bilindustrien

(Dagbladet): – Det virker på oss som at norske lover ikke gjelder for utenlandske arbeidstakere som står alene, sier prosjektleder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Belinda de León.
 
SEIF er en frivillig organisasjon som bistår flyktninger og innvandrere med alt fra Nav, skole, oppholdstillatelse til tvangsekteskap og æresrelatert vold. Men de siste åra har en større og større del av arbeidet gått til arbeidskriminalitet og sosial dumping.
 

Eksplosiv økning

Mens SEIF i 2013 hadde 272 henvendelser som gjaldt arbeidskriminalitet, så viser foreløpige tall at SEIF hadde over 400 henvendelser om dette i 2014. Og økningen fortsetter: I januar har Oslo-kontoret til SEIF så langt hatt 22 saker, mer enn én ny sak for hver arbeidsdag.

- Vi drukner i arbeidskrimsaker, sier de León, som i løpet av de femten åra hun har jobbet i SEIF aldri har opplevd at det har vært så ille som det er nå.
 
- Vi ser uverdige arbeidsforhold, trusler mot ansatte som forsøker å si fra og luselønn helt ned til 30, 50 kroner i timen, sier de León.
 

De som er på bunn

SEIF har seks kontorer, Bergen, Kristiansand, Ålesund, Stavanger, Trondheim og Oslo, og 17 ansatte. Nå er kapasiteten sprengt, ifølge de León.
 
- Jeg er usikker på om vi over lengre tid vil være i stand til å bistå de stadig flere som henvender seg til oss hvis vi ikke får flere midler, sier hun. I dag får organisasjonen 1,85 millioner kroner over statsbudsjettet.
 
Prosjektleder Georg Schjerven Hansen har jobbet i SEIF i nærmere ti år, og mener Norge har blitt delt inn i tre klasser.
 
- På toppen finner vi den norske befolkningen, under finner vi arbeidsinnvandrerne og på bunn ser vi de papirløse, sier Hansen. Han mener Norge i stadig større grad begynner å likne på land som Kuwait og Qatar.
 

- En ny tjenerklasse

- Vi har fått en helt ny tjenerklasse i Norge. Folk som får beskjed om at de ikke har rett til noen ting. De skal bukke og takke, og være glad for at de i det hele tatt er her, sier Hansen.
 
De León sier mange europeiske arbeidsinnvandrere blir sjokkert når de opplever forholdene i Norge.
 
- Flere velger å reise tilbake. De sier at det er bedre å tjene et par hundre euro i måneden i Spania enn å bli behandlet som slave i Norge, sier de León. Men ikke alle kan velge å reise hjem.
 
- Flere av dem som kommer hit har brukt sine siste penger på å etablere seg i Norge og er fullstendig avhengig av den lille inntekten de har. Med kort botid i Norge har man ofte ikke krav på dagpenger eller andre ytelser. Da blir det enda lettere å presse dem til å tåle uverdige forhold. De har for mye å tape hvis de sier nei, sier de León.
 

- Tenker ikke på ofrene

13. januar vedtok den blåblå regjeringen 22 tiltakspunkter mot arbeidslivskriminalitet. Men SEIF mener at det mangler fokus på den viktigste gruppen; ofrene.
 
- Det er mange gode tiltak som setter søkelyset på arbeidslivskriminalitet, men det viktigste tiltak mangler, nemlig å gi ofrene bistand til å hevde sin rett, sier Hansen.
 
For å bekjempe problemet må regjeringen samarbeid med de frivillige organisasjonene som har direkte kontakt med ofrene, mener SEIF.
 
- Vi har jobbet med dette i årtier, og vet hvor skoen trykker. Man løser ikke det problemet alene med politiet og etater. De frivillige organisasjonene MÅ også spille en rolle, sier leder for SEIF, Gerd Fleischer.
 
De León vil gjerne invitere arbeidsminister, Robert Eriksson (Frp), til SEIF for å møte de som blir rammet av kriminaliteten.
 
