bilindustrien

(Dagbladet): Toppdiplomaten er en av flere norske samfunnstopper; statsråder, næringslivsledere, stortingsrepresentanter som blir navngitt som KGB-spioner i hemmelig arkivmateriale (se egen sak).

De sensasjonelle opplysningene framkommer i KGB-materialet som den sovjetiske avhopperen Vasilij Mitrokhin ga til britisk etterretning i 1992.

Les også: Smuglet arkivet ut i skoene.

Nå kan Dagbladet, som første norske medium, publisere den norske delen av arkivet. I samarbeidet med historiker Johannes Due Enstad, har Dagbladet gått gjennom Mitrokhins notater i Churchill College archive i Cambridge. Enstad er historiker med Russland som spesialfelt. Arkivet ble åpnet i begynnelsen av juli i år.

Smuglet ut KGB-arkiv

Arkivet består av håndskrevne russiske notater fra KGBs eget arkiv. Vasilij Mitrokhin var sjefarkivar i KGB, og i 1972 fikk han ansvar for å forflytte 300 000 hemmelige mapper fra de siste 60 åra ut til KGBs nye arkiv utenfor den sovjetiske hovedstaden Moskva. Nesten daglig i tolv år kopierte han papirer. Mitrokhin skrev på papirlapper som han hver kveld stappet ned i sko, bukselommer eller jakke og smuglet hjem. Deretter gravde han det ned under hytta. I 1991 gjennomførte den britiske etterretningstjenesten MI6, i samarbeid med Mitrokhin, en hemmelig operasjon der de gravde opp dokumentene og smuglet dem til Storbritannia. De 25 000 håndskreven sidene ble umiddelbart en stor sensasjon, og det eksplosive innholdet blir av MI6 og eksperter vurdert som sannferdig og uvurderlig.

FBI har tidligere uttalt at Mitrokhin-arkivet er «den mest komplette og omfattende etterretning som noensinne er mottatt fra en kilde».

Den tidligere britiske utenriksministeren Jack Straw sa til parlamentet i 1999 at arkivet har vært avgjørende for å avsløre spioner og avdekke etterretningstrusler.

Ble homo-presset

Ifølge Mitrokhin-arkivet var det på 1950-tallet at den norske diplomaten ble presset av KGBs på grunn av sin homoseksuelle legning. Homofil praksis var på dette tidspunktet straffbart i Norge. Til slutt lot han seg ifølge arkivmaterialet verve som agent. KGB ga han dekknavnet «Oscar». I arkivet beskrives det hvordan diplomaten ga mer enn tusen hemmelige dokumenter til KGB på 70-tallet.

Da KGB for siste gang møtte diplomaten på 80-tallet hadde han fått nok. I arkivet står det: «Men han forsikret KGB om at han ikke hadde fortalt noe om detaljene i sin relasjon til KGB, og at han heller ikke ville gjøre det, så lenge de “lot han være i fred”».

Da han døde ble han i nekrologen beskrevet som en fremragende representant for Norge.

Toppdiplomaten ble aldri siktet, tiltalt eller dømt for spionasje av norske myndigheter.

Familien tviler

Dagbladet har vært i kontakt med sønnen til diplomaten. Han sier at opplysningene om at faren var tiltrukket av menn ikke kommer som ei bombe. Det forklarer han med at han fant noe etter farens død som indikerte dette.

Sønnen er derimot overrasket over at faren omtales som KGB-agenten «Oskar». Han utelukker ikke at dette kan ha vært en del av en kontraspionasje som faren kan ha gjort i samarbeid med norske etterretningstjenester.

- Jeg husker far fortalte at han alltid måtte rapportere til sine overordnede når han hadde kontakt med sovjetere, sier han.

Dagbladet har vært i kontakt med PST og Forsvaret. De ønsker ikke å kommentere påstandene.

Hvis Mitrokhins opplysninger stemmer, har KGB hatt flere norske storspioner som aldri har blitt avslørt. Norske myndigheter har tidligere nektet å si hvilke navn de kjenner til i KGB-avhopperens materiale.

