bilindustrien

(Dagbladet): Videoklippet av mora som finner sønnen blant bråkmakerne er omtalt over store deler av verden etter at hun tok tak i sønnen og ga tydelig beskjed om hva hun mente om tenåringens bidrag i opptøyene i Baltimore.

Nå står kvinnen – Toya Graham – fram og snakker ut i et intervju med CBS News.

- Jeg fikk øyekontakt og tenkte ikke på kameraene og sånn, sier Graham til tv-kanalen.

- Han er min eneste sønn. Jeg ønsker ikke at han skal bli en ny Freddie Gray, sier kvinnen.

Videobildene av Toya Graham ble hyllet over hele verden tirsdag i forsøket på å roe opprørerne.

- På det tidspunktet mistet jeg det fullstendig.. Jeg var sjokkert, jeg var sint. Du ønsker ikke å se barnet ditt gjøre sånt, sier Graham.

Sønnen omtaltes som Michael (16) og mor Toya er en alenemor med seks barn, ifølge CBS News.

«Årets mor»?

Videoen viser hvordan hun oppdager sønnen sin som gjør opprør og kaster stein mot politiet. Det faller ikke i veldig god jord hos mor som tar saken i egne hender.

Med bare nevene går hun løs på sønnen som har på seg en finnlandshette for å dekke ansiktet. Konfrontasjonen varer ikke lenge, men den ser så absolutt ut til å skremme gutten på bedre tanker.

Slag haglet mot hodet på tenåringen, og etter å ha dratt masken av ham forlater de stedet.

Om øyeblikket da hun plutselig så sønnen, forteller Toya Graham:

- Han skjønte med en gang at han var i trøbbel, sier kvinnen.

Dagbladet er på plass i Baltimore og følger utviklingen videre. Pastor Jamal Bryant holdt minneordet i begravelsen til Gray i går:

- Vi må finne hun mora. Hun fortjener Nobels fredspris, sier Bryant til Dagbladet.

Ikke overraskende har videoen tatt fyr i sosiale medier, og en rekke Twitter-brukere har tatt til ordet for at denne dama så definitivt skal ha tittelen «årets mor». Aviser og nettsteder over hele verden har vist klippet av Toya Graham og sønnen.

Opptøyene i Baltimore fortsetter i natt. Bråket oppsto rett etter begravelsen til Freddie Gray (25) mandag. Gray omkom etter en pågripelse for ei drøy uke siden.

BALTIMORE (Dagbladet): Baltimore opplevde natt til tirsdag de verste opptøyene siden raseopptøyene på 1960-tallet. Det ble utløst etter at Freddie Gray (25) brakk ryggen og døde etter å ha blitt arrestert av politiet.

Opptøyene skjedde etter at Gray ble begravet mandag, og i dag er stemningen i gatene både anspent og trist i den amerikanske storbyen. Utbrente biler og plyndrete butikklokaler vitner om nattens herjinger  hvor 15 politimenn ble skadd og 202 demonstranter ble arrestert. 144 kjøretøyer og 19 bygninger ble satt i brann.

-  Dette har gjort en svært vanskelig tid enda vanskeligere for dem. De er veldig opprørte over at navnet hans nå blir assosiert med dette. På forhånd hadde de bedt om at det ikke var noen protester, sier pastor Jamal Bryant til Dagbladet.

Han holdt minneordet i begravelsen til Gray og legger ikke skjul på at han er rasende, og at familien til Gray er rystet over opptøyene.

Anspent og trist

Tirsdag er skolene i Baltimore stengt, og det er portforbud i byen fra klokka 22. I gatene er det tirsdag ettermiddag lokal tid fortsatt flere sinte unge menn i gatene. Flere ser ut til å gjøre seg klare til nye protester. En mann går forbi med skuddsikker vest, en annen går og bærer på en diger ropert. En tredje eldre mann går forbi og spiller en sørgmodig melodi på saksofon.

