bilindustrien

Men det kan hende syklistene burde ha anledning til å trille forbi både lyskryss og stoppskilt, hvis veien er klar. Slik konkluderer i hvert fall den amerikanske nettvisa Vox, som har trålet relevant forskning og erfaringer fra i Idaho, som i 1982 innførte reglene som har fått navnet «Idaho stop».

Stopp=Vik

I korte trekk tillater trafikkreglene i delstaten syklister å betrakte stoppskilt som vikepliktskilt, og rødt lys som stoppskilt, og kan å ikke dundre over alle stoppskilt og røde lys, men må vise aktsomhet.

Hvis en syklist nærmer seg et stoppskilt, må hun senke farta og se om veien er klar eller ikke. Hvis det er trafikk der, har syklisten vikeplikt, og må stoppe. Hvis ikke, kan hun rulle videre. Ved lyskryss må syklistene stoppe på rødt lys, men trille i gang igjen når veien er klar.

Regelendringen har ført til færre sykkelulykker i delstaten. Forskeren Jason Meggs har undersøkt tall fra delstatshovedstaden Boise med Bakersfield og Sacramento i California, byer på omtrent samme størrelse og med relativt like forhold for syklister, og funnet at antallet sykkelrelaterte ulykker er vesentlig lavere i Boise.

Forutsigbart

Ifølge Vox kan en forklaring være at syklistenes atferd i Boise faktisk er mer forutsigbar enn i byene med vanlige regler. Siden en del syklister allerede av ulike årsaker kan ha et litt liberalt forhold til lyskryss, kan det oppstå situasjoner hvor bilister for eksempel viker, selv om de har rett til å kjøre. Hvis syklisten også venter, blir begge stående. I verste fall kan begge parter komme til å anta at den andre uansett vil vike, og det blir et sammenstøt. Med Idaho-regler blir det enklere: Kjøretøyet som kommer først til krysset har forkjørsrett, skriver Vox.

Jusprofessor og sykkel-entusiast Olav Torvund kjenner ikke til reglene fra Idaho, men sier det i enkelte tilfeller vil være fornuftig å la folk sykle på rødt:

- I USA er det i mange delstater lov til å svinge til høyre på rødt lys både for syklister og bilister, hvis veien er klar. Det er fornuftig, og i mange tilfeller bedre enn dagens praksis, hvor en kan få grønt lys samtidig med fotgjengere som skal krysse veien, sier Torvund til Dagbladet.

- Og hvis en er i et t-kryss, med en vei inn fra venstre og en skal rett fram, vil det også være fornuftig å kunne sykle på rødt lys hvis det er klart, sier jusprofessoren, som jevnlig kritiserer det han kaller de elendige sykkel­forholdene i Oslo og i Norge generelt.

Mot enveiskjøring

Som mange andre syklister hender det at Torvund også tar rattet i egne hender, og for eksempel bryter trafikkreguleringer som egentlig er tilpasset bilistene.

- Jeg sykler ofte mot enveiskjøring når jeg er i utkanten av sentrum. Der er det flere steder regulert med enveiskjøringer av hensyn til biltrafikken, og man ikke ønsker at bilister skal kunne snike seg forbi køen i enkelte områder, en regulering som ikke er relevante for den som sykler, sier Torvund.

Han har tidligere blogget om nettopp dette.

Vox er innom samme poeng: Stopp-skiltene ble i utgangspunktet laget for bilister, for å gjøre trafikken sikrere, eller få ned bilenes fart i samme område. Selv om syklister i høy fart kan utgjøre en fare, representerer de ikke en like stor fare som de vesentlig større, raskere og tyngre bilene, skriver Vox.

Det har i Oslo vært lov å sykle mot enveiskjøring i Kirkegata og Skippergata siden 2011, og erfaringene derfra er positive, ifølge Transportøkonomisk institutt.

Energikrevende

Det er ingen hemmelighet at enkelte syklisters atferd kan vekke harme. Noen ganger berettiget, andre ganger ikke. En forklaring på hvorfor enkelte for eksempel ikke respekterer stoppskilter, er som Vox oppsummerer: Det koster en syklist mye mer å stoppe helt og tråkke i gang igjen, enn det gjøre en bilist å stoppe og starte.

De viser en undersøkelse fra fysikkprofessor Joel Fajans ved universitetet i Berkeley, som viste at en syklist kunne sykle 30 prosent raskere med samme enerigbruk på en vei uten stoppskilt, sammenliknet med en vei med et stort antall slike stopp. Han kalkluerte også at en syklist som trillet gjennom et kryss i lav hastighet og holdt hjulene i gang brukte 25 prosent mindre energi enn de som stoppet opp.