bilindustrien

(Dagbladet): På et sosialt nettsted som omtales som «Facebook for barn» helt ned i sjuårsalderen, deles bilder av mishandlede dyr, barn som sulter og barn som ber om å få rangert seg selv etter utseende.

- Blant mye uskyldig moro, ser vi innimellom bilder av mishandlede dyr som har fått fjernet et øye med skrutrekker, og sultende afrikanske barn som lider, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen til Dagbladet. 

- Mange legger også ut bilder av seg selv og ber om å bli rangert utifra utseendet, og noen får stygge kommentarer, sier hun. 

- Kombinasjon av lei seg og imot

Tønnesen er rådgiver og foredragsholder i Barnevakten. Hun tror ikke alle foreldre vet hva barna deler gjennom appen, Momio, som er utviklet i Danmark og kom til Norge i mars i år.

- De små barna ber hverandre dele bildene av dyremishandlingen for å vise at man er mot det. Dermed spres bildet bare enda mer. De deler det i en kombinasjon av å være lei seg og veldig imot at sånt skjer, samtidig som de sanker «likes» og kommentarer, sier hun.

I appen leker og kommuniserer barna gjennom en figur, og på samme måte som på Facebook kan man skrive og dele bilder og video på en vegg for alle, eller bare med venner.

Bare i Norge er appen lastet ned mer enn 151 000 ganger.

Scroller man seg nedover «veggen», ser man flere bilder av grovt mishandlede katter og hunder, barn med utstående øyne, synlige ribbein og store, feil- og underernærte mager.

- For mange barn kan bildene oppleves som opprørende og vonde. Barn er nysgjerrige og har tilgang til mye via skjermer – ser man mange slike innlegg så gjør det nok noe med et barnesinn, sier Tønnesen.

Tidligere undersøkelser har vist at norske barn er på topp når det kommer til å søke på nettsider med hatefullt innhold. I 2010 kom det i en EU Kids Online-undersøkelse, som blant annet ledes av norske Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo, fram at ett av fire norske barn mellom elleve og 16 år har vært på nettsider de oppfatter som hatefulle.

- Anoreksi og selvmord

- Vi vet at norske barn søker på emner og sider om anoreksi, selvmord og selvskading, sier Staksrud, som understreker at hun ikke kjenner til Momio-appen.

For det er ikke bare på Momio barn ser ting de kanskje skulle vært foruten. Også på Instagram og Facebook, som allerede har vært i Norge i årevis, kan man søke opp bilder av svært grov karakter.

Ved enkle søk fant Dagbladet hundretusener av bilder om emner som kanskje skulle vært sensurert da Instagram i fjor valgte å «ulovliggjøre» noen få, kanskje mindre grove søkeord (som ord av seksuell karakter, red.journ.).

- For mange barn blir bilder av krig, terror, dyremishandling, andre barn som har det vondt og mobbing, veldig nært deres egne liv. De kjenner seg igjen i det de ser. Noen barn har vanskelig for å forstå hvorfor det er slik – og opplever det derfor som skremmende når de ikke får det forklart, sier Staksrud.

Barna: «Bedre barndom før»

«Barnas Facebook», Momio, ble utviklet i håp om å trekke barna vekk fra «voksne» Facebook.

Momios administrerende direktør i Danmark, Henrik Riis, sier til Dagbladet at de ikke er kjent med at barn deler bilder av dyremishandling og sultende barn.

- Det var merkelig, det er ikke meg bekjent. Men hvis det er et barn som bryr seg om dyrenes velferd så kan det jo hende de ønsker å dele slike bilder, men jeg har ikke sett noe slikt. Det er ikke et problem i Danmark, sier han.

Tonheim Tønnesen i Barnevakten mener det kan bli for mye av det gode, når barn har tilgang til Instagram, Facebook og sider og apper som Momio.

- Som rådgiver og mamma kjenner jeg at det er avgjørende at barn og unge blir rustet til å sette grenser for seg selv og overfor andre. Det gjelder også tidsbruk.

Hun møter mange barn i grunnskolealder når hun holder foredrag om nettvett. 

- Mange er begeistret for skjermaktivitetene, men jeg har flere ganger også hørt barn og unge si at de tror vi voksne hadde en bedre barndom, fordi vi vokste opp uten skjerm. Det er veldig sterk å høre, sier hun.

- Kompetente barn

Barnepsykolog Magne Raundalen sier til Dagbladet at det i utgangspunktet ikke er en negativ sak at barn vet å søke seg fram til grafisk innhold i apper og på nett.

- I første omgang betyr det at de er avansert og kompetente og vet å finne fram – og at de har lært seg det. Det er vel og bra, men så er spørsmålet om det de finner er vel og bra. For barn ned i sjuårsalderen finnes det bare én løsning på det, og det er at foreldre må delta og passe på, sier han.

Meninger kan være vel så farlige, mener Raundalen.

- Jeg er ikke så engstelig av det de ser på mobiltelefonen skal skremme dem, men jeg tenker på meningsinnholdet – og da er det farlig først dersom de blir utsatt for gjentatte ideer og meninger som er helt forkastelige – som kvinnehat, vold mot medmennesker, dyr og rasisme.

Staksrud, som var medforsker i EU Kids Online, har i en årrekke har forsket på temaet. Hun mener foreldre kan bli blinde på hva barna deres oppsøker og ser.

- Dessverre er vi som voksne lite klar over det, og snakker for lite med barna om det de ser, sier hun.

«STYGG!!»

Under tilsynelatende uskyldige bilder av seg selv, får selv de aller yngste barna stygge kommentarer.

«Skal jeg si det du ønsker å høre, eller skal jeg si hva jeg egentlig mener?, lyder en av meldingene under et bilde av ei jente på Momio.

«STYGG!!» lyder neste melding.

- Mange deler hyggelige bilder av seg selv, og så er det mange som ber andre «vurdere» hvordan de ser ut: «hvor pen er jeg på en skala fra 1 til 10?», spør de, sier Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

- Det er blitt en del av kulturen vår, å stemme folk inn og ut og rangere hit og dit, både gjennom TV-programmer og på nett. Men det er hjerteskjærende når en åtteåring legger ut slike spørsmål. Selv om de kan rapportere stygge kommentarer, så er ordene sagt – og de blir liggende på «veggen», synlig for alle, sier hun.

Hilde Anette Aamodt ved HiOA har forsket mye på barn og sosiale medier. Hun mener netthets er like alvorlig som «vanlig» mobbing.

- Negative tilbakemeldinger mot barn i sosiale medier er like skadelig som de negative tilbakemeldinger de får direkte. Det påvirker både barnas identitetsutvikling og selvbilde.

Hun reagerer på at små barn oppsøker, deler og ser ting som dyreplaging og sult.

- Det kan gjøre dem utrygge i sin vanlige hverdag. Det kan påvirke deres tillitt og relasjoner til andre mennesker på en negativ måte, sier hun.

Ikke opp til barna

Tonheim Tønnesen i Barnevakten mener det alt i alt er foreldrenes ansvar å passe på hvor lang tid barna deres bruker foran skjermer. 

- Det er ikke lenger slik at PC-en står i stua og alt innholdet er der – nå ligger innholdet i små apper på bærbare maskiner. Det er nok vanskeligere å følge med nå, sier hun.