Mitrokhin-arkivet, som ble gitt til britisk etterretningstjeneste 1991, er verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner i vesten under den kalde krigen. Originalarkivet i Russland skal ifølge historikere ha blitt destruert. Arkivet er fragmentert, og er flere steder tilfeldig satt sammen. Dokumentene er heller ikke originaldokumenter, men Mitrokhins avskrift av KGBs egne topphemmelige dokumenter. I tillegg er fortsatt deler av arkivet hemmeligstemplet, og Dagbladet fant for eksempel ingenting på spiondømte Arne Treholt.

PST kjenner til arkivet

I 2011 skrev Dagbladet at arkivet skal inneholde en rekke norske navn som spionerte for KGB, og at britisk etterretningstjenestes offisielle historiker, Christopher Andrews, i samarbeid med Vasilje Mitrokhin hadde planer om å publisere ei bok som ville inneholde den norske delen av arkivet. Boka ble aldri utgitt.

Seinere bekreftet Per Sefland, tidligere sjef for Politiets overvåkingstjeneste (POT), overfor Dagbladet at justisdepartementet, Riksadvokaten og utenriksdepartementet hadde blitt orientert om de norske navnene som ble nevnt, blant annet sentrale UD-ansatte.

- Jeg har ikke mulighet til å si noe om hvilke vurderinger og hvilken eventuell oppfølging tjenesten har gjort knyttet til navn på enkeltpersoner som stammer fra Mitrokhin-arkivet, sier kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, til Dagbladet.

- Hvordan vurderer dere informasjonen i arkivet?

- Jeg ønsker ikke å si noe om PSTs vurderinger av troverdigheten til opplysningene fra Mitrokhin, sier Hugubakken.

Gerhardsens personlige sekretær

Blant navnene i arkivet finner vi flere ledende politikere, Gunnar Bøe jobbet i 1945 som personlig sekretær for landsfaderen og statsminister Einar Gerhardsen. I åra 1959 til 1962 var han lønns- og prisminister i Gerhardsens regjering. Han levde hele livet med mistanken om at han var KGB-agent, men ble aldri avslørt.

Les også: Sjokkpåstand i KGB-arkiv: Ap-statsråd solgte regjeringsdokumenter til KGB

I Mitrokhin-arkivet står det at Bøe ga «originaldokumenter, skriftlig, og i tillegg muntlig informasjon, som han leste inn på bånd» til KGB. Videre heter det: «Han informerte om amerikanerens dekryptering av lukkede samband mellom sovjetiske hærenheter i Sovjetunionens nordlige regioner, hvilket ble bekreftet gjennom KGBs etterforskning». Bøe skal også ha gitt KGB flere Nato-dokumenter og norske regjeringsdokumenter.

Ifølge KGB-arkivet hadde Bøe pengeproblemer på grunn av et dyrt boligkjøp. KGB skriver at de ga den norske AP-toppen mer enn 110000 kroner for dokumentene, (tilsvarende 1,2 millioner kroner i 2013-penger).

Kari Bøe er Gunnar Bøes niese. Hun er historiker, og kjenner onkelens historie. Dagbladet har forelagt henne fotokopi av Mitrokhin-notatene om onkelen og Dagbladets oversettelse av teksten.

- Jeg tenker at dette trenger ikke være sant, sier hun, og mener kilden har en rekke svakheter.

- Dokumentene omhandler forhold på 50-tallet, mens Mitrohkin ble ansatt som arkivar på 70-tallet. Han dro fra Russland på 90-tallet. Det kan innebære en rekke feilkilder, sier hun.

Hvis opplysningene i KGB-arkivet er korrekte hadde Einar Gerhardsen to agenter i sine regjeringer. I tillegg til nevnte Gunnar Bø, blir også kommunisten Johan Strand Johansen navngitt som spion. Johansen var arbeidsminister i Gerhardsens samlingsregjering 1945. Han står oppført som agent, men ingen detaljer om hva han gjorde for KGB.

I Mitrokhin-arkivet står det at «Kontakt med han ble opprettet 1945, han er stortingsrepresentant og medlem av utenrikskomiteen».

- Jeg vet selvsagt ikke hva han drev med. Vi hadde ofte sosial omgang med russiske tjenestemenn i vårt hjem, sier stesønnen til Johansen, Ivar Nygaard (80), til Dagbladet.