bilindustrien

KONSERT: Det var kanskje litt overmodig å plassere Pearl Jam i Telenor Arena, med en kapasitet på 23.000. Vel 10.000 mennesker i en så stor hall kan virke litt stusslig, men på gulvet står publikum så tett at det blir intimt likevel.

Men – intimiteten skyldes like mye stemninga og gjengen som står på scenen, og i særdeleshet frontmann Eddie Vedder og Mike McCready.

Kraftgitaristen.

Han er en av tre. Ikke rart det blir gitartungt.

Album-band

Spør du en som ikke er fan om å få tittelen på en Pearl Jam-låt, er sjansen stor for at du får et spørsmålstegn tilbake. Pearl Jam er ikke først og fremst et band med kjente låter, men et albumband.

Som har solgt 60 millioner album!

«De fire store»

De er en av «de fire store» som kom ut av Seattle-bølgen på 90-tallet, sammen med Nirvana, Alice In Chains og Soundgarden, og de har overlevd.

De spilte grunge, men er så mye mer enn et grungeband.

Grunge er retro, Pearl Jam gikk videre — og mikser streit rock med en dæsj metal og et dryss med punk. Grunge hører du svært lite til, sjøl om du aner at det ligger i bunnen her og der.

Og så har du selvfølgelig balladene, med «Sirens» fra fjorårets album «Lightning Bolt» som en ny livefavoritt.

Vokalist og gitarist Vedder – sommerlig kledd i kortbukse – viser seg som en ydmyk fyr, ikke minst når han streifer innom tragedien på Roskilde for 14 år siden, der ni personer døde under en Pearl Jam-konsert.

Bandet blir aldri ferdig med den episoden.

På pappas skuldre

Vedder får tidlig syn på ei lita jente på pappas skuldre midt blant publikum, og ber dem gå til siden. Det har de allerede gjort, og han får øye på henne igjen og presenterer jenta for publikum.
 
Seinere sier han at han kvelden før møtte familier etter ofre for Roskilde-tragedien, og forteller hvordan de hjelper hverandre å komme videre.

Vedder har vanligvis en slentrende stil, men nå er han alvorlig.

I mørke

Konserten søndag kveld starter dempet, med «Pendulum» i stummende mørke – og to andre «oppvarmingslåter» før en punka «Mind Your Manners» setter dagsorden.

Det skal bli tøffere også, med de berømmelige powerballadene som små pauser for ørene.

Et godt tips om du er på Pearl Jam-konsert: Ikke gå når ekstranumrene starter.

Bandet har en litt rar greie med at de alltid byr på mange av dem. Etter 20 låter går de ut, for så å komme inn igjen etter fem-seks minutter og gi en «ny» konsert som er nesten like lang.

Det starter med en akustisk del — med Solo-Vedder og ukulelen hans i «Sleeping By Myself», livedebuten for låten «Strangest Tribe», til ære for en gjeng med followers framme ved scenen, og en cover av nylig Telenor Arena-aktuelle Rolling Stones’ «Waiting On A Friend» – før det glir over i støy.

Deilig støy, fra tre gitarer. Nå er maskineriet virkelig i gang!

Ny tur ut, og så er bandet tilbake igjen for en ny runde og – på tampen – Neil Youngs «Rockin’ In The Free World».

Pearl Jam er fan av Young og hans Crazy Horse, og nå låter de like skittent som dem også.

Tre timer

De har holdt på i tre timer, på en scene nesten ribbet for stæsj.

34 låter, og ikke én for mye. En seier for den reine og ubesudlete rocken.

For all del, keep on rockin’!