Det går også rykter om at organiserte gjenger planlegger nye framstøt natt til onsdag, noe som blant annet førte til at offentlige bygninger ble stengt. Nå er Nasjonalgarden og 5000 politimenn kalt inn for å holde kontroll i gatene, mens en rekke helikoptere svirrer over området.

Opptøyene kommer etter at USA har opplevd voldsomme demonstrasjoner det siste året etter at de afroamerikanske mennene Michael Brown i Ferguson, Eric Garner i New York og Walter Scott i North Charleston ble drept da politiet forsøkte å pågripe dem.

- Vårt korstog

Samtidig var Dagbladet med da pastor Bryant tok med seg noen titalls menn fra lokalsamfunnet for å rydde opp i byen igjen. Ikledd en genser med tigermotiv, sko med nagler og arbeidshansker er han klar til å bidra.

- Dette er vårt korstog for å gjenoppbygge Baltimore, sier Bryant til Dagbladet.

Før de går til et av åstedene for de kraftigste av nattens sammenstøt, møtes de utenfor kirken der begravelsen for Gray foregikk. De tar hverandre i hendene og ber.

- Vi har et ansvar for for å rydde opp i samfunnet vårt, og vi har fått med skoleelever. Sammen har vi et ansvar for å vise et annet bilde av svarte menn, som ikke plyndrer og opptrer med vold, men som føler et ansvar for lokalsamfunnet, sier Bryant.

Siden opptøyene oppsto har en video av ei mor som finner tenåringssønnen sin blant de voldelige demonstrantene, gått verden rundt. På videoen klapper hun til ham og tvinger ham med seg vekk fra demonstrasjonen.

- Vi må finne hun mora. Hun fortjener Nobels fredspris, sier Bryant.

- Ødelagt forhold

Nå frykter han at de voldelige opptøyene igjen skal ødelegge forholdet mellom politiet og det overveiende afroamerikanske lokalsamfunnet. Før mandagens hendelser, har Bryant og mange andre deltatt i fredelige demonstrasjoner mot politibrutalitet.

- Forholdet mellom lokalsomfunnet og politiet er i utgangspunktet veldig anstrengt her. Derfor har vi protestert fredelig, og jeg tror det har bidratt til noe. Men hendelsene de siste 24 timene har trolig fungert som et alvorlig tilbakeslag, sier Bryant.

Ved siden av ham står Marty Glaze, som forteller at han er født og oppvokst i det fattige nabolaget. Glaze tok initiativ til å rydde opp.

- Jeg vet om alt det positive som finnes i denne byen. Nå må vi hjelpe hverandre til å bygge dette opp igjen. Mye har blitt ødelagt, sier Glaze til Dagbladet og trekker på seg arbeidshanskene.

Obama følger med

Den eksplosive situasjonen i Baltimore har fått USAs president, Barack Obama, til å engasjere seg.

- Det er ingen unnskyldning for den volden vi så i går. Den er kontraproduktiv. Når enkeltpersoner går med brekkjern og begynner å tvinge opp dører for å plyndre, protesterer de ikke. De kommer ikke med en ytring, men de stjeler, sier Obama, ifølge USA Today.

Han mener de voldelige opptøyene er et hinder for det han kaller legitime spørsmål rundt politiets maktbruk.

Over 150 mennesker ble evakuert da det tirsdag brøt ut en heftig brann på en passasjerferje på vei fra Mallorca til Valencia i Spania.

Brannen brøt ut på bildekket på ferja Sorrento en time etter at den gikk ut fra Palma de Mallorca. Alle 156 som var om bord, gikk i livbåtene og ble plukket opp av en annen ferje da det ble klart at det ville ta tid å få kontroll over flammene.

Tre medlemmer av mannskapet som fikk lettere røykskader, ble hentet av helikopter, ifølge rederiet Transmediterranea. De andre ble fraktet inn til Palma.

Bilder i spanske nettaviser viser en tjukk søyle med svart røyk som stiger opp fra skipet og brer seg utover havflaten, mens en side av det hvite skroget under broen er svartbrent.

