bilindustrien

(Dagbladet): Krigsveteranen Eddie Ray Routh er tiltalt for drapet på den tidligere amerikanske skarpskytteren Chris Kyle, som er portrettert i den Oscar-nominerte filmen «American Sniper».

Rettssaken mot Ray Routh pågår i Texas og fredag vitnet politibetjenten Gene Cole.

- Jeg hørte Mr. Routh si: «Jeg skjøt dem fordi de ikke ville snakke med meg. Jeg satt i baksetet i bilen. De ville ikke snakke med meg. De tok meg til skytebanen og jeg skjøt dem. Det føles fælt, men de ville ikke snakke med meg. Jeg er sikker på at de har tilgitt meg», sier Cole under høringen ifølge NBC.

Chris Kyle og hans venn Chad Littlefield ble skutt og drept på en skytebane i Texas 2. februar 2013

Fant dop

Cole jobbet i politiet ved sheriffkontoret i Erath County og forteller at han hørte Routh diskutere drapene etter at han var arrestert. Dette skal ha skal skjedd 22. juni – fire måneder etter at han ble pågrepet.

Routh har innrømmet drapene, men hans forsvarere hevder 27-åringen ikke var tilregnelig i drapsøyeblikket.

Texas Ranger David Armstrong har også vitnet og fortalte om diverse funn hjemme hos Routh: Det ble blant annet funnet marihuana og diverse reseptbelagte medikamenter.

Rouths onkel, James Watson fortalte i retten at han ble tilkalt til Rouths hjem morgenenen drapsdagen for å «roe ned» den tiltalte som kranglet med kjæresten. Watson fortalte i retten at paret røyket marihuana og at Routh forlot stedet. Senere ringte Routh sin onkel og sa «jeg kjører en død manns bil», ifølge onkelens forklaring.

Saken har fått enorm oppmerksomhet i amerikansk presse, ettersom filmen om Kyle, «American sniper» som er nominert til seks Oscar-priser, hadde premiere for kort tid siden.

Chris Kyle omtales som skarpskytteren som har drept flest menn i amerikansk historie.

Kjørte til søsteren

Etter å ha skutt Kyle og hans kamerat Chad Littlefield (35), tok Routh bilen til Kyle og kjørte til sin søster. Hun ringte politiet og fortalte at broren hevdet å ha drept to menn.

Eddie Ray Routh tilsto drapet på Kyle og Littlefield kort tid etter at han ble pågrepet. Spørsmålet i løpet av den to uker lange rettssaken er dermed hvorvidt Routh var tilregnelig eller ikke da han utførte drapene.

Overfor politimyndigheten Texas Ranger sa Routh at han trodde han måtte drepe de to mennene og ta sjelene deres før de tok hans, skriver The New York Times.

Rouths advokater vil trolig argumentere for at en post-traumatisk stresslidelse bidro til at han endte i denne mentale tilstanden.

- Misbruker

27-åringen tjenestegjorde seks måneder i Irak i 2007 og 2008, og etter at han returnerte hjem var han flere ganger på kant med loven, ifølge The New York Times. I tillegg skal moren hans ha kontaktet politiet etter at Routh truet med å begå selvmord.

Organisasjonen Warfighter Foundation mener imidlertid at det ikke stemmer at Routh opplevde noe i Irak som kan ha traumatisert ham. De mener han aldri var involvert i nære krigshandlinger, og at han ellers kun har jobbet som hjelpearbeider under jordskjelvet på Haiti.

Aktoratet tegner et enda mørkere bilde av tiltalte. De beskriver Routh både som alkoholisert og som en misbruker av marihuana, i tillegg til at han har en historie med å drepe dyr og true kvinner med kniv.

(Dagbladet): Ordet «negerkonge» blir fjernet fra nye utgivelser av Astrid Lindgrens populære serie om Pippi Langstrømpe.

Det bekrefter Lindgrens datter, Karin Nyman, til Dagens Nyheter

Barneboka Pippi Langstrømpe fyller 77 år i år og det er i den anledning det kommer en nygivelse av de tre bøkene i serien.

Kritiske røster har ment at bøkene inneholder rasistiske ord, der spesielt ordet «negerkonge», som refererte til Pippis far Efraim Langstrømpe, var et av ordene som fikk mest oppmerksomhet.

