bilindustrien

DETTE var ikke Lionel Messi sin kamp, men det var hans natt. For de hjemme i Argentina som fortsatt måtte tvile på hvor mye landslaget betyr for ham, holdt det å se glansen i øynene på vei tilbake fra det første straffesparket.

Det sparket ga 1 – 0. En finte, en litt for kjapp nederlandsk keeper Jasper Cillessen i ett hjørne og ballen nesten rett fram fra Messis venstrefot i det andre.

Strengt tatt var det bare femte gangen i løpet av mer enn to timers fotball at denne sportens beste utøver var på sitt vanlige nivå. De fire andre gangene gikk det slik:

45 min: En nydelig åpnende pasning til venstreback Marcos Rojo på vei igjennom. “Et skremmeskudd fra Messi?”, noterte jeg, men den oppmuntringen kunne jeg ha strøket.

74 min: Messi fant på mesterlig vis hardt jobbende Gonzalo Higuain i bakrommet, men spissen var to centimeter offside.

86 min: Kompisen Sergio Agüero var kommet på banen, og fikk upåklagelig servert i Nederlands målgård uten at det ble mål.

116 min: Messi tryllet fram Argentinas siste store sjanse, men Maxi Rodriguez kludret til volleyskuddet sitt.

Isolert sett fire flotte prestasjoner, men alt for lite til å veie opp det stusslige imellom.

FOR dette var kampen da Messi ofte valgte dårlig og driblet seg fast. I løpet av all motgangen ble det til og med et par klønete mottak. Pluss på med en sløv offside som ødela et smart, kjapt gjennomspill fra kamphelten Javier Mascherano, og generelt laber innsats; så er det meste sagt om verdensstjernens semifinale:

•• Bortsett fra at han som kaptein ledet sitt Argentina til den første VM-finalen på 24 år, og etterpå så ut som banens lykkeligste.

Det er garantert mer enn nok til at denne kvelden blir husket som en eneste stor nasjonal festaften.

DET var ingen selvfølge at det skulle bli slik. Lionel Messi dro så tidlig utenlands til Barcelona at de der hjemme lenge lurte på om han egentlig bydde seg.

Som en historiens ironi startet da også denne kvelden med en markering av den nylige bortgangen til den gamle storspilleren Alfredo Di Stefano. Også han var en argentiner som emigrerte til Spania, og fikk bånd til sitt nye hjemland som bandt mye sterkere enn de han hadde løsnet til Argentina.

Men mens Di Stefano valgte å bytte statsborgerskap og hadde sine beste fotballår som spansk landslagsspiller, sa Messi nei da spanjolene gang etter gang spurte ham om det samme:

- Jeg ventet nok å høre fra det argentinske forbundet tidligere etter at jeg kom til Barcelona, men jeg svarte likevel alltid at jeg ville spille for mitt eget landslag. Jeg elsker Argentina, og dette er de eneste fargene jeg vil bære, skrev han i boka “Patrioten Messi” som ikke helt tilfeldig ble utgitt på hjemmemarkedet sist vinter.

Da hadde Messi i årevis, blitt kritisert for ikke å prestere i  landslagstrøya:

- Selvsagt er det sårt å høre kommentarer om at jeg ikke bryr meg om landslaget, at jeg ikke synger med på nasjonalsangen og at jeg jobber for dårlig for den argentinske drakta. Sannheten er at Argentina er landet mitt, familien min og måten min  å uttrykke meg på. Det er ikke tilfeldig at jeg fortsatt snakker argentinsk uten spansk aksent. Jeg vil ikke noe annet enn å gjøre landet mitt lykkelig, fortalte han videre.

Den sjansen kommer på søndag.

OG gir du dette argentinske mannskapet en slik sjanse, er også resten av spillerne nær til å utnytte den.

I en kamp der Messi ikke nådde opp til vant storhet, var alle lagkameratene imponerende. Dette var semifinalen Argentina eide fra start. Først gjennom løpingen til Higuain på topp og alle rykkene til Ezequiel Lavezzi som malte i stykker den nederlandske venstreflanken; så stødig videre med portvakten Marcerano og turneringens mest spillende forsvar som aldri slapp til de nederlandske stjernespissene:

•• På de 90 første minuttene hadde ikke VMs engang mestscorende lag ett eneste skudd på mål.

Og det uten at den ellers dyktige taktikeren Louise van Gaal på trenerbenken klarte å komme med et eneste mottrekk før den argentinske målvakten Sergio Romero med to klasseredninger avgjorde straffesparkkonkurransen..

SLIK er Argentina selv uten den vante formidable Messi, et bra nok defensivt lag til å temme Tyskland på søndag.

Men skal de vinne; slik Maradona gjorde med det argentinske landslaget sitt i 1986, holder det ikke lenger at Messi bare gleder seg over å få være med i fellesskapet på det riktige landslaget.

Da må han spille som han pleier.

Verdens beste fotballspiller i VM-finale på Maracana. Det høres ut som et ok sted å takke lagkameratene for at de jobbet ham fram til finalen.

i