Ferjas kaptein mente først det ikke ville være nødvendig å evakuere skipet, men ga til slutt ordre om å gå i båtene da brannen ble mer intens, ifølge den spanske kystvakten, som satte inn fire båter og et helikopter i redningsaksjonen.

Havnemyndighetene sier det er fare for at skipet er så utbrent at det kan synke. Det er ikke klart hva årsaken til brannen var.

Ifølge Diario de Mallorca var det passasjerer fra 13 land på skipet, de fleste bosatt på Mallorca.

Den 600 fot lange ferja kan ta 1.000 passasjerer og 150 kjøretøyer. Båten hører til et italiensk selskap, men drives av Transmediterranea som kaller seg Spanias største ferjerederi med 20 ferjer som forbinder Balearene i Middelhavet og Kanariøyene med det spanske fastlandet.

(NTB)

Dagbladet avslørte i går hvordan ekspedisjonssjef Fridtjof Søgård og andre departementstopper hyllet de to personene som sto for den praktiske gjennomføringen av salget av gamle marinefartøy til den nigerianske krigsherren Government «Tompolo» Ekpemupolo.

«Du må gratulere de to utrettelige herrene så mye. Sånne folk trenger Forsvaret», skrev Søgaard i en epost til en underordnet major i departementet, som hadde ansvaret for å følge opp salgene.

- Jeg kommenterer ikke epostutvekslinger fra 2012 – før jeg kom inn i departementet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til Dagbladet.

Henviser

For første gang siden Dagbladet i juni i fjor avslørte fartøysalget, lar forsvarsministeren seg intervjue i detalj om saken. Men det er mye hun ikke vil svare på. Alt det som skjedde før hun trådde over dørstokken til forsvarsministerens kontor henviser hun til sine forgjengere.

- Men du er jo ansvarlig i dag for å rydde opp. Hva vil du gjøre overfor disse personene som har vært kjent med salgsprosessene, og som har visst om at disse båtene skulle til Nigeria? Saken begrenser seg jo ikke til den ene personen som nå er korrupsjonssiktet av Økokrim.

- Som sagt kan jeg ikke kommentere hva enkelte i embetsverket har sagt eller skrevet i 2012. Jeg har ikke detaljkunnskap om hva de visste eller ikke visste. Jeg vet bare om de e-postene dere publiserer i dag og jeg har ingen kommentarer til dem utover at de ble utvekslet i 2012. Det vi har gjort for å rydde opp framover er å sørge for at departementet har styringsdialogen med forsvarssjefen på disse sakene. Hvordan regelverk og rutiner skal følges. Hvordan dialogen mellom forsvarsjefen, dialogen og FLO er og hvordan dialogen med UD er i disse sakene. I tillegg er nå eksportkontrollforskriften endret så man har ikke lenger det rommet for skjønn som man tidligere hadde.

- Hvor høyt opp i departementet går ansvaret?

- Det dere skriver om i dag må dere spørre mine forgjengere om. Dette er epostutvekslinger som går tilbake til 2012 og det kan ikke jeg svare for på noen måte. Men det vil alltid være slik at ansvaret sitter på toppen i et departement. Det gjør det også i denne saken.

Svikt

Søreide sier hun er glad for at Dagbladet avdekket hvor båtene er havnet. Hun omtaler det som «systemfeil».

- For det første synes jeg det Dagbladet har bidratt til å avdekke er viktig. Det har gitt oss innblikk i manglende rutiner, manglende oppfølging av rutiner, og manglende dokumentasjon. Det er systemfeil som vi fra vår side nå forsøker å rette.

- Men hvordan kunne det skje?

- Båtene ble solgt under forutsetning av at de skulle seile under britisk flagg og britisk jurisdiksjon. Så må man jo gå lenger tilbake i tid for å få ytterligere svar og det må jo de som satt ansvarlige på den tida gi svar på. Mitt hovedfokus har vært å rydde opp i det som er påvist av svikt av rutiner. Disse sakene oppsto før min tid, men jeg må håndtere konsekvensene av dem — ikke minst det å finne gode systemer for å jobbe videre, og det gjør vi.

