bilindustrien

(Dagbladet): Etter at det kom fram at piloten Andreas Lubitz etter alt å dømme med vilje styrtet et Germanwings-fly i de franske alpene har mange kviet seg for å fly.

I etterkant av hendelsen har verden sett flere eksempler på hvordan enkeltpersoner har gjort sitt ytterste for å gjøre flyreisen så komfortabel som mulig.

Verdenskjent for tale

Piloten Frank Woiton skulle fly samme rute som Germanwings 4U9525 to dager etter at Andreas Lubitz tok med seg 149 mennesker i døden.

Woiton har blitt verdenskjent for den betryggende talen han holdt til sine passasjerer.

- Dere kan stole på at jeg vil sitte sammen med familien min rundt middagsbordet i kveld, fortalte tobarnsfaren over høyttaleranlegget.

En pilot fra det amerikanske flyselskapet Delta annonserte i helga at begge pilotene på flyet hadde kone og barn, på samme måte som Woiton, i tillegg til å være eksmilitære.

Håndskrevet brev

Men omsorger går også motsatt vei. Et brev skrevet av en passasjer, som bare går under navnet Bethanie, går nå sin seiersgang på nettet. Blant annet er det omtalt i avisa Independent.

Hun ønsket å takke pilotene for å ha brakt henne trygt hjem.

- I lys av den tragiske hendelsen i de franske alpene nylig og tapet av de stakkars 150 personene, føler jeg behovet for å ta kontakt med dere og rekke ut en medfølende hånd, åpner det håndskrevne brevet.

- Står sammen

Hun skriver videre at hun forstår at en tragedie som denne påvirker pilotene mer enn andre, og at hun håper noen vennlige ord vil kunne utgjøre en forskjell.

- Jeg har hatt en flott flyvning, og det håper jeg dere har også. Dere utgjør en stor forskjell og dere er grunnen til at jeg kan smile i kveld, avslutter Bethanie, som er glad for å kunne fly mellom Spania og England, siden hun har familie begge steder.

Historien om brevet begynte å spre seg da piloten Jai Dillon delte brevet, som en kollega av ham hadde fått, på Twitter.

- Det er et bevis på at vi alle er sammen om dette, skrev han.

(Dagbladet): En mobiltelefon med en video som har dokumentert de siste sekundene før Germanwingsflyet fra Barcelona til Dusseldorf styrtet skal ha blitt oppdaget blant vrakrestene i Alpene.

Det melder den amerikanske nyhetskanalen CNN og den tyske avisa Bild tirsdag kveld.

Metalliske lyder

Opptaket på mobiltelefonen skal ha vært så kaotisk at det er vanskelig å identifisere personer, men skrikene fra passasjerene skal ikke ha etterlatt noen tvil – de visste hva som var i ferd med å skje. Det skriver magasinet Paris Match som også har fått tak i videoen.

De skildrer også høye metalliske lyder. Det blir ikke slått fast hva som er opphavet til disse lydene, men det kan være kapteinen som forsøker å ta seg inn i cockpit.

Ingen av publikasjonene har valgt å publisere selve videoen.

Det har heller ikke kommet noen informasjon om hvem som har filmet den korte videosnutten – om det var noen av besetningen eller en passasjer.

Informerte

Nyheten kommer kort tid etter at Lufthansa selv gikk ut og bekreftet at annenflyger Andreas Lubitz informerte dem om sine psykiske problemer i 2009. De aktuelle epostene er nå videreformidlet til påtalemyndigheten.

- I denne korrespondansen informerte han Flight Training Pilot School i 2009 om en tidligere episode med alvorlig depresjon, heter det i en uttalelse fra Lufthansa tirsdag

Ifølge Lufthansa avbrøt Lubitz sin pilotutdannelse i flere måneder i 2009, men besto deretter alle legeundersøkelser. Det er tidligere kommet fram at annenflygeren hadde selvmordstanker for noen år siden.

Det er enighet med Iran om alle de viktige punktene i en atomavtale, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

Lavrov sier at det er enighet mellom stormaktene i P5+1-gruppa og Iran om omstridte punkter som inspeksjonene som IAEA skal gjennomføre, og opphevelse av sanksjoner.

Han sier at eksperter nå skal gå løs på de gjenstående tekniske detaljene, og at en endelig avtale i slutten av juni er fullstendig innen rekkevidde.

Også Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif sier at det har vært god framgang i forhandlingene. Han håper de kan fullføres onsdag.

Fristen for å nå fram til en avtale mellom de seks stormaktene i P5+1-gruppa og Iran utløp natt til onsdag, men partene var enige om å fortsette forhandlingene videre utover onsdag.

En amerikansk tjenestemann avviste tirsdag kveld at USA hadde gitt Iran et ultimatum om å godta avtalen innen onsdag morgen.

(NTB)

(Dagbladet): Offisielt er det i dag 70 år siden den unge tyske jenta Anne Frank døde – bare 15 år gammel.

Etter sin død ble Anne Frank verdenskjent for dagboka hun skrev mens hun og familien gjemte seg i Amsterdam under andre verdenskrig.