- Da vil også ofrene kunne forklare hvordan det er å være midlertidig ansatt gjør det enda vanskeligere å heve sine rettigheter overfor arbeidsgiver, sier de León.

(Dagbladet): Finansminister Siv Jensen (Frp) snur: Hun er ikke lenger villig til å bryte menneskerettighetene i Krekar-saken. Det sa hun fra Stortingets talerstol i dag. 

- Som finansminister kan jeg slå fast at regjeringen legger Grunnloven og norsk lov, herunder menneskerettsloven, til grunn for sitt arbeid, sa hun.

Avklaringen kom som svar på et skriftlig spørsmål fra SV-leder Audun Lysbakken under Stortingets ordinære spørretime. Han viste til at finansminister denne tidligere denne måneden svarte bekreftende på om hun var villig til å bryte menneskerettighetene for å sette Krekar i forvaring.

– Det er et oppsiktsvekkende svar. Respekt for menneskerettighetene er jo det fundamentale skillet mellom det norske myndigheter skal stå for, og den fundamentalismen som Krekar representerer. Vil statsråden endre sitt svar, og med det bekrefte at regjeringen ikke er villig til å sette menneskerettighetene til side? lød SV-lederens spørsmål.

Frp-Siv står på sitt

Siv Jensens avklaringen kom likevel med et slags forbehold. Hun understreket at hun møter i Stortinget som finansminister, og at partilederen Siv Jensen fortsatt mener det Frp alltid har ment.

- Vår politikk og våre løsninger ligger fast. Og med bakgrunn i det denne saken gjelder, så har jeg lyst til å slå fast de to forholdene vi alltid har vært opptatt av. Det ene er at utsendelsesvedtaket skal effektueres så fort forholdene ligger til rette for det. Og det andre er at inntil utsendelse kan effektueres, så må vi ha på plass løsninger som trygger samfunnets interesse, sa hun.

Lysbakken var ikke helt fornøyd med det:

- Det er av svært stor betydning at vi ikke har en regjering som sier to forskjellige ting om sitt syn på noe så grunnleggende for det norske demokratiet som menneskerettighetene. Derfor er det spesielt om Siv Jensen forbeholder seg retten til å si en ting i stortingssalen og noe annet utenfor, sa han før han spurte om regjeringen kommer til å snakke med én stemme om menneskerettighetene framover.

- Regjeringen har én politikk, svarte Jensen før hun siterte fra Frp’s partiprogram der det heter at partiet for grunnleggende menneskerettigheter.

- Men Fremskrittspartiet er også for å løse de nye sikkerhetsutfordringene Norge og Europa står overfor, og jeg håper i det minste at også Lysbakken er for å finne løsninger av hensyn til borgernes sikkerhet, avsluttet hun.

- En flau sak

Da statsråden møtte pressen like etter spørretimen, ville hun verken svare ja eller nei på om hun er villig til å bryte menneskrettighetene, noe hun tidligere har svart på ja på to ganger tidligere.

-  Jeg mener jeg har vært klokkeklar. Vi forholder oss til menneskerettighetene. Grunnleggende menneskerettigheter tukler man ikke med, sa hun.

Overfor Dagbladet slår Lysbakken fast at finansministerens svar ikke er er særlig oppklarende.  

- Det var et forsøk på tilbaketog, som endte i pinlig uklarhet. En flau sak for regjeringen, sier han.

Det var som opposisjonspolitiker i 2009 Frp lederen for første gang gjorde det klart hvor langt hun er villig til å gå i Krekar-saken.
 
– I aller ytterste konsekvens er jeg villig til å bryte menneskerettighetene for å få mulla Krekar ut av landet, sa hun til NRK Dagsrevyen den gang. 

I et TV 2-innslag 16. januar fastholdt Jensen altså standpunktet, da hun svarte kontant «ja» på spørsmål om hun er villig til å «sette menneskerettighetene til side» for å få satt Krekar i forvaring.

