bilindustrien

(Dagbladet): I dag møtes partiene på Stortinget for å drøfte muligheten for et kompromissforslag om situasjonen i Syria og i Middelhavet.

SV-leder Audun Lysbakken er klar på at et eventuelt stortingsflertall for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger må få reelle følger.

- Jeg forventer at Venstre og KrF er mer opptatt av flyktningene fra Syria enn det politiske forholdet til Frp, men dette blir en viktig politisk test, sier Audun Lysbakken på vei inn til møtet.

- Viktigere enn spillet

Han håper regjeringspartiene vil være villige til å diskutere alle alternativer med opposisjonen.

- Mitt klare utgangspunkt er at om det er flertall for 10 000 flyktninger, må det flertallet brukes. Hvis det er et flertall for 10 000 flyktninger, ser jeg ingen grunn til at Frp skal få diktere et langt lavere tall, men da er det selvfølgelig opp til partiene å klare og holde sammen og sette flyktningene over det politiske spillet her på Stortinget, sier Lysbakken.

Nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, sier spørsmålet først og fremst er om det er mulig å få til en bredere enighet om hva som skal være Norges bidrag inn i det han beskriver som «flere veldig alvorlige situasjoner».

- Så vil dette nødvendigvis også henge sammen med hva som skjer i forbindelse med revidert budsjett, sier han.

- Det viktigste er situasjonen i seg selv, og hva som skal være Norges bidrag. 10 000 syriske flyktninger til Norge er ett bidrag over en toårsperiode, men nå skal vi snakke med alle partiene, og så må vi se om det er mulig å finne en bredere enighet som kan stå seg over tid.

- Norge må bidra

- Hvor viktig er et høyt antall for dere?

- Det som er viktig, er jo for de dette gjelder. FN påpeker også at det er mangel på nasjoner som er villige til å ta unna og bosette syriske flyktninger, og det er klart at Norge også må bidra her.

Det var Arbeiderpartiets landsmøtevedtak som virkelig satte spørsmålet om antall syriske kvoteflyktninger på dagsordenen, men partileder Jonas Gahr Støre er aller mest opptatt av å få til et bredt flertall på Stortinget.

- Nå får vi høre hva som er stemningen rundt bordet. Vi har et landsmøte som er klart på at vi kan klare 12 flyktninger per kommune i to år, men vi ønsker å få til en bred løsning i Stortinget, sier han.

- Vi tror at dette er mye bedre å gjennomføre som politikk om hele Stortinget står bak, og da får vi lytte til hva andre sier.

- Så du er ikke sikker på at dere kommer til å stå på 10 000 flyktninger gjennom hele møtet?

- Landsmøtevedtaket vårt er helt klart, og det er det jeg har med meg inn, sier Støre.

(Dagbladet): Russland går nye veier for å ruste forsvaret sitt: Nå gjør de det som skal være en lydløs ubåt, klar for havet. 

Det var på lørdag at fartøyet – en del av det såkalte Project 636.3 – ble presentert i St. Petersburg i Russland. Av NATO blir ubåten kalt et svart hull, fordi den vil være nærmest umulig å fange opp via lyd i sjøen, skriver The National Interest.

- Relativt begrep

Det diesel-elektriske fartøyet går under navnet Krasnodar, og kanskje ikke overraskende kaller utviklerne den for verdens mest lydløse ubåt.

- «Lydløs» er et relativt begrep. Ingen ubåt er 100 prosent lydløs, men det er veldig viktig å ikke bli oppdaget av motparten, så alle ubåtdesignere gjør sitt ytterste for å begrense støy fra ubåten, sier Steinar Høybråten ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til Dagbladet. 

- Ubåten som oppdages sist, vinner krigen, om du vil, legger han til. 

Han kjenner ikke den aktuelle ubåten, og vil derfor ikke kommentere den spesifikt. Ifølge Business Insider er ubåten, som inngår i Varshavyanka-ubåtklassen, så godt som umulig å høre under vann – selv om det sies at den ikke klarer å være like langt under vann som en såkalt atomubåt. 

Base i Novorossiysk

Ubåten er den andre av i alt seks planlagte fartøy som skal inngå i den russiske marinens Svartehavsflåte, skriver Russia Today. fartøyet skal stå klare innen slutten av 2016. 

Tirsdag forrige uke avfyrte Finland varselbomber mot en ubåt utenfor Helsinki. Det er ikke bekreftet at fartøyet var russisk, men ryktene sier så. 

LES OGSÅ: Kommentar: Ny ubåtjakt er enda et finsk NATO-argument.

Ifølge russiske medier vil ubåtene, i alt seks fartøy, ha sin base i Novorossiysk i Russland.

(Dagbladet): Forrige tirsdag ble Andrew Chan og åtte andre henrettet for narkotikaforbrytelser.

Chen var én av to australiere som ble ilagt dødsstraff.

Dokumenterte livet i fengsel

I 2005 ble de arrestert for å planlegge narkotikasmugling. Begge to var medlemmer av smuglergruppen «Bali Nine».

Siden i fjor har filmskaper Malinda Rutter dokumentert Chans liv i fengsel.

Se et utdrag fra dokumentaren i videoen øverst i saken.

I februar kunne hun presentere dokumentaren «Dear Me – Dangers of Drugs». Etter henrettelsen av Chan har klipp gått verden rundt.

«Jeg vil fortelle om farene»

Det aller mest omtalte viser et brev Chan har skrevet i håp om å kunne advare unge mot å gjøre det samme som ham.

