bilindustrien

(Dagbladet): – En krig med Ukraina ville vært «apokalyptisk», men vil trolig aldri skje, sa president Vladimir Putin til pressen mandag, ifølge CNN.

Han sa han tror et slik scenario er usannsynlig, og han sa han håper det aldri vil komme til det. Putin sa videre at han håper våpenhvileavtalen som ble inngått i Minsk ville bli respektert.

Samtidig melder den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta i dag at Russland skal ha hatt en hemmelig gassplan for Ukraina allerede før den tidligere ukrainske presidente Viktor Janukovitsj ble styrtet i februar 2013, melder NTB.

Hemmelig dokument

Et hemmelig dokument skal vise at Russland hadde utarbeidet en strategi for å gjennomføre folkeavstemninger om selvbestemmelse på Krim-halvøya og i Ukrainas nest største by Kharkiv. Dokumentet skal ha inneholdt planer for hvordan Russland skulle sikre seg kontrollen over olje- og gassledninger som går gjennom Ukraina og samtidig bevare energigiganten Gazproms stilling i Europa, melder NTB.

Utenriksminister John Kerry i USA ser ut til å ta Putins uttalelser om Ukraina-krisen med en klype salt. Han hevder Russland rett og slett farer med løgner om Øst-Ukraina.

- De har gjentatt løgnene rett opp i ansiktet mitt ved flere anledninger, sa Kerry under en høring i det amerikanske Senatet i går, ifølge nyhetsbyrået AFP, melder NTB.

Han mener den russiske propagandaen den siste tida har et kald krig-lignende omfang. Han oppfordrer verden til å øke den økonomiske støtten til Ukraina, men vil ikke ta stilling til om han ønsker å forsyne den ukrainske hæren med tyngre våpen.

- Det er ikke godt nok at president Petro Porosjenko kommer hit og mottar stående ovasjoner. Vi må også gi ham de midlene han trenger for å skape det demokratiet han ønsker å skape, sa Kerry.

Arabiske våpen

Som følge av den vestlige våpentilbakeholdenheten til Ukraina, ser nå Porosjenko mot emiratene.

Ifølge Wall Street Journal ønsker Ukraina å kjøpe forsvarsvåpen fra Forente Arabiske emirater, avslørte presidenten under en internasjonal våpenkonferanse i Abu Dhabi i går. Det bli ikke sagt om hva slags våpen eller hvor mange som kan være aktuelt.

(Dagbladet): Irans revolusjonsgarde sprengte onsdag en kopi av et amerikansk krigsskip som et ledd i øvelsen «Great Prophet 9» (Store profet 9) i det strategisk viktige Hormuzstredet. 

- Vi kan ødelegge et amerikansk krigsskip på 50 sekunder, skal Mohammad Ali Jafari, Sjefskommandør i den iranske revolusjonsgarden ha sagt til iranske medier, ifølge NBC news

Sprengt i fillebiter

Bildene av sprengningen som ble vist på statlig TV viser 400 runder 107-millimeter missiler som sprenger skipet i fillebiter.

Skipet skal også ha blitt skutt på av ballistiske missiler og raketter avfyrt fra hurtigbåter, melder det semioffentlige iranske nyhetsbyrået Fars.
 
Øvelsen inkluderer også å skyte ned droner og mineutlegging i stredet.

- Vi mener Iran er forsvarerne av sikkerheten i i Hormuzstredet, og viste dette i krigslekene i dag, sier Mohammad Ali Jafari til Fars, ifølge USA Today.

Strategisk viktig

Sprengningen fant sted i Hormuzstredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta.

Gjennom Hormuzstredet passerer store deler av verdens oljetransporter, noe som gjør stredet strategisk viktig; 20 prosent av verdens olje fraktes hver dag gjennom stredet.

USA har tidligere vært bekymret for at Iran vil hindre ojeforsyningen eller angripe amerikanske skip i regionen.

Kevin Stephens, talsmann for den amerikanske marinens 5. flåte i Bahrain, sier de følger med på øvelsen, men sier det amerikanske forsvaret ikke er bekymret for denne øvelsen, melder AP.

-Kun avskrekking

Ifølge den iranske statseide TV-kanalen Presstv.com skal øvelsen kun være en« rutineøvelse for å trene på militær taktikk og for å teste moderne militært utstyr».