I etterkant har både statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp) slått fast at norske regjeringer må følge det norske lovverket, som også menneskerettighetene er en del av.

Nedfelt i Grunnloven

Både i Høyre og Frp’s regjeringsplattform og i regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre heter det at henholdsvis regjeringen og samarbeidspartene «vil arbeide for demokrati og menneskerettigheter». Menneskerettighetene er også tatt inn i den norske Grunnloven.

Arbeiderpartiet har likevel stilt et skriftlig spørsmål til statsminister Erna Solberg (h) der justiskomiteens leder Hadia Tajik spør om «statsministeren kan forsikre at menneskerettighetene ligger til grunn for regjeringens – og alle statsrådenes arbeid».

Det spørsmålet har statsministeren overlatt til finansministeren å svare på.

Krekar er enn så lenge verken sendt ut av landet eller ut på landet. Denne uka skal Oslo tingrett avgjøre om vedtaket om å ilegge Krekar meldeplikt og tvunget opphold på i Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag er lovlig eller ikke.
 

Frp-grasrota vil bryte menneskerettigheten

En rundspørring Dagbladet har gjennomført blant Frp’s medlemmer og tillitsvalgte viser at et klart flertall på Frp-grasrota er villig til å bryte menneskerettighetene i Krekar-saken.

Av de rundt 500 Frp-erne som har besvart undersøkelsen, svarer 65,3 prosent at de er villige til å bryte menneskerettighetene for å sende mulla Krekar ut av landet. Bare 23,1 prosent er ikke villig til dette. Resten har svart «vet ikke».

Ulf Leirstein, Frp’s justispolitiske talsmann, mener tallene først og fremst speiler en utålmodighet i partiet, som han også deler.
    
– Det er ikke et eneste menneske i Frp som er villig til å bryte menneskerettighetene slik de selv forstår dem. Men menneskerettighetene er jus og, som alle lover, gjenstand for tolkning. Det er derfor vi har domstoler. Men hvis man tar utgangspunkt i medias svart/hvitt-framstilling, som heller ikke jeg deler, så er svaret: Ja, han burde blitt sendt ut i morgen, har han sagt til Dagbladet.

French fikk påvist malaria i forrige uke, og ble innlagt tirsdag kveld.

– Dette er veldig bra. Og det kan virke som at fengslet han soner i faktisk har sett at han trenger behandling utenfor fengslet nå, sier Graasvold til P4.

Graasvold forteller at French har vært alvorlig syk i over ett år, og at det ikke er gunstig at malaria kommer på toppen av dette.

– Jeg er glad for at han nå får ordentlig behandling. Sykehuset har behandlet mange for malaria tidligere, så dette er de gode på.

French ble pågrepet 3. august i fjor da han forlot en leilighet uten vakt og uten tillatelse. Dette skal ha blitt oppfattet som et rømningsforsøk av myndighetene i Kongo.

– Jeg er ikke bekymret for at han skal rømme fra sykehuset. Forholdene på sykehuset er jo bedre enn i fengsel, og han vil jo bli frisk, sier Graasvold.

– Det er dessuten stor oppmerksomhet rundt French når han er ute av fengslet, og det er nok svært mange vakter på sykehuset som passer på at han er der han skal være, sier advokaten.

(NTB)

(Dagbladet): Som 17-åring måtte Deeyah Khan flykte fra Norge (krever innlogg), etter langvarig trakassering av konservative krefter i det pakistanske miljøet. På den tiden var hun best kjent som musiker og sanger Deepika Thathaal. Det har gått 20 år, men bare ti ganger har hun besøkt hjemlandet. Nå lover hun å komme tilbake oftere.

Til helga arrangerer Deeyah Khan en samling på Riksscenen i Oslo, kalt «World Woman». Her inviteres noen av dem hun mener er verdens sterkeste, tøffeste og modigste kvinner.