Nå bekrefter Karin Nyman at «negerkonge» erstattes av «sydhavskonge».

Endret syn

- Vi har diskutert dette i flere år og jeg har vært den som har bremset forslaget om endring, sier Nyman til DN.se.

80-åringen fortsetter:

- Jeg vokste opp i en annen tid, da det bare fantes hvite mennesker i Sverige og det var langt til andre folk. De siste åra har jeg tenkt at n-ordet bare var et ord som hørte historien til og det kunne vel bli stående? Men der har jeg endret meg, for det er dessverre et ord som benyttes i dag. Det skader og da kan vi ikke fortsette å ha det i Pippi-bøkene, sier Nyman.

Redigert

I september i fjor opplyste den svenske tv-kanalen SVT at de selv hadde tatt initiativ til å redigere serien som ble sendt på svensk fjernsyn første gang i 1969.

I den opprinnelige utgaven av serien referer Pippi til sin egen far som «negerkonge», men i den omredigerte versjonen vil hun bare kalle ham «konge».

Også en scene hvor Pippi leker «kineser» ved å strekke ut huden rundt øynene, er blitt redigert bort. SVT mener den gamle utgaven av serien kan virke støtende «i møte med et moderne publikum».

(Dagbladet): På tross av den enorme mengden plast som dumpes på havet hvert eneste år, vet vi ikke hvor 99 prosent ender opp.

En ny studie publisert i forskningstidsskriftet Science har kartlagt hvor mye plast som havner i havet. Og tallene er skremmende.

I 2010, endte mellom 4,7 og 12,7 millioner tonn plast på havets søppeldynge, ifølge forskerne. De mener det beste estimatet er 8,8 millioner tonn.

Og dette tallet vil trolig firedobles innen 2025, med mindre søppelhåndteringen forbedres, mener forskerne. For eksempel med mer gjenvinning eller mindre bruk av plastemballasje.

Verstingen Kina

Studien er ledet av Jenna R. Jambeck ved University of Georgia, og er den første siden 1970-tallet som kvantifiserer hvor mye plastsøppel som ender i havet.

- Vi må våkne opp og se all søpla vår, sier Jambeck til Washington Post.

Forskerne har studert produksjonsraten for plast og data for søppelhåndtering i 193 ulike land som grenser mot kysten. Deretter har de estimert hvor stor prosentandel som havner til sjøs.

De har funnet at Kina er den største syndebukken. De står for en fjerdedel av søpla som dumpes fra land.

«Søppeldynger»

Deretter følger Indonesia, Filippinene, Vietnam og Sri Lanka. De står til sammen for over halvparten av plastsøpla. USA er det eneste vestlige landet på lista over de 20 verstingene. De dumpet anslagsvis 77 000 tonn plast i 2010, ifølge studien.

Det store mysteriet er hvor all plasten blir av.

En annen studie, publisert i 2014, identifiserte store, virvlende søppeldynger i verdenshavene, som tilsammen inneholdt 35 000 tonn plast. Men dette er bare under én prosent av den plasten som finnes i havet, ifølge Science-studien.

Disse «søppeldyngene» er også vanskelige å oppdage, fordi de ligger like under havoverflaten, og partiklene ofte ikke er større enn én centimeter i diameter.

Bekymret

En av årsakene til at en så stor andel av plasten er «forsvunnet» kan være at den blir spist av fisk og plankton. En annen teori er at plasten skjuler seg i store isflak.

Forskerne er uansett bekymret for hvordan plasten påvirker livet i havet og næringskjedene.

- Mikroplast påvirker atferden og næringskjeden for sjøorganismer. Men sannsynligvis vet vi ennå ikke hvilke konsekvenser plastforurensning i havet kan føre til, sa forskningsleder Andres Cozar ved universitetet i Cádiz i Spania da de offentliggjorde «søppeldynge-studien» i fjor.

Dagbladet skrev tidligere i dag om de to mystiske likfunnene, ett gjort på Øya Texel i Nederland 27. oktober og ett på Jølster 2. januar.

