bilindustrien

GAZA BY (Dagbladet): 14-årige Iman er mørk og innhult under øynene. Hun følger mammaen eller bestemora hvor enn de går. Når hun må på do, ber hun dem bli med henne. Iman tør ikke være i et rom alene, av frykt for at en bombe kan slå ned i huset. Da kan mammaen eller bestemora dø.

- Iman er egentlig en stor jente, men oppfører seg som et lite barn. Om natta skriker hun og får ikke sove. Hun ligger egentlig litt unna oss, men hver natt tar hun madrassen sin og flytter den nærmere min. Til slutt ligger hun helt inntil meg. Jeg kjenner hånda hennes holde rundt meg, sier bestemor Majda Habash (54). 

Mange kriger i ungt liv

Iman er 14 år, og har opplevd mange bombetokter og kriger i løpet av sitt liv. De nattlige marerittene startet for fullt da hun var åtte år, i 2006 da Israel gjennomførte en massiv militæroperasjon som varte i fem månder. Som tiåring iverksatte israelerne den såkalte kalte «varm vinter»-operasjonen. Seinere samme år kommer den 22 dager lange Gaza-krigen hvor 1400 palestinere mister livet. To år etter opplever 12-årige Iman den israelske operasjonen «Pillar of Defence».

Nå er det igjen krig i Gaza, og til forskjell fra tidligere militæroperasjoner, er det private hus og ikke offentlige bygninger som blir bombet. Seks dager med bombing seint og tidlig setter ytterligere spor. Og verken barn eller voksne har bomberom å gjemme seg i. De må bare vente. Og håpe.

Imans bror, 10-årige Mohamed, tisser i senga hver natt. Det begynte han med under forrige krig, i 2012. Også han har mareritt og konsentrasjonsproblemer på skolen. Han gledet seg til sommerferien, der han skulle sykle på sin nye sykkel. Nå gjemmer han seg i huset, nær foreldrene.

- De bombeross fordi vi bomber dem, sier han, før han sier at han håper på fred og at palestinerne  må fortsette å skyte raketter. Ellers blir det ingen fred.

Familie mer enn halvert

Det er folksomt i huset til Habash-ene, som allerede er 31 i familien. For fire dager siden flyttet svogeren og læreren Abdullah Khalef (38) og familien på seks inn i huset til Iman. De turte ikke bo i Tofah-nabolaget fordi det falt så mange bomber der. Familien gjorde lurt i det: Lørdag kveld ble naboene og slektningene deres rammet: Familien Batsh spiste ramadan-middag da to bomber dundret ned i hjemmet deres. 19 av 30 personer er nå døde.

- Samah var en av de drepte. Hun var gravid og hadde også en sønn på halvannet år. Hun var vanskelig å finne. De fant bare en hånd. Det var gifteringen som gjorde at folk visste at det var Samash, sier Abdullah Khalif.

Han er lærer på barneskolen og ser effekten av bomber og krig på barna hver eneste dag.

- Vi gjør alt for å skåne barna. Når de hører bomber, sier vi at det er fyrverkeri eller trafikkulykker og prøver å prate om noe annet. De ser nok på meg som en løgner, men vi må gjøre så godt vi kan for å skåne dem, sier Abdullah Khalif.

Historiene om krigseffekten på husets 17 barn er mange. De tisser i senga og skriker om natta. Tidligere pleide de å glede seg over å fylle vann i ballonger og kaste dem. Nå orker de ikke høre på smellet. De skvetter hver gang noen smeller med døra. Før løp de rundt i gata. Favorittaktiviteten var å hoppe paradis.

- Nå tør ingen gå utenfor døra. Hvis jeg skal forsøke å se noe positivt i all elendigheten, kan jeg jo si at vi blir en veldig nær familie, sier Abdullah. Fortsetter:

- Men det er jo sommerferie nå. Barna spør stadig hvorfor ikke de kan leke og kose seg slik de vet at barn i andre land gjør.

- Skaper panikk hos barna

Gaza Community Mental Health Center jobber for å hjelpe den overbefolkede Gaza-stripas barn. Det er mange som trenger behandling: 55 prosent av Gazas befolkning er under 17 år. Det vil si at hele 990 000 mennesker er barn er under 17 år.

- Årene med bombing skaper panikk hos barna i Gaza, som ikke har noen steder å gjemme seg for de stadige bombetoktene. Vi har ikke bomberom, sånn som israelerne. Foreldre er livredde og nervøse, og det merker jo barna også, sier Hassan Ziada, psykolog på senteret.

Barna som sliter mest er de som med egne øyne har sett familiemedlemmer blir drept, eller å ha fått huset sitt eller nabohuset bombet.

- Traumene og sjokkene vil påvirke deres liv i framtida. Hvis dette fortsetter, vil de snart ikke vite hva det vil være å leve i fred. De vokser opp med troa at verden er et voldelig sted, der døden kan komme når som helst, sier psykologen.

Ziada sier at palestinske barn ennå har håp for framtida.

- De håper å leve og leke i fred og ha nok mat. Men det er vanskelig å slippe unna virkeligheten. Hver gang de går til skolen, håper barna at foreldrene fremdeles er i live når de kommer hjem. De er redde hele tida. Ingen er trygge nå.