Poenget er ifølge Khan å gi disse kvinnene en scene hvor de kan snakke fritt, og dele sine historier og erfaringer om viktige tema som ytringsfrihet, vold mot kvinner og terrorisme.

- Jeg gleder meg veldig. Kvinner jeg har møtt de siste 20 årene har alle sagt at det vanskeligste ved det å stå for sine meninger, er ensomheten og følelsen av å stå alene. Jeg har også kjent det i mitt eget liv, så jeg ønsker med dette å si at vi nordmenn kan stå i solidaritet med disse menneskene.

- Jeg skjønner godt at det er viktig å gi spalteplass til dem som utøver vold, men like viktig er det å høre dem som står på den andre siden – særlig kvinnestemmer, sier Khan til Dagbladet.

- Viktig å arrangere i Norge

Hun er en dedikert menneskerettighetsaktivist som kjemper for ytringsfrihet og minoritetkvinners rettigheter. Ifølge henne har alt hun jobber med og tror på bakgrunn fra oppveksten hennes i Norge. Derfor har det vært viktig for henne at arrangementet finner sted nettopp her.

Med seg på scenen til helgen har hun 50 talere fra verden over, og blant dem er tidligere fredsprisvinner Shirin Ebadi. Richard Branson er blant dem som gjerne skulle deltatt, men som ikke har mulighet. Han uttrykker likevel sin solidaritet og støtte i forbindelse med helgens arrangement. Se videohilsenen hans i saken.

Også kvinner som i likhet med Khan har blitt drapstrua, kommer til arrangementet.

- Det er alltid noen som ikke liker det du driver med, og som vil at du ikke skal gjøre det. For meg er det viktigere å følge hjertet mitt, og si å gjøre det jeg mener er viktig og løfte frem temaer som jeg brenner for. Jeg var redd da jeg var 17, men nå er jeg vant til det, innrømmer hun, og legger til:

- Jeg måtte stå helt alene, og det er en av grunnene til at det er viktig for meg å være der for andre. Jeg velger å stå med disse kvinnene, fordi jeg vet hvor tøft det er.

Mer dialog

Terrorangrepet i Paris i begynnelsen av januar er også en av grunnene til at Khan arrangerer World Woman. Hun mener verdenssamfunnet trenger mer dialog og mer fokus på ytringsfriheten.

- Nå er det viktig at vi bygger broer, og ikke skyver hverandre unna. Vi må støtte ytringsfriheten, men også sørge for at frykt, hat og rasisme ikke får slått rot. Alle meninger må få komme frem uansett om vi liker dem eller ikke er enige, slår Khan fast.

I 2013 vant hun Emmy for dokumentarfilmen «Banaz». Filmen ble blant annet vist for FN i fjor. Emmy-prisen har gitt henne mulighet til å gjøre mer.

- Det har endret livet mitt. Nå kan jeg ta opp flere temaer, og har fått en sterkere stemme. Da er det viktig for meg å ta ansvar, sier Khan. 

For tiden jobber hun med en ny dokumentar, men alt hun ønsker å røpe er at den handler om radikalisering.

- Det viktige er poenget med alt jeg gjør. Jeg vil prøve å åpne hjerter og få frem folks stemmer og perspektiver som vanligvis ikke blir sett og hørt. Jeg kommer til å fortsette å lage filmer og arrangere events. Poenget er å engasjere, sette spørsmålstegn og fasilitere dialog, selv om formidlingsverktøyet varierer.

Men ny musikk kommer hun ikke til å gi ut.

- Nei, det er lenge siden, og et gammelt kapittel for meg. Og det er en lettelse at jeg ikke gjør de lenger. Jeg jobber heller med andres plater, avslutter hun.

(Dagbladet): Han opplever at media og opposisjonspolitikere retter baker for smed i Krekar-saken.

-Jeg oppfordrer alle til å slutte å skyte på justisminister Anders Anundsen. Det er Stortinget som har satt seg selv sjakk matt i sin forståelse av lovverket, sier Frp-nestlederen.