«Den islamske republikken har gjentatte ganger sagt at sin militære makt utgjør ingen trussel mot andre land, gjentok at dens forsvarsdoktrine er basert på avskrekking», skriver Presstv.com  i en artikkel om øvelsen. 

 

(Dagbladet): Det hele startet i februar da Mikaela Kristina Hørberg (23) begynte å forberede seg til et ball.

Hørberg fikk låne en kjole av sin søster, men glidelåsen var ødelagt, og derfor gikk hun til skredderen «House of Singles» på Kløverhuset i Bergen.

Fram og tilbake

Da startet problemene, som BA var første avis til å omtale

- Skredderen mente at glidelåsen ikke var ødelagt, men til slutt ble vi enige om at den skulle byttes og fikses, sier Hørberg til Dagbladet.

Slik ble det ikke.

- Da vi skulle hente kjolen fikk vi beskjed om at paljettene på kjolen gjorde at glidelåsen var treg, derfor hadde de sydd den litt ut og flytta på noen paljetter – ikke byttet glidelås, sier 23-åringen til Dagbladet.

Men allerede på førfesten til ballet raknet glidelåsen på kjolen, og hun måtte i all hast skaffe seg en reservekjole.

- Jeg fikk tak i kjole, men det var selvsagt utrolig irriterende, sier hun.

Mer trøbbel

Neste dag gikk hun på nytt til skredderen med kjolen som igjen måtte fikses, og Hørberg ble enige med skredderen om at ingenting skulle betales fordi kjolen var skadet.

Men da kjolen skulle hentes ble det igjen en kontrabeskjed.

- Vi fikk beskjed om å betale 300 kroner for dette. Min søster fortalte at vi ikke ønsket å betale for dette, men da ble vi nektet å få tilbake kjolen, forteller hun.

Uenig

Det har ikke lykkes Dagbladet å komme i kontakt med daglig leder i House of Singles, Roald Olsbø, men butikken har angivelig i en rekke Facebook-innlegg gjort det klart at de ikke er enige med Hørberg, da Hørberg fortalte sin historie på Facebook-siden til bedriften.

Der skrev hun klart og tydelig hvor misfornøyd hun var med servicen og hvordan hun opplevde det hele. Svarene hun angivelig fikk av det som tilsynelatende er brukerkontoen til House of Singles, ble hun overrasket over.

Her er et utdrag:

«Beklageligvis er det bare de negative kundene som kommer med ond vilje som skriver kommentarer. Vi har tusenvis av meget fornøyde kunder som aldri skriver et innlegg, men som takker oss direkte».

«At glidelåsen blir ødelagt etter at kjolen ikke passer på den som bruker den i ettertid er noe vi ikke kunne forutse fordi vi aldri fikk sett kjolen på»

«Glidelåsen revnet fordi kjolen var for trang»

«Det er ikke begått noe feil fra vår side i dette tilfellet. Feilen vi gjorde var i utgangspunktet å høre på kunden som i dette tilfellet hadde feil.»

«Kunden har ikke alltid rett. Dette er en veldig utbredt missforståelse på vestlandet dessverre. Folk går rundt og er så høye på seg selv har at når de blir fortalt hvordan ting henger sammen så går de totalt fra skaftet».

Sterke reaksjoner

Dette er bare et lite utdrag av flere kommentarer, som ifølge denne skjermdumpen som skal være tatt av en samtalen mellom House of Singles Bergen, Mikaela og flere andre personer.

Flere reagerer på dette i kommentarfeltet og synes butikken går for langt i sine uttalelse, da svarer bedriften angivelig at de nå skal «bli mer selektive i kundevalg» og at «dette beviser vel egentlig hvor narsistisk samfunnet er blitt».

Det er ikke verifisert hvorvidt skjermdumpen er reell, men til BA forteller daglig leder Olsbø at noe er galt med deres brukerkonto.

- Det er tull. Det er en hype som har spredd seg. Flere av personene som uttaler seg er ikke kunder hos oss. Jeg vet ikke hva som har skjedd. Vår telefon, som har vært koblet opp mot Facebook har vært borte et par dager. Iphonen vår har blitt stjålet. Den har vært borte, så vi har problemer med å finne ut hva som har skjedd. Det er noen som lager historier på våre Facebook-sider, hevder Olsbø til BA.

- Så tyven har skrevet svarene til Mikaela? spør BA.

- Jeg vet ikke. Den er blitt borte. Vi har prøvd å finne ut hva vi skal få gjort med det.

