Mer fra Dagbladet Meninger:
Så tungvint som mulig
får kurderne hjelp i Kobani
Kurderne som forsvarer byen Kobani i Syria får nå militær hjelp utenfra, men det skjer omtrent så tungvint som mulig – av diplomatiske grunner.
«Jeg er som forhekset. Av en 15 år gammel guttunge»
Håpets teater.
NATO vil bli Sveriges svar
Sverige har våknet opp til en ny virkelighet. En virkelighet der NATO er det opplagte svaret, skriver Morten Strand.
Bruk snøskuterpengene på aktivt friluftsliv!
Skal vi sponse flere støyende motorer i norsk natur, eller legge til rette for at flere tar seg fram i naturen for egen maskin? Det spørsmålet må politikerne som skal forhandle om statsbudsjettet stille seg.
Frykten for tapte goder
Valgkampen før brasilianerne skal velge president går fra den ene overraskelsen til den andre. Og velgerne frykter for framtida.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
INGEN KAN SI med sikkerhet hvem eller hva som har vært i Stockholms skjærgård. Men de russiske forsikringene om at det ikke er en russisk ubåt er bare litt mer troverdige enn de russiske forsikringene om at det ikke har deltatt russiske soldater i den ukrainske borgerkrigen.
De er altså ikke veldig troverdige.
De russiske forsikringene kommer etter at Russland flere ganger den siste tida har krenket svensk luftrom med sine jagerfly, og provosert militært nesten alle sine europeiske naboland, inkludert Norge.
DEN POLITISKE STRIDEN, og diplomatiske krigen, som situasjonen i Øst-Ukraina har skapt, har allerede fått sin militære dimensjon. Vi leker kald krig, selv om den ideologiske dimensjonen ved dagens konfrontasjon ikke eksisterer:
Vi står ikke overfor et Russland som vil spre sitt evangelium om diktatur, kontroll og konfrontasjon over hele verden, slik Sovjetunionen gjorde. Men vi står overfor et Russland som ser sine nasjonale interessersom i et null-sum-spill. Og vi står overfor en russisk president som har et selvbilde som ikke står i forhold til Russlands faktiske styrke. Bortsett fra på ett vesentlig område, som den andre atomvåpensupermakt.
DA DEN RUSSISKE presidenten var i Beograd i forrige uke for å markere 70-års jubileet for Den røde hærs hjelp til frigjøringen av Jugoslavia, minnet Vladimir Putin oss nettopp om dette:
- Vi håper at våre partnere innser det nytteløse i forsøkene på utpressing av Russland, og huske på hvilke konsekvenser uenighet mellom store kjernefysiske land kan få for den strategiske stabiliteten.
Ja, Putin raslet med atomvåpen. Det er ikke hverdagskost, og forteller oss hvor langt vi har beveget oss fra der vi var ved årets begynnelse, og Russland ennå var Vestens partner og ikke i tiltakende grad fiende.
FOR SVERIGE står skriften på veggen i den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten i vår del av verden. På veggen står det skrevet NATO, med store bokstaver. Det har en stund pågått en diskusjon i både Sverige og Finland om NATO-medlemskap. På toppmøtet i Cardiff tidligere i høst druknet nyheten om Sveriges og Finlands styrkede bånd til NATO, der de to land åpner for militærøvelser med NATO-styrker på sine territorier, og forbereder medlemskap, i dramaet rundt Den islamske staten og Ukraina.
Men Sveriges og Finlands glideflukt fra sin tradisjonelle nøytralitet er store nyheter i vårt nærområde. De russiske provokasjonene i lufta, og episoden med det som etter alt å dømme har vært en russisk ubåt i Stockholms skjærgård, vil skyte fart i denne prosessen, og det vil skje til tross for russiske protester.
I SOMMER GIKK en av Putins viktigste sikkerhetspolitiske rådgivere, Sergej Markov, ut i den finske svenskspråklige avisa Hufvudstadsbladet og advarte om at et finsk NATO-medlemske kunne føre til en 3. verdenskrig:
- Hvis Finland vil bli medlem av NATO, bør de tenke seg om først. Vil dere bli med og starte 3. verdenskrig? Antisemittisme startet 2. verdenskrig. Russofobien kan starte en tredje. Finland er et av de mest russofobe landene i Europa, etter Sverige og de baltiske land, sa Markov, som er leder av Russlands nasjonale sikkerhetsråd, og ingen hvem som helst i Kreml.
I et intervju med Der Spiegel for noen uker siden gikk den finske statsministeren Alexander Stubb ut og sa at Markovs trussler faller på sin egen urimelighet. Men han sa også at det var en feil av Finland å ikke bli medlem av NATO i forbindelse med at tidligere medlemmer av Warszawa-pakten ble medlemmer i 1999, eller de baltiske land i 2004. Den endelige beslutningen er ikke tatt, verken i Sverige eller Finland, men om ikke lenge kan Jens Stoltenberg ha to ferske – og ikke helt problemfrie – søknader på sitt bord.
DEN SOM MEST av alle vil motsette seg dette er selvsagt Vladimir Putin, som i realiteten har satt foten ned for et ukrainsk NATO-medlemskap. Et land med uavklarte grenser med Russland kan aldri bli medlem av NATO. Men verken Sverige eller Finland kan Russland hindre medlemskap.
Hva er så motivet med sabelraslingen i nærområdene og det som trolig er provokasjonen med ubåten i Stockholms vakre skjærgård?
Trolig er de innenrikspolitiske, siden den kraftpatriotiske politikken i Ukraina så langt har vært en suksess når det gjelder oppslutning. Men igjen så dreier det seg trolig mer om en kortvarig suksess på popularitetsmålingene enn en langvarig suksess som tjener Russlands og russernes interesser.