- Når Krekars advokat, Brynjar Meling, begynner å snakke om riksrett, så må den i så fall rettes mot Stortinget, sier Per Sandberg.

Politiets oppgave

- Stortinget vedtar lovene, derfor nytter det ikke å gi regjeringen skylda, hevder Frp-veteranen og viser til instruksen fra justisministeren.

Justisministeren har tatt i bruk det eneste verktøyet Stortinget har gitt ham – Arbeiderpartiets forslag, utlendingsloven § 105 (meldeplikt/bestemt oppholdssted) overfor personer som utgjør en trussel mot nasjonal interesse. Hadde imidlertid Stortinget vedtatt FrPs forslag, hadde justisministeren hatt et annet verktøy, sier Frp-nestlederen.

- Og, det er jo ikke Stortinget eller regjeringen som pålegger hvor Krekar skal bo, det er politiets oppgave, sier Per Sandberg.

- Jeg etterlyser at journalister, presse/media tar et voksenkurs vedrørende maktfordelingsprinsippet, og ikke minst tar opp den store debatten i kjølvannet av Paris og de nye trusselvurderingene i Norge. Ingen diskuterer det enorme paradokset at Stortinget ikke har tatt ansvar for å sikre oss mot at potensielle terrorister og personer som er en grunnleggende fare for rikets sikkerhet går fritt. Vi har rett å slett ikke virkemidler for å sikre oss mot terror, sier Frp-nestlederen.

Nedstemt

Per Sandberg holder fast på sine uttalelser fra opposisjon, og mener Frp ikke har grunn til å ta selvkritikk.

- Vi måtte regne med å få høre at vi møter oss selv i døra. For meg er det helt greit. Sånn er det å gå fra opposisjon til posisjon for alle partier.

- Vår primærpolitikk innebærer at Krekar sendes ut. Derfor fremmet vi de nødvendige forslag om å sette ham i forvaring, i 2005, 2006, 2009 og 2013. Vi ble nedstemt hver gang, av samtlige andre partier. Vi har foreslått lovendringer som våre politiske motstandere mener bryter med menneskerettighetene. Selv om de støttes av juseksperter, så kan ingen vite sikkert om det er brudd på menneskerettigheter før det er prøvd, sier Per Sandberg.   
 

Statrådjakt

Han misliker sterkt omfanget av kritikken mot justisministeren.

-Jeg sa det på interne Frp-møter allerede i november at media var på statsrådjakt og at det var Anders Anundsen som skulle tas. Han gjorde en fantastisk jobb som statsråd, noe media merket seg. Da er det helt naturlig at han angripes. Høyre har opplevd det samme, Arbeiderpartiet og de andre partiene også.

- Sann mine ord: Når media er ferdig med justisministeren, skal samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tas. Han har standing, ei politisk stjerne, som gjør jobben sin. Derfor er det snart hans tur.

- Nå håper jeg at Stortinget vil ta det ansvar som tilligger den lovgivende makt. Dette handler ikke bare om Krekar, det handler om den trusselen som vokser dag for dag, med IS og fremmedkrigere fra hel Europa.  

(Dagbladet): Kronprins Haakon måtte tåle kritikk etter at han reiste til Saudi-Arabia for å overbringe kondolanser i forbindelse med kong Abdullahs død.

Statsledere fra hele verden har tatt turen til det omdiskuterte landet på den arabiske halvøya.

Løst hår ble snakkis

Blant dem er den amerikanske presidenten Barak Obama. Han reiste til Saudi-Arabia sammen med sin kone Michelle, og heller ikke hans besøk har unngått å skape overskrifter.

Det er riktignok ikke presidenten selv som har fått Twitter til å koke det siste døgnet.

Snarere er det førstedamen, Michelle Obama, som har vært det store samtaleemnet etter at paret landet i Saudi-Arabia på tirsdag.

