Miliband kan også bli statsminister, hvis ikke De konservatives nåværende samarbeidspartner Liberaldemokratene har nok seter til å danne et flertall eller habilt mindretall med De konservative, går ballen videre til Miliband, forklarer Mustad.

BBC påpeker at både mediene, politikere og analysebyrået sliter med å tyde meningsmålingene, noe som gjør at mange forsøker å spå hva som skjer ved et resultat uten mindretall. Både David Cameron og Ed Miliband har oppfordret britene til å komme seg opp av sofaen og stemme.

Mustad forklarer det slik:

- Begge to har spilt på at det er det viktigste valget denne generasjonen deltar i. Det er både retorikk og et element av sannhet i det. Oppslutningen ved sist valg var på rundt 65 prosent. Jo flere som stemmer, jo mer i retning av De konservative og Labour går det, fordi folk velger trygt når de først kommer til urnene. Det er mange som sitter på gjerdet, og hvis de velger å stemme, er det større sannsynlighet for at de stemmer på de tradisjonelle partiene, sier han.

Kan endre valgsystemet

Ved forrige parlamentsvalg, sikret Liberaldemokratene seg 23 prosent av stemmene, og dermed 56 seter i Underhuset. Dermed inngikk de også i en koalisjonsregjering med De konservative, og partilederen Nick Clegg ble visestatsminister.

Storbritannia er imidlertid tradisjonelt et topartisystem, som med tida har fått flere mindre partier.

- Valgsystemet i dag diskriminerer de mindre partiene, og har diskriminert Liberaldemokratene i årevis. I år kan for eksempel Uavhengighetspartiet UKIP ende på en oppslutning på 15-16 prosentpoeng, men bare får to eller tre kandidater inn i Underhuset, sier Mustad.

Mustad åpner for at valgsystemet kan endres etter årets valg, et endringsforslag som ble forkastet i 2011.

Det er blitt åpnet for at Labour kan inngå et samarbeid med Scottish National Party og deres populære leder Nicola Sturgeon.

Liberaldemokratenes leder Nick Clegg kom som et politisk stjerneskudd i 2010 og sjokkerte alle. I år har imidlertid meningsmålingen sett langt dystrere ut, og det har vært sannsynlig at Clegg kunne miste plassen sin i valgkretsen Sheffield Hallam. De konservative har imidlertid satt igang en storstilt redningsaksjon for at Clegg skal få beholde plassen sin, og har bedt tilhengere om å stemme taktisk.

- For at De konservative kan samarbeide med Liberaldemokratene, er de avhengig av at Clegg beholder setet sitt. Clegg er den som er nærmest koalisjonen, mens store deler av partiet lener mot venstre. Det er veldig mye taktikker i stemmegivningen, forklarer Mustad.

Uansett vil det bli spenning til siste slutt i valget i Storbritannia, og et svar får vi nok ikke før stemmene er talt opp fredag morgen.

(Dagbladet): I disse dager er turstier og treningsstudioer breddfulle av unge og gamle nordmenn som skal få kroppen i presentabel skikk til sommervarmen kommer for alvor.

Det kan derimot se ut til at den norske befolkningen vil få stadig større problemer med å holde sommerkroppen ved like.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at innen 2030 vil så mange som 76 prosent av den mannlige norske befolkningen være klassifisert som overvektige eller med fedmeproblemer. 

Klar trend

Tallene, som i beste fall er bekymringsverdige, blir lagt presentert på Den europeiske fedmekongressen i Praha, som startet i dag.

Definisjonen på hvorvidt en person er overvektig, regnes ut av en formel som dekker vekt og høyde. Denne gir et tall, en BMI, og dersom dette tallet er mellom 25 og 29,9 blir man klassifisert som overvektig. 

BMI mellom 30 og 40 kommer i kategorien «fedme», over 40 er «sykelig fedme».

Ifølge den engelske avisa The Guardian er det mange andre land som også sliter med økende fedme i befolkningen. Noen av disse er Hellas, Spania, Østerrike, Tsjekkia og Sverige.

11.-plass

Forskerne som har satt sammen WHO-rapporten sier også at det ikke ser ut til at økningen i overvektige kommer til å flate ut.

- Selv om dette bare er en foreløpig undersøkelse, og at tallene dermed må tas med en liten klype salt, kommer den med to klare beskjeder. For det første at landene må gjøre data lettere tilgjengelig for oss, og for det andre at det må gjøres langt mer for å bekjempe fedme, sier João Breda ved WHOs kontor i København.

Norge er likevel ikke spådd å være verst i klassen. Der troner Usbekistan hvor det er ventet at så mange som 90 prosent av den mannlige befolkningen vil være overvektige. Hakk i hæl følger Irland, Island, Latvia, Malta, Estland, Spania, Tsjekkia, Polen, Hellas og så Norge på en 11.-plass.

Det ser derimot ut til at norske kvinner kommer til å klare seg noe bedre.

I Belgia er det ventet at 89 prosent av kvinnene vil være overvektige, mens Bulgaria, Irland, Østerrike, Island, Latvia og Tyrkia følger på de neste bunnplassene. Norge er ikke på «bunn 15».

Samme som i 2008

Professor Kristian Midthjell, som har ledet den mest omfattende helseundersøkelsen noen gang i Norge, er ikke overrasket over de nye fedmetallene.

- Overvekt- og fedmeprosenten på 76 for menn er den samme vi registrerte i den store Nord-Trøndelag-undersøkelsen mellom 2006 og 2008, sier Midthjell til Dagbladet.

Han tar et par forbehold i den direkte sammenligningen med de sju år gamle tallene fra Nord-Trøndelag og de ferske fra WHO.
WHO-tallene, slik han har sett dem, har ingen differensiering i alder. Professor Midthjells erfaring er at overvekt først blir markant i aldersgrupper over 20 år.

Og det går ikke klart fram om de som er med i undersøkelsen kloden rundt, har oppgitt tallene selv eller om de er målt og veiet.

- I Nord-Trøndelag ble alle målt og veiet. Da blir tallene korrekte. Andre undersøkelser er basert på hva folk selv opplyser. Da blir gjerne tallene for «snille», understreker Midthjell.

Vekt mot høyde

Som eksempel på hvordan BMI-indeksen slår ut, regner NTNU-professoren ut disse kilo-eksemplene for en mann på 181 centimeter:

• Fra 25, overvekt: 81,9 kilo

• Fra 30, fedme: 97,2 kilo

• Fra 40, sykelig fedme: 144,8 kilo

- Faren for diabetes 2 og andre sykdomsplager øker med overvekt. Tallene fra Nord-Trøndelag, som skal være representative for en tradisjonell norsk befolkning, viser likevel at det er «veldig liten» helserisiko på 27 i BMI, som er midt på skalaen for overvekt, sier Midthjell.

Diskutabel BMI

Han peker på at det er en faglig diskusjon om det er riktig å bruke den samme BMI-skalaen til å sammenligne vekt og helse over hele kloden.

- Med trening og bedre kosthold vil en svært overvektig person på våre breddegrader raskt forbedre seg på BMI-indeksen. Derimot vil en person som bare er litt overvektig stå på stedet hvil på denne statistikken med trening og sunnere kost. De går ikke så mye ned i vekt, men muskler erstatter fett. Og det er jo bra, påpeker professor Kristian Midthjell ved NTNU.