«Grunnen til at jeg skriver dette brevet til dere, er for å fortelle dere om farene ved narkotika og hvilken effekt det kan ha på deg og dem rundt deg.», leser Chans stemme.

Videre skriver han at «om han hadde tenkt gjennom ting før han gjorde dem, ville han ikke sittet der han gjør i dag.»

- Klemte alle vaktene på vei ut

Rutter har selv omtalt dokumentaren som Chans «arv».

Brevet, som Andrew Chan skrev mens han satt i fengsel, ble offentliggjort i håp om å kunne advare unge om å gjøre det samme.

Han skal ha sagt til Rutter at dersom dokumentaren kunne redde bare én person fra narkotika, var det verdt det, skriver 9NEWS.

Forrige uke snakket Michael Chan, Andrews bror, med flere australske medier.

- Jeg vet at han ga en klem til alle vaktene før han ble ført ut på marken. Flere av dem sa unnskyld, fortalte broren.

En av verdens strengeste lover

Ifølge The Independent har Rutter forsøkt å forklare hvordan sosial utfrysning og en vanskelig oppvekst drev Chan inn i narkotikamiljøet.

Indonesia har en av verdens strengeste narkotikalover. Etter fem år uten henrettelser av narkodømte, gjenninnførte de dødsstraff i 2013.

Henrettelsen av Chan og de åtte andre ble gjennomført på tross av store internasjonale protester. Både Australia, EU og Frankrike gikk sammen om en felles appell i et forsøk på å stanse henrettelsene.

(Dagbladet): Natt til tirsdag skal det ifølge det amerikanske jordskjelvsenteret USGS ha vært et jordskjelv i Papaa Ny-Guinea, nord for Australia.

Episenteret for skjelvet skal ifølge USGS ha vært på øya New Britain.

Det er foreløpig uvisst om skjelvet kan resultere i en tsunami.

Dagbladet oppdaterer saken.

(Dagbladet): – Jeg tenker man skal være forsiktig med å le av dette, men det er vanskelig å la vær, sier Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT Norge, til Dagbladet. 

Åtte prosent av det totale strømforbruket i Storbritannia, går til Internett. I helga skrev Sunday Times at en akademiker anslår at man i åra som kommer måtte rasjonere internettbruken, slik at du og jeg får tidsbegrensninger på nett.

- Bare for oppmerksomhet

Hvor mye tid vi får, kommer an på hvor mye vi betaler, mener akademikeren Andrew Ellis ved Aston University, som ble sitert av medier over hele Storbritannia i helga.

- Jeg tenker at dette er et utsagn for å få oppmerksomhet. Bare tøv. Kanskje er det for å få økt oppmerksomhet rundt strømbruken vår, eller så er det en journalist som har vært overivrig i tolkningen av en rapport eller sitatene hans, sier Waterhouse til Dagbladet.

Men akademiker-Ellis ser ikke ut til å fleipe. 

The Telegraph skriver at etterspørselen dobles hvert fjerde år, og at strømmen slukes av blant annet videosurfing på smarttelefoner, bærbare maskiner og TV-er. 

- Internett bruker allerede minst åtte prosent av Storbritannias totalforbruk av strøm – like mye som tre kjernekraftverk – og etterspørselen øker, sier Ellis til Sunday Times. 

- Det vokser så raskt at vi i teorien kan bruke all strømmen i Storbritannia innen 2035. Vi har ikke mulighet til å lage all den ekstra strømmen, så vi må redusere tilgangen – kanskje ved å måle brukerne slik at de betaler for det de bruker, sier han. 

- Overhode ikke

IT-sjefen sier det høres ut som akademikeren har funnet opp et tullete matteregnestykke, og mener det ikke henger på greip. 

Så dette er ikke noe vi trenger å bekymre oss for, heller ikke her i Norge?

- Overhode ikke. Hadde det vært reelt, ville svaret selvsagt vært å sikre tilgang til mer strøm. Vi vet samtidig at enhetene vi bruker i dag, bruker stadig mindre strøm. Hadde det vært noe realisme i utsagnene hans, ville man likevel ikke klare å løse problemet med å rasjonere internettbruken, som handler om deltakelse i samfunnet. 

- Det er mye annet man heller kunne rasjonert andre steder først, sier han. 

- Ikke bekymret

Waterhouse i IKT Norge mener det ikke er grunn til bekymring. Faktisk blir han oppgitt, når han hører om utsagnene til akademikeren, som skal diskuteres under et stort møte i det æreverdige vitenskapssamfunnet The Royal Society i London denne uka.

Ifølge The Telegraph, skal akademikerne diskutere det som omtales som «en potensielt katastrofal kapasitetknekk». 

- De eneste forskjellene i internettbruken vår i 2035, kommer til å være av samme sjanger som forskjellen fra hvordan vi brukte nettet for 20 år siden, til nå. Men jeg er ikke bekymret. Jeg tror vi skal være trygge på at det vil bli utviklet flere og flere produkter som baserer seg på fornybar energi, utstyr som lager sin egen energi. Det går riktig vei, sier han.

Andrew Lord i britiske BT-gruppen, sier seg enig i akademiker-Ellis sine utsagt om rasjonering. 

- Dette er første gang vi har måttet bekymre oss om at optiske fiberkabler faktisk fylles opp. Vi kunne ekspandert nettverket ved å legge flere kabler, men økonomien går ikke opp, og det kan øke strømforbruket, sier han til Telegraph.