Søreide satte seg i statsrådstolen 16. oktober 2013. Kystvaktfartøyet Titran ble fakturert til megleren 21. november 2013 og båten ble betalt 7. januar 2014. Salgsertifikatet er datert 16. desember 2013, men båten ble solgt uten noen kontrakt og ikke en gang Søreide aner hva båten ble solgt for.

- Alt dette rotet med salget av «Titran» skjedde på din vakt. Hvorfor har det vært så viktig for deg å si at båten ble solgt i september, mens dette faktisk bare er datoen for en avtale med megler?

- Det er riktig at kontrakten ble undertegnet 19. september 2013. Det skjedde før min tid, men gjennomføringen av salget har kommet etterpå. Det som er utfordrende er at det ikke finnes noen salgskontrakt på «Titran» og det er blant de tingene vi har søkt å finne ut av. Vi hadde ikke fått noe varsel om at noe var galt og ble ikke kjent med denne saken før Dagbladet avdekket den i juni 2014. Da var ikke vi klar over at det ikke fantes noen salgskontrakt. Og vi har jobbet lenge for å finne det tidspunktet for salget. Da har vi måttet forholde oss til tidspunktet da meglerkontrakten ble inngått.

I oktober skrev Søreide til Stortinget «alle fartøysalgene synes å være gjennomført i tråd med gjeldende bestemmelser og instrukser». Uka etter konkluderte revisjonsselskapet PwC stikk motsatt og påpekte en rekke mulige lovbrudd. I januar banket Økokrim på Forsvarets dører og siktet en offiser for grov korrupsjon.

- Vi har hatt utfordringer med å klargjøre fakta og informasjon. Det betyr at vi også har sendt flere oppklarende og utfyllende brev til komiteen når det har vært nødvendig. Jeg har lagt vekt på at så snart jeg har fått ny informasjon har jeg også sendt denne informasjonen til komiteen. Jeg har også hele veien vært nøye med å si at basert på den informasjonen vi hadde da vi skrev brevet så kan man mene A eller B, men vi har flere ganger kommet med til tilføyende opplysninger, nettopp fordi vi har fått ny informasjon.

- Men en del faktum var klare. Båtene er i Nigeria og det er forbudt å selge båter til land i krig eller der krig truer. Er ikke dette da et klart brudd på eksportkontrolloven?

- Det er et spørsmål du må stille til de som satt i possisjon da de salgene skjedde.

- Men du skrev at alle lover og regler var fulgt?

- På det tidspunktet ut fra det vi da viste så så det slik ut, men vi har da også supplert informasjon til komitéen ytterligere.

- Kan du forstå de som sier at departementet har vært mer opptatt av å renvaske prosessen enn i å rydde opp i prosessen?

- Det er en komplisert prosess, for vi har slitt med å få ut informasjon fra Forsvaret og fra FLO. Og vi har slitt med å få verifisert informasjonen. Det har gjort at vi hele tiden har måttet ta forbehold om at mer innformasjon kan komme.

Slurv

Søreide har avvist overfor Stortinget at representanter for fremmede makter gjestet marinebasen Haakonsvern. Samtidig sendte hun over ei liste med navn på gjester som hun hevdet var lokale nigerianske representanter for det britiske selskapet CAS Global. Disse personene var i virkeligheten kabinettrådgiveren til Nigerias president Goodluck Jonathan, den nigerianske kystverksdirektøren, og flåtesjefen til krigsherren Tompolo.

- Hvordan kunne du overfor Stortinget hevde at dette var lokale representanter for et britisk selskap?

- Som sagt har vi måttet basere oss på den informasjonen Forsvaret har gitt om besøksprotokollene. Det har vi uttrykkelig skrevet i brevene til komiteen også. Detaljer rundt dette vil det også være naturlig at forsvarssjefen svarer på i høringen.