Politiet i Nederland og Norge mener at de to mennene sannsynligvis er rammet av den samme tragiske hendelsen, og at den ene av dem skylte i land på Texel, mens den andre ble med strømmen nordover og skylte i land på Lista 67 dager seinere.

Begge likene ble funnet uten identifiserbare kjennetegn, og matcher ikke med noen kjente savnetmeldinger. DNA-prøver av likene er sendt til Interpol, så langt uten napp. Men våtdraktene de to ble funnet i, viser seg å være et nøkkelspor.

Våtdraktene, av merket Tribord, ble kjøpt samtidig hos sportskjeden Decathlon i den franske havnebyen Calais i Normandie i Frankrike.

- Dykkerdraktene ble kjøpt samtidig, av samme kunde ikke lenge forut for likfunnet på Texel 27. oktober, sier talsmann for politiet i Nederland, Ed Kraszweski.

Svømme eller padle

- Det er ingen rapport om noen hendelse som vi kan knytte til dette, og ingen er meldt savnet. Det er også uvanlig at det ikke er mulig å finne folk i noen registere, sier Kraszweski.

Politiets teori er at de to var illegale immigranter som forsøkte å ta seg over Den engelske kanal, til England.

- Vi tror det er to illegale immigranter som har forsøkt å svømme eller padle til England. Det er mange flyktninger som prøver å komme seg til Storbritannia, sier Kraszweski.

Kripos, som samarbeider med nederlandsk politi i saken, er ikke kjent med polititeorien.

- Dette er en av mange muligheter. Vi forholder oss til det vi har funnet, sier leder for ID-gruppa i Kripos, Per Angel til Dagbladet.

Risikerer livet

Havnebyen Calais ligger der Den engelske kanal er på det smaleste. Det er bare 34 kilometer over til Dover på den andre siden.

Det har gjort at byen også har blitt destinasjon for flyktninger som forsøker å ta seg over til England.

For tiden er det rundt 2300 flyktninger som bor i provisoriske camper i og rundt Calais, ifølge franske myndigheter. Siden 2011 har antallet som forsøker å ta seg over til England økt år for år. Mange tar stor personlig risiko for å komme seg over sundet.

The Guardian skriver at minst 15 flyktninger døde i forsøket på å ta seg fra Calais til England i 2014.

De fleste forsøker å komme seg ombord i lastebiler som skal igjennom den undersjøiske tunnelen, eller ferjer skal over sundet. Men enkelte forsøker selv å ta sjøveien over kanalen. I tillegg til tidvis sterk vind og kaldt hav gjør også sterke strømmer og stor skipstrafikk  slike forsøk farlige.

BEAVER CREEK (Dagbladet): Henrik Kristoffersen var på skuddhold av pallen etter den første omgangen i Beaver Creek, men i den andre omgangen gikk det for sakte.

20-åringen tapte terreng hele veien, og endte til slutt på en 13.-plass.

Til Dagbladet kan unggutten fortelle at han virkelig ikke skjønner hva som gikk galt.

- Jeg har virkelig ingen anelse. Det er en av de få gangene i livet mitt jeg kan si at jeg virkelig ikke har noen anelse.

Har du fått dommen av pappa ennå?

- Jeg har ikke snakka med han.

- Tror det er linja

På vei ut av anlegget møter Dagbladet pappa Lars Kristoffersen. Han er ikke live overrasket som sønnen over at det ikke gikk helt fort nok i dag.

- Jeg tror det er linja. Rent sånn skiteknisk er det ganske bra, men han kjører for langt spor, sier han.

Han er likevel klar på at det er gode muligheter til å rette på småfeilene til søndagens slalåm

- Jeg tror han prøver litt for mye og det blir litt for omstendelig. Han må gå mer i fallinja, og det skal han få beskjed om. Farta er der, men når du kjører for langt så hjelper ikke det. Da går klokka for fort.

Amerikansk jubel

Men der den norske gulljubelen må vente enda litt kunne endelig amerikanerne feire en gullmedalje.

Ted Ligety var blant de store favorittene i kveldens renn, og 30-åringen skuffet ikke. I den andre omgangen var han utilnærmelig, og selv suverene Marcel Hirscher måtte gi tapt etter å ha ledet etter den første omgangen.

Franske Alxis Pinturault ble nummer tre.