Det vekket stor oppsikt da det viste seg at hun valgte å ikke dekke til håret sitt, skriver Al-Ahram. Mens saudiarabiske kvinner er forventet å kle seg i svart fra topp til tå, bar førstedamen en blå bluse, med en mønstrete jakke over.

Egen hashtag

På Twitter ble hashtagene #?????_??????_????, og den engelske varianten #Michelle_Obama_NotVeiled, raskt populære.

Mens noen kritiserer Michelle Obama for å ikke respektere andres kultur, hyller andre henne for å stå fast ved de liberale verdiene.

Ifølge al-Ahram blir det trukket paralleller til et moskebesøk førstedamen gjennomførte i Indonesia, den gang med håret skjult under et sjal. Dermed mener noen at hun burde gjort det samme av respekt til avdøde kong Abdullah.

Andre påpekte at forsto at parets besøk var veldig kort, og oppfordret andre til å ikke kritisere kongedømmets viktigste alliansepartner.

Kong Abdullah døde fredag, etter å ha vært innlagt på sykehus i flere uker med en lungeinfeksjon. Kronprins Salman ble umiddelbart innsatt som landets nye konge.

(Dagbladet): En nordmann er meldt savnet i Stockholm. Steinar Bergh ble sist observert 24. januar, skriver Telemarksavisa.

Skulle på sportsarrangement

Nordmannen ble sist ble sett da han forlot en leilighet ved Götagatan 60, som ligger i Södermalm. Klokka skal da ha vært rundt 01.45 på natta.

Bankkortet hans ble igjen i leiligheten.

29-åringen var i Sveriges hovedstad sammen med to arbeidskamerater, og de skulle blant annet se et sportsarrangement lørdag.

Bergh, som opprinnelig er fra Siljan i Telemark, men bor i Tønsberg, hadde sms-kontakt med samboeren sin i ett-tida natt til lørdag.

Undersøker overvåkningskameraer

Nordmannen har diabetes 1, og er avhengig av daglig medisinering.

Tønsberg Blad skriver at politiet har gjort kontroller på sykehus, men de har ikke funnet spor etter nordmannen.

Flere hoteller har også blitt kontaktet, og politiet undersøker om overvåkningskameraer kan ha fanget opp 29-åringen, ifølge avisa.

Politiet ønsker tips

Mandag ettermiddag sendte politiet i Stockholm ut en savnetmelding. Svenske aviser har også etterlyst Bergh med navn og bilde.

29-åringen beskrives som slank, cirka 170 centimeter høy og han har kort brunt hår. Han hadde på seg blå skjorte, blå jeans og mørkeblå jakke da han forsvant.

Den svenske organisasjonen Missing People Sweden har engasjert seg i forsvinningen, og frivillige leter etter nordmannen.

Vet du noe om saken, ta kontakt med stockholmspolitiet på telefon +46 77 114 14 00.

(Dagbladet): En person satt fastklemt etter en bilulykke på Fylkesvei 115 i Våler.

Klokka halv syv onsdag morgen meldte politiet i Østfold at føreren var ute av bilvraket.

- Fører av personbil frigjort og tas hånd om av ambulansepersonell. Ved bevissthet, skriver de på Twitter.

Bilføreren er fløyet til Ullevål universitetssykehus. Han klager på smerter i knær og hofter.

- I og med at han har sittet fastklemt er det viktig å sjekke for indre skader også, opplyser operasjonssentralen.

Føreren av lastebilen er fraktet til legevakta i Moss for en sjekk.

Dagbladet snakket med politiet i sekstida var personen fortsatt fastklemt.

- Det har vært en kollisjon mellom en personbil og lastebil i svingene før Svinndal på vei mot Moss. Føreren i personbilen sitter fremdeles fastklemt. Vi vet foreløpig ikke noe om tilstanden hans, men han er våken, sa operasjonsleder Villy Meier.

- Føreren av lastebilen er ute av bilen og klager over smerter i beina. Nødetatene er på stedet.

Politiet vet ikke hva som har forårsaket ulykken.