Innlegg borte

Fra Facebook-siden til House of Singles Bergen er nå flere av innleggene blitt borte, dette er nå slettet av bedriften forteller Olsbø til BA. Bedriften skriver at de ikke vet hvem som kan ha postet svarene.

Mikaela synes House of Singles nå bare gjør vondt verre.

- Skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan si unnskyld, nå gjør de det bare verre for dem selv. De 300 kronene spiller egentlig ingen rolle, og jeg ville egentlig ikke gjøre store greiene ut av dette, men håndteringa her hører jo ingen sted hjemme, sier Mikaela.

Hun opplyser til Dagbladet at senterledelsen ved Kløverhuset i Bergen, hvor House of Singles-lokaler hører til, har beklaget direkte til henne. Det samme har Kløverhuset i Oslo.

Ifølge Hørberg har hun ennå ikke hørt fra House of Singles på Kløverhuset i Bergen.

(Dagbladet): Indiske arbeiderne som lager klær for klesgigantene Hennes & Mauritz og Varner i Bangalore i India sliter med å klare seg i hverdagen. Det gjør også de ansatte som jobber for Samsung og Dell i elektronikkindustrien i Sriperumbudur, nær Chennai, viser en rapport utgitt av Framtiden i våre hender og den indiske organisasjonen Civil Initiatives for Development and Peace (Cividep).

- Vi har nå dokumentert at Varner, H&M, Samsung og Dell tilbyr uverdige lønninger til sine ansatte. De som syr klær og lager mobiler og elektronikk for firmaene har lave lønninger, de sliter med gjeldsproblemer og får ikke lov til å organisere seg, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender til Dagbladet.

- Løses ikke over natta

De to organisasjonen har undersøkt fem fabrikker som produserer varer for de fire store og internasjonale firmaene. Ingen av fabrikkene har fagforeninger, og ansatte som har forsøkt å organisere seg har blitt utsatt for trusler og mistet jobben. Lønna til de ansatte som produserer for Dell, H&M og Varner får rundt 800 kroner i måneden, som alle er minstelønna i distriktene Chennai og Bangalore.

- Vi kritiserer selskapene fordi de som jobber for dem ikke har nok lønn til å leve av. Selskapene gjør ikke nok for å få lønningene opp på et akseptabelt nivå. H&M har akseptert at minstelønn ikke er godt nok, men her ser vi likevel at de ansatte får for lave lønninger. De ansatte får heller ikke betalt når de jobber overtid, sier Hermstad.

H&M viser til at de har iverksatt en rekke tiltak i India for å bedre arbeidernes rettigheter og arbeidsforhold.

- Det har skjedd store framskritt, men det er fortsatt utfordringer. Derfor har vi omfattende pågående prosjekter for å styrke arbeidernes rett til å organisere seg og for å sikre dem en rettferdig levelønn. Målet er at alle skal kunne forsørge familiene sine, samtidig som det ikke er opp til oss å diktere lønn på fabrikkene. Slikt løses ikke alene over natten, sier Benedicte Eie, bærekraftansvarlig i H&M Norge.

- Gjør alt vi kan

Eie viser til at H&M samarbeider med FNs arbeidsorganisasjon ILO og lokale fagforeninger.

- Innen 2018 skal ansatte hos H&Ms strategiskeleverandører ha et system for levelønn gjennom rettferdige forhandlinger: Varige forbedringer som kommer hele bransjen til gode, sier Eie.

- Men når kan H&M garantere forbrukerne at de kan være trygge på at klærne de kjøper er laget av folk som har anstendige arbeidsvilkår? Lurer Dagbladet.

- Målet er å ha innført levelønn-systemet innen 2018, og folk kan være trygge på at vi gjør alt vi kan for å styrke arbeidernes rettigheter, sier Eie.

Sliter med å overleve

Rapporten som går under navnet Mind the Gap viser at arbeiderne i kles- og elektronikkindustrien som jobber for H&M, Samsung, Varner og Dell har mangelfulle arbeidskontrakter, og at de stadig må jobbe overtid uten å få betalt for ekstratimene. Mange av arbeiderne har høy gjeld, og bare halvparten av arbeiderne tjener nok til å dekke mat, bolig, medisinske tjenester og sparing. Fagforeninger er uhørt.