Tyfusepidemi

Anne Frank og resten av familien ble tatt til fange av tyskerne og sendt til konsentrasjonsleiren i Auschwitz i august 1944, fordi de var jøder. Anne ble deretter flyttet til Bergen-Belsen, hvor hun døde etter at det brøt ut en tyfusepidemi i leieren vinteren 1944/1945.

Men forskere ved Anne Frank House Museum mener det ikke var den 31. mars 1945, som tidligere antatt, at 15-åringen døde.

Under en markering i dag sa de at de mener den unge dagbok-forfatteren døde tidligere enn dette.

- Det er sannsynlig at Anne døde i Bergen-Belsen-leieren i februar 1945, sier forsker Erika Prins ved museet, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.

Rett før frigjøringen

Den nye datoen endrer trolig lite i historien om livet til Anne Frank. Bergen-Belsen-leieren ble frigjort først den 12. april 1945 av engelske tropper.

- Når man hører at hun døde i slutten av mars, gir det en følelse av at de (Anne Frank og søsteren) døde rett før frigjøringen – som kan gi tanker som «hva om de bare hadde overlevd to uker til»… Slik er det ikke lenger, sier forsker Prins.

Sist Anne Frank ble sett i live av en annen fange i Bergen-Belsen-leieren var en gang før 7. februar 1945, ifølge Dutch News.

Ingen eksakt dato

Ifølge forskerne ved Anne Frank House Museum har vitner uttalt at Anne Frank viste symptomer på tyfus allerede tidlig i februar. Forskerne viser deretter til nederlandske helsemyndigheters konklusjoner om at de fleste tyfus-smittede dør 12 dager etter at de er blitt syke. 

- Med bakgrunn i dette, er det sannsynlig at de døde i februar. Men den eksakte datoen er ukjent, sier forskerne.

Den eneste i familien Frank som overlevde krigen, var Annes far. Det var han som ga henne dagboka, som kanskje er verdens mest leste. Anne Frank fikk den i 13-årsgave den 12. juni 1942, og skrev i den fram til 1. august 1944.

Den kjente svenske barnelegen og debattanten Hugo Lagercrantz etterlyser overfor Sveriges radio (SR) klare anbefalinger fra svenske Statens medieråd om hvor mye barn bør se på ulike former for skjermer.

For barn under to år tar han til orde for strenge restriksjoner.

- Barn under to år skal ikke se på skjerm i det hele tatt, sier Lagercrantz.

Tror svenskene lystrer

Også for dem over to år vil Hugo Lagercrantz ha begrensninger.

- Begrens skjermtittingen i førskolealder til en-to timer, sier han. SRs reporter spør så om han tror folk vil etterleve anbefalingene han etterspør.

- Ja, det tror jeg faktisk, fordi det svenske folket gjør som myndighetene sier, slår Lagercrantz fast. Han begrunner forslaget med at barn trenger direkte kontakt, at skjermtitting kan forsinke språkutviklingen og at de kanskje kan bli nærsynte – samtidig som han mener lite forskning på området tilsier forsiktighet.

Direktøren i Statens medieråd, Ewa Thorslund, avviser i samme artikkel forslaget, fordi det er «mange faktorer som spiller inn» og vanskelig å vite hvor mye tid foran skjermene som er bra og ikke bra.

Forskning mangler

Her i Norge møter Lagercrantz motbør fra førsteamanuensis Tor Endestad ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Jeg har overhodet ikke peiling på hva som skulle være nytteverdien ved å ikke la barn under to år se på en skjerm, sier Endestad, som er spesialist på kognitiv psykologi og forsker på visuell informasjonsbehandling, oppmerksomhet og hukommelse.

Han sier at det ikke finnes forskning som besvarer hvor mye data- eller TV-titting som er bra for barn, og at det er vanskelig å se for seg hvordan slik forskning skulle utføres:

- Det eneste måtte være å ha en gruppe med mange barn som fikk se mye på skjermer, og en annen gruppe som ikke fikk gjøre det, og følge dem til de i hvert fall var 15. Noe sånt er ikke realistisk å gjøre i det hele tatt.

- Vrøvlete folkeopplysning

Endestad sier at befolkningen har dårligere syn enn før, og at dette både kan skyldes at folk leser mye bøker, og at de bruker mer dataskjermer og visuelle medier. Likevel mener han dette bør veies opp ved de positive sidene av skjermbruken.

Han vil ikke slutte seg til noen fraråding av å la barn under to år se på skjermer.

- Nei, jeg vil anse det for vrøvlete folkeopplysning.

Heller ikke for dem over to år er Endestad noen tilhenger av skjerm-anbefalinger.

«Konstruert problemstilling»

- Det er kanskje en del mennesker som lar barna sitte foran skjermer i altfor mange timer, men de folkene leser ikke Dagbladet engang, og vi når dem ikke med sånne anbefalinger, sier han og kommer med følgende anbefaling:

-Slapp av, få ned skuldrene, vær sammen med barna, og la dem være ute og leke. Da tror jeg ikke det gjør noe om de ser litt på TV.

Endestad synes dette er en «veldig konstruert problemstilling».

- Hvis et barn leser Bobsey-barna fem timer om dagen etter skolen, er det ikke bra det heller, selv om det er smart å lese, sier førsteamanuensis Tor Endestad.