Mer fra Dagbladet Meninger:
Terrorister skyter mot debattmøter og synagoger. Hva gjør vi nå?
Nå begynner kampen for å unngå at samfunnet beveger seg inn unntakstilstanden.
Integrer champagne-sosialistene!
Man må nesten være champagne-sosialist for å latterliggjøre hverdagskriminalitet.
André Bjerke feires med storslått festpakke
Vilde Bjerke med poetisk maratonprosjekt.
Juksepaver
Den katolske kirke har skaffet seg statsstøtte på ulovlig vis. Det bør være en politisak.
Bestillingsverk med ein passe dose politisk brutalitet
Andreas Homplands Sideblikk
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
«Unntakstilstand, beleiringstilstand, fransk: état de siège, engelsk: state of emergency, en rettslig tilstand hvor alminnelige lover midlertidig er satt ut av kraft.»
Slik lyder definisjonen hos Store norske leksikon. Det er frykt som utløser unntakstilstand, og nå føler vi på frykten. Når islamistiske terrorister skyter på forsamlinger som diskuterer ytringsfrihet, det som avisene har vært fulle av siden angrepet mot Charlie Hebdo og som har vært tema for en rekke debattmøter her hjemme også. Lydopptaket fra sekundene før skuddene smalt på kulturhuset Krudttønnen i København lørdag, er nådeløst beskrivende – fordi det kunne vært plukket fra nær sagt hvilken som helst av debattene her hjemme:
«(…)there will be always be ?Yes, there is freedom of speech, but.? And the turning point is ?but?. Why do we still say ?but? when [skuddsalvene begynner].»
Tør vi lenger å møte opp?
Når mønsteret fra angrepet i Paris i tillegg gjentar seg: Først et angrep på en profilert meningsytrer som står på islamistenes dødsliste, etterfulgt av angrep på en jødisk forsamling. I København konfirmasjonen til en 14-åring. Det sies at den drepte ved synagogen, 37 år gamle Dan Uzan som sto vakt ved inngangen, forhindret en massakre. Han sto mellom angriperen og 80 gjester.
På debattmøtet var det PET-sikkerhetsvakter (danske PST) som holdt vakt, og ransaket alle som skulle inn. Uten deres tilstedeværelse ville sannsynligvis dødstallet blitt langt høyere.
Tør vi å si nei til generell politibevæpning her hjemme i Norge etter noe slikt som dette?
Unntakstilstand kan beskrives som at samfunnet vifter med det hvite flagget, og sender inn kavaleriet for å holde orden. Vi gir avkall på liberale rettigheter, og bøyer oss for behovet for kontroll. Det er ikke det vi skal gjøre nå. Det er det ingen grunn til.
Ytringsfriheten står kanskje sterkere enn noen gang, i et mangfoldig samfunn trenger vi å tåle hverandres ytringer hvis vi skal kunne tåle å leve sammen overhode. Ropet om «ytringsvett» er en blindvei inn i framtida.
Generell politibevæpning fører ikke til mer sikkerhet, det fører til mer vold. Skyteepisodene er langt flere i land med et væpnet politi enn i Norge. Bevæpnet politi og god etterretning trenger vi selvsagt, men det skal være målrettet. Slik den var for å beskytte den drapstruede Lars Vilks og debattmøtet i Købehavn så godt den kunne da angrepet kom. Og slik jødiske forsamlingssteder i Europa dessverre ser ut til å måtte sikres fordi de er særlig utsatte mål.
Konkrete trusler må følges opp med konkrete sikkerhetstiltak. Usikkerheten blir vi aldri kvitt, og vi kurerer den ikke med mer våpen overalt. Vi øker den.
Av samme grunn vil heller ikke overvåkning overalt føre til mer sikkerhet. Etterretning skal være spisset, for vi tror vel ikke at alle er potensielle terrorister? Det er en fallitterklæring både som samfunn og for myndigheter som skal klare å skille lovbrytere fra lovlydige borgere, uten å måtte se alle i kortene. Justisminister Anders Anundsen vil gi politiet makt over mobilnettet. I dag er hovedregelen at en domstol skal godkjenne overvåking. I et nytt forslag fra justisdepartementet skal politimestere, og operasjonsleder ved behov, kunne avgjøre om overvåking eller blokkering av mobilsignaler skal igangsettes. Politiet behøver ikke ha konkrete mistenkte.
Terrorisme er en farlig og uforutsigbar fiende. Men vi løser ingen problemer ved å skli mot en autoritær samfunnsstruktur. Vi skaper en hel del nye. Og hva er et terroristene ønsker? «Målet er å endre Vesten i seg selv», skriver den italienske stjernereporteren Francesca Borri som intervjuet en Al-Qaida-topp i Syria.
Selvsensur, generell bevæping og overvåkning skaper tilsammen også en annen type unntakstilstand: en endring i hvordan vi behandler andre mennesker, med mer mistenksomhet og mer brutalitet. Ikke bare mellom myndigheter og borgere, men også borgere imellom. Det forsterker en ødeleggende spiral av mer frykt, mer konflikt og mer vold.
Tilliten blir mindre, nettopp det vi alle trenger for å holde hodet kaldt, leve sammen og avvise ytterliggående krefter av alle farger og avskygninger som vil ødelegge vårt liberale og humane samfunn.