Den gjennomsnittlige husholdningsinntekten til tekstilarbeiderne i Bangalore, og Dells arbeidere i Sriperumbudur, er lavere enn de antatte månedlige levekostnadene for en familie på tre, ifølge rapporten.

Knappe svar

Dagbladet har sendt en rekke spørsmål til de fire konsernene, Dell, Samsung, Varner og H&M:

Visste dere om arbeidsforholdene hos deres leverandører i India? Er dere fornøyd med informasjonen som kommer i rapporten? Hvorfor får ikke arbeiderne organisere seg? Dere sier dere tar samfunnsansvar, men dette blir tydelig ikke fulgt opp i alle ledd. Er det greit å behandle arbeiderne så dårlig? Vil dere gjøre noen tiltak for å endre arbeidsvilkårene — i så fall hvilke? Beklager dere?

Bare H&M har svart på spørsmålene. De andre selskapene har sendt mer generelle kommentarer:

- Vi mener det er vårt ansvår å jobbe for de beste arbeidsstandarder, både internt og i våre samarbeidsnettverk. Som en global produsent jobber vi kontinuerlig med å følge lokale og globale arbeidsstandarder og reguleringer, og våre leverandører er påkrevd å gjøre det samme, svarer Hanna Brenner, kommunikasjonssjef i Samsung.

- Vi tar vårt ansvar i forsyningskjeden på største alvor. Får vi rapporter om dårlige arbeidsforhold i forsyningskjeden undersøker vi dette og sørger for å iverksette tiltak dersom det er nødvendig. Vi forventer at våre leverandører har samme høye standarder som de vi selv forplikter oss til å følge. Dette følger vi opp gjennom en rekke verktøy, blant annet i leverandør-kontraktene, Electronics Industry Coalition code of conduct, virksomhetsgjennomgang med leverandører, selv-evalueringer og inspeksjoner ved fabrikkene. Jeg har ikke anledning til å gi noen kommentar utover dette, skriver Kenneth de Brucq, markedssjef i Dell Norge.

- Ikke i tråd med våre krav

På sin hjemmeside framhever Varner-gruppen at de er sitt samfunnsansvar bevisst: Bedriften skriver at de «har som mål å kombinere sunn forretningsdrift med etisk adferd», og at de i årevis har «arbeidet målrettet med spørsmål vedrørende etikk, miljø og sosialt ansvar både internt i vår egen organisasjon og i vår leverandørkjede». Varner-gruppen driver blant annet Dressmann, Cubus, Carlings og Bik Bok.

- Vi kjenner forholdene i India godt, og kontoret i Dehli kontrollerer og jobber med standardene hos våre leverandører i det daglige. Forholdene i rapporten, som vi  ble gjort kjent med i går, slik  de er beskrevet er ikke i tråd med de strenge kravene vi stiller til våre leverandører. I rapporten er fabrikken anonymisert, noe som gjør det vanskelig å sjekke fakta. Vi har derfor igangsatt undersøkelse av alle de leverandører vi har samarbeide med i regionen. Så snart resultatet foreligger vil vi lage en plan for oppfølging, sier Julie Eckhardt, pressekontakt i Varner-Gruppen.

Hun fortsetter:

- Varner-Gruppen støtter retten til å organisere seg. Fagforeningssituasjonen i India er utfordrende, og vi er i gang med et prosjekt som skal øke bevissthet hos arbeidere om hvilke rettigheter og muligheter de har for å organisere seg. Alle nye leverandører til Varner Gruppen må signere en avtale der de bekrefter at de ikke vil forhindre eller jobbe imot fagorganisering blant arbeiderne. Vi har også hatt møter med fagforeninger for å kunne finne gode løsninger for å gripe dette an. Dette er noe vi kommer til å fortsette å jobbe med på fabrikkene.

Ikke imponert

Framtiden i våre hender er utålmodige og lar seg ikke imponere, selv om de berømmer Varner og H&M for å ha innført åpne leverandørlister.

- Lønnskostnadene i Inda er en veldig lav kostnad for de store merkevareselskapene. De har også innført kontroller lokalt, men de er ikke gode nok. Arbeiderne i de fem bedriftene vi har sjekket var ikke fornøyd og strevde med å ha et verdig liv. Bransjen har blitt bedre når det gjelder bygningsmassen og brannsikkerhet. Men når det gjelder lønn, er det vanskelig å si at noe er blitt bedre, sier Hermstad i Framtiden i våre hender.