Mer fra Dagbladet Meninger:
Marie Simonsen driver en feilslått valgkamp for Jonas og Arbeiderpartiet
Hver gang hun skriver noe får FrP flere sympatisører.
Kjetil Rolness er redd for at feminister skal stjele moroa hans
Men det blir nok “moro” å ta av i tiden som kommer.
Anundsen får smake egen medisin
Marie Simonsen kommenterer asylhøring.
Bjørn Henriksens plass i norsk historie
Det er ingen tvil om at Henriksen er modellert etter et historisk forbilde.
Hvis man bare er redd for hat blant jøder, er man ikke redd nok
Hat er forferdelig, uansett hvem det er rettet mot.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Denne uka skal justisminister Anders Anundsen grilles i kontrollkomiteen om regjeringens asylpolitikk. Det store spørsmålet er ikke om han og regjeringen har lurt sine partnere i Venstre og KrF, men om justisministeren har lurt Stortinget, som tross alt er mer alvorlig. Det kan ende i mistillit.
Kontrollkomiteen gir blaffen i hva slags avtale KrF og Venstre tror de har inngått med regjeringen. Komiteens oppgave er å finne ut om norsk asylpraksis samsvarer med hva Anundsen har redegjort for i Stortinget, og om han har lagt all relevant informasjon på bordet. Så langt har komiteen tre ganger måttet be Anundsen om mer informasjon etter avsløringer i pressen.
Anundsen sa i Stortinget før jul at det hadde skjedd en oppmykning når det gjaldt lengeværende asylbarn i forhold til praksisen under de rødgrønne. Bergens Tidendes avsløring av at flere lengeværende asylbarn ble sendt ut i fjor enn året før, tyder på at det i beste fall er en sannhet med modifikasjoner.
Anundsen har forklart at det høye antallet skyldtes at “det åpnet seg returmuligheter” for afghanske barn, men unnlot å fortelle at afghanske myndigheter hadde protestert kraftig mot det økende antall tvangsreturer av afghanske familier. De mener forholdene i Afghanistan er for ustabile og farlige. I et brev til Utenriksdepartementet skriver de at den tøffe asylpraksisen kan få konsekvenser for retursamarbeidet.
Igjen var det BT og pressen som kom med ny og viktig informasjon, ikke justisministeren.
Justisministeren har ikke vært tilgjengelig for pressen i denne saken siden den sprakk i begynnelsen av desember i fjor. Det er en strategi han for så vidt deler med sin rødgrønne forgjenger, som sendte statssekretær Pål Lønseth i studio for å svare på alle ubehagelige spørsmål den gangen det virkelig stormet og hele landet gikk i fakkeltog. Lønseth fikk hard medfart og økenavnet “oransjemannen”, til tross for at pressen, ifølge Frp´s konspirasjonsteori, står i ledtog med Ap.
Anundsens statssekretær Jøran Kallmyr har gjentatte ganger forsøkt å tilbakevise BTs avsløringer uten å lykkes nevneverdig når det gjelder fakta. Han kaller i stedet avisas reportasjer for spekulative og stiller spørsmål ved BTs motiver. Det er unødvendig. BT gjør simpelthen det pressen skal gjøre, å ettergå regjeringens arbeid og avdekke eventuelt maktmisbruk og feilinformasjon, akkurat slik pressen gjorde i løpet av åtte år med de rødgrønne.
Med mindre Anundsen lider av hukommelsessvikt, husker han nok at kontrollkomiteen under hans ledelse, kalte inn rødgrønne statsråder til høring på løpende bånd som følge av pressens avsløringer, blant annet her i Dagbladet. Den gangen mente han pressen gjorde en formidabel og viktig jobb. Nå er Frp selv i regjering og blir utsatt for den samme oppmerksomheten, men nå synes Frp å mene at det er fordi en venstrevridd presse er ute etter Frp, selv den borgerlige avisa BT. Kontrollkomiteen er med ett blitt åsted for politisk spill og spetakkel, i motsetning til i forrige periode, må vi anta.
Frp´s misbruk av offerrollen går vel hjem i korttidsminneforeningen, men utfordringen for regjeringen er at Anundsens hardeste kritikere er deres egne partnere, Venstre og KrF. De sier tilliten er tynnslitt, og KrFs representant i kontrollkomiteen, Hans Fredrik Grøvan, sa i går ettermiddag at han ikke utelukker mistillitsforslag.
Selv om asylavtalen mellom regjeringen og sentrumspartiene ikke er en sak for kontrollkomiteen, har den betydning for hvordan Venstre og KrF vil handle. Fra dag en har det vært strid om tolkningen av avtalen, men det har aldri vært tvil om hva sentrumskameratene mener har vært intensjonen. De feiret at de hadde fått gjennom en endring av asylpraksisen, hvor hensynet til barns beste skulle vektlegges fremfor innvandringsregulerende hensyn. Når Frp kommer trekkende med den lille skriften, har de kanskje sitt på det tørre, men et tillitsforhold kan ikke bygge på hvem som er smartest.
Føler en part seg lurt, hjelper det ikke på humøret å si at de attpåtil har vært lettlurt.
Som leder av kontrollkomiteen, var juristen Anundsen en mester i å sette fast statsråder som benyttet seg av retoriske knep de kan slippe unna med i pressen. Han var en terrier som bet seg fast der det gjorde vondest. I faktaboksen. Nå er rollene byttet om. Det må Frp rett og slett begynne å venne seg til.