- Men det ville bare vært å google navnene du sendte Strotinget. De tre var blant Nigerias mektigste og mest profilerte tjenestemenn?

- Som sagt har vi basert oss på de besøksloggene Forsvaret ga oss, og det er det jeg har å si om det.

- Betyr det at departementet har slurvet med kontrollen av den informasjonen Forsvaret har servert i saken?

- Det har gjennom hele prosessen vært en utfordring både å finne informasjon og få verifisert informasjon.

Frp-leder Siv Jensen svarte i et Aftenposten-intervju tirsdag «ja» på spørsmålet om hun er i tvil om klimaendringene er menneskeskapte. Deretter var hun i kontakt med ulike medier for å «tydeliggjøre» hva hun mener.

Svarene på spørsmålene om Frps og hennes syn på klimaendringene kommer i en runde med ja- og nei-spørsmål med Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen og hennes redaktørkollega Harald Stanghelle.

Hun svarer «nei» på spørsmålet om hun er overbevist om at klimaendringene som er dokumentert de siste tiårene, er menneskeskapte – og «ja» på oppfølgingsspørsmålet om hun er «i tvil om det».

Overfor NTB framholder hun imidlertid at selv om Fremskrittspartiet «har en nyansert tilnærming til dette», så mener hun at hun selv framstår unyansert i intervjuet. Frp har programfestet at klimaendringene skal tas på alvor, og at føre var-prinsippet skal gjelde, ifølge partilederen. Frp erkjenner at det også er menneskelig påvirkning på klimaet.

– I regjering har vi dessuten ikke bare sluttet oss til klimaforliket, men også forpliktet oss til å forsterke tiltakene i det. Det er på det rene at klimaet endrer seg. Da er det en avsporing å diskutere hvem som forårsaker det, sier Jensen.

- Alvorlig

Opposisjonen er imidlertid ikke beroliget over Jensens oppklaring, og hos Arbeiderpartiet kaller partileder Jonas Gahr Støre Jensens klimaskepsis alvorlig.

– Dette er dessverre ikke noe nytt at Frp ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, sier Støre til avisen.

– Det alvorlige er at dette er holdningen til Norges finansminister. Hun sier hun respekterer klimaforliket, men det er ikke likegyldig for kraften i klimaarbeidet om finansministeren tror på politikken og behovet for endringer, eller om hun bare er forpliktet til å følge andres politikk, understreker han.

SVs Heikki Eidsvoll Holmås reagerer sterkt, og kaller det flaut for Norge at folk som mener at klimaproblemene er vår tids største utfordring, kan gi Frp innflytelse i norsk politikk. Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne sier han ikke er forundret over Jensens uttalelser.

- Uskikket

Natur og Ungdom er ofte raskt ute med å kritisere dem som ikke tar klimautfordringen på alvor. Nå mener organisasjonen at Jensen er uskikket som finansminister.

– Nå holder det. Det går ikke an å ha en klimafornekter til finansminister i klimaåret 2015. Siv Jensen viser seg klart uskikket til ministerrollen, og nå må Erna ta grep. Siv må gå, sier Natur og Ungdoms leder Arnstein Vestre til NTB.

– Regjeringen vil aldri overoppfylle klimaforliket når den nest mest innflytelsesrike ministeren lever i sin egen boble og ikke tror på klimaendringene. Hun er en trussel for norsk omstilling og for årets viktige klimaforhandlinger. Dette må ta slutt, sier NU-lederen.

- Mer ambisiøs

Miljøpolitisk talsmann i Høyre, Nikolai Astrup, understreker på sin side at Siv Jensen «klart og tydelig stiller seg bak regjeringens ambisjon om å forsterke klimaforliket».

Til Aftenposten sier han dessuten at regjeringen fører en langt mer ambisiøs klimapolitikk enn de rødgrønne.

(NTB)