bilindustrien

Leder i Skolenes landsforbund (SL), Anne Finborud, tar til orde for at arbeidsgiveransvaret for lærerne blir overført til staten.

- Det er Stortinget og staten som bestemmer læreplaner og skolepolitikk. Da er det naturlig at det er de som også har ansvar som arbeidsgiver. For å sikre nasjonal styring av fellesskolen krever Skolenes Landsforbund at arbeidsgiveransvaret føres tilbake til staten, sier hun.

Staten hadde dette ansvaret fram til 2004, da det ble overført til kommunene. Dermed ble KS forhandlingsmotpart i lønnsoppgjøret i stedet for staten – til store protester fra lærere.

- Det var jo nesten generalstreik den gangen. Det er et enstemmig landsmøte i SL som ønsker dette, sier hun.

Selv om staten aldri var noen enkel forhandlingsmotpart for lærerne, har de slitt tungt mot KS også.

- Det er fjerde hovedoppgjør at vi havner i konflikt med KS. Det er helt sentralt i konflikten at staten bestemmer hva skolen skal være, mens KS bestemmer vilkårene. Det er et trekantforhold som det ikke er reflektert nok over, sier hun.

Hun fortellere at de i forhandlingene som strandet i går kom med forslag til KS om at det skulle settes ned en gruppe for å vurdere forholdet mellom stat, kommune og lærerne. Forslaget ble etter det Dagbladet kjenner til kontant avvist av KS.

Støtte

LO-forbundet Skolenes Landsforbund har drøyt 6000 medlemmer. Den definitive stormakten blant lærerorganisasjonene er Utdanningsforbundet, med drøyt 158 000 medlemmer. Også de er åpne for å bytte ut KS som motpart.

- Dette kan være en måte for staten å få et tydeligere grep om skolen, sier nestleder Steffen Handal til Dagbladet.

Også han minner om at det er staten som legger føringer på innholdet i skolen og at det da kanskje var naturlig at de også fikk ansvaret for betingelsene til lærerne.

- Situasjonen vi er i nå illustrerer dette problemet godt. Den sittende regjeringen sier de satser på skolen. Samtidig styrer KS forhandlingene inn i et spor mot konflikt med lærerne.

Men Handal viser til årene da forbundet hans forhandlet med staten. Det var vanskelige forhandlinger da også.

- Mange framstiller staten som et nirvana av ressurser. Det tror jeg ikke noe på. Som motpart har de mange av de samme synspunktene som KS. Det er slettes ikke sikkert at det ville vært lettere å forhandle med dem, sier Handal.

Opptrapping

Lærerforbundene varsler ny opptrapping av streiken i løpet av uka. KS sier organisasjonen snart går tom for nye forslag for å få en slutt på streiken.
Skolenes Landsforbund varslet mandag at ytterligere 73 lærere blir tatt ut i streik fra 1. september.
I løpet av mandag vil Utdanningsforbundet planlegge hvor deres neste streikeuttak vil skje, men de vil ikke si noe om hvilke skoler som blir rammet.

- Dagen i dag vil vi bruke til å snakke med lokale streikeledere, ha politiske møter og avklare hvor og når ytterligere uttak vil skje, sier  Handal, til NTB.

Når Utdanningsforbundet har planlagt og varslet sin arbeidsgiver KS om hvor streiken vil trappes opp, vil det gå minst fire dager før opptrappingen kan tre i kraft.

- Uten grunn

Under sonderingsmøtet søndag kveld brukte de fire lærerforbundene under en halvtime på å bestemme seg for å si nei til samtlige av forslagene fra KS. De mener at dersom uenighet om tilstedeværelse oppstår lokalt mellom rektor og lærere på en skole, skal dagens ordning for tilstedeværelse videreføres.

Det er den aller enkleste løsningen uten å tvinge lærerne til å være mer på skolen, ifølge Utdanningsforbundet.
Handal sier at han ikke kan se noen grunn til at KS skal tviholde på kravet om økt tilstedeværelse, og sier at kun å kreve mindre pålagt tilstedeværelse ikke er noen løsning.

- Jeg er redd for at det har gått prestisje i dette og at KS-styret må vinne fram for å komme ut av situasjonen av æren i behold. Det er dette punktet som står i veien for at vi kan sette oss ned ved forhandlingsbordet, mener Handal.

Tom verktøykasse

KS-leder Per Kristian Sundnes sier at det er hensynet til norske elever som gjør at de holder fast ved punktet om økt tilstedeværelse i skolen.

- Det er så mange utfordringer i norsk skole i dag. Én tredel av elevene ved videregående faller av og vi får elendige PISA-undersøkelser. Flere undersøkelser viser at samarbeidskultur mellom lærere og elever — og særlig lærere imellom — blir bedre gjennom økt tilstedeværelse på skolen. Det er derfor dette er viktig for oss, sier Sundnes.

KS på sin side er villig til å beholde dagens avtale om at lærerne må være henholdsvis 29, 31 og 33 timer på skolen, avhengig av om de underviser på barne- og ungdomsskole eller videregående skole.
Med dette utgangspunktet presenterte de tre ulike forslag som ga enten fire planleggingsdager mer i året, to planleggingsdager mer i året eller 114 timer økt tilstedeværelse på skolen i løpet av året. Alle forslagene fikk et nei fra Utdanningsforbundet.

- Vår verktøykasse blir stadig tommere jo flere avslag vi får, sier Sundnes.

Flere i streik

Til sammen er over 7.800 medlemmer i de fire lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og Musikernes fellesorganisasjon for tiden i streik.
Myndighetene kan iverksette tvungen lønnsnemnd dersom konflikten setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for deler av eller hele befolkningen.

- Det er dermed i utgangspunktet vanskelig å gå inn med tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken. Men myndighetene kan likevel bruke muligheten når de føler at det er nødvendig. Hvis streiken blir langvarig, vil de nok til slutt gjøre det, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip sier til Dagbladet at tungen lønnsnemnd kan være aktuelt om streiken blir langvarig.