bilindustrien

(Dagbladet): For 50 år siden fanget ubåter opp en rar lyd, som liknet på andekvekk, i Sørishavet.

Siden den gang har forskere forsøkt å finne ut hva det er som står bak den repeterende, lavfrekvente lyden, som har fått kallenavnet «the bio-duck».

Gjetninger på hva lyden kan komme fra, har variert fra alt fra fisk til skip.

Lyden har jevnlig dukket opp om vinteren og våren, og har flere ganger blitt tatt opp i Sørishavet rundt Antarktis og Vest-Australia. Likevel har lydkilden lurt forskerne i årevis og, fram til nå, bevart den mystiske gåten.

For nå hevder forskere å endelig ha funnet ut hva det er som står bak «the bio-duck»: Undervannslyden av den sørlige våghvalen.

• Hør «the bio-duck»-lyden i videoen øverst i saken!

Fant svaret med lydopptaker

- Det var veldig vanskelig å finne kilden til lydsignalene. Gjennom årene har det vært mange forslag til hva det kan være, men ingen har greid å påvise hvilken dyreart det er som produserer lyden før nå, sier Denise Risch, ifølge BBC.

Hun er forskningsleder bak funnet og jobber ved US National Oceanic and Atospheric Administration (Noaa) Northeast Fisheries Science Center i Massachusetts.

I fjor ble lydopptakere festet til to marinepattedyr i havområdet. Disse fanget snart opp den rare lyden som hvalene laget.

- Det var enten dyret med lydopptakeren, eller et annet dyr av samme art like i nærheten, som produserte lyden, sier Risch.

Til tross for at forskerne nå har funnet ut hvor «the bio-duck» kommer fra, gjenstår det fortsatt uløste gåter om lyden. Fortsatt vet de ikke under hvilke omstendigheter det er hvalen lager lyden.

Overvåker hvalens lyder

Derimot vet forskerne at lydene som opptakeren tok opp ble produsert rett under havoverflaten og før pattedyrene gjorde seg klare til å dykke dypt for å spise.

Forskerne sier nå at løsningen på lydmysteriet nå vil hjelpe dem til å lære mer om dyrene.

- At vi har identifisert lydene deres vil gi oss mulighet til å lydovervåke dem. Det kan gi oss svar på deres migrasjonsmønstre: Nøyaktig når de befinner seg i havområdene rundt Antarktis og når de drar derfra igjen.

- Nå kan vi lære mer om hvordan hvalene fordeler seg i ulike områder, og se på deres bevegelsesmønstre mellom disse områdene. Dette er viktig informasjon å ha om en art som den sørlige vågehvalen, som lever i et vanskelig sjøis-miljø som endrer seg raskt, sier hun.

Det er ved lydstasjonen PALAOA til Alfred Wegener Institute (AWI) at forskerteamet har analysert lydene. Instituttet har tatt opp lyder fra Sørishavet de senere årene.