bilindustrien

(Dagbladet): I boka «I bevegelse» som lanseres i dag, skriver Ap-lederen at han tror 22. juli-terroren er en av årsakene til at Ap tapte valget i 2013.

Ville legge 22.juli bak oss

- En av årsakene til skifte av flertall i 2013, tror jeg var at velgerne ville legge 22. juli bak seg, all diskusjonen om ansvar og beredskap og svikt.

- Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet hadde både oppslutning og tillit. Men noe var preget. Historiske paralleller har alltid sine begrensninger, men vi har sett lignende utslag tidligere.

Winston Churchill ledet britenes kamp til seier under den andre verdenskrigen, og han hadde stor popularitet og anerkjennelse hos de britiske folk. Men ved første korsvei etter krigen valgte britene Labour. De ville videre, bort fra krigen, inn i fremtiden, skriver Støre.

Han mener den politiske langtidseffekten av 22. juli er undervurdert.

Resten av stortingsperioden etter terroren ble preget av saken og spørsmålet om ansvaret som for det som hadde sviktet.

Tappet oss for krefter

- 22. juli tappet oss for krefter, eller rettere sagt, det krevde at vi brukte tiden og kreftene våre til mye annet enn å tenke på og fronte morgendagens politikk, skriver Støre.

Han viser til at flere statsråder og Ap-politikere satte dagsorden med bøker og utspill før valget i 2009.

- Det ble knapt tid til slikt før valget i 2013. Om vi var preget av åtte år i regjering, får andre vurdere. At vi var preget av alt som møtte oss den 22. juli og i månedene etter, er jeg ikke i tvil om, skriver Støre.

Tydelig ulv i en utydelig flokk

Ap-lederen mener at det politiske Norge ikke tatt oppgjøret med holdningene som skapte Anders Behring Breivik.

- La personen Breivik ligge. Men hans ideologiske inspirasjonskilder er åpne og tilgjengelige, ja, det kan virke som de er mer normaliserte i 2014 enn i 2011.

- Gjerningsmannen fra 22. juli var alene, marginalisert, utenfor sosial kontroll og farlig. Den tydelige ulven fra den utydelige flokken. Men hvor kommer flokken fra, og hva gjør den med oss, spør Støre.

Da han presenterte boka på en pressekonferanse i dag stilte Støre spørsmål ved om mediene åpnet mer opp for ekstreme ytringer enn de ville gjort uten 22. juli.

- Jeg så en tendens i mediene om at det bør være en åpenhet for ekstreme ytringer og at det var ekstra viktig å slippe disse stemmene til. Ville Fjordmann fått stipend fra Fritt ord om ikke 22. juli hadde skjedd? Jeg er ikke sikker på det, sier Støre.

- Jeg er en av dem som opplever at jeg ikke har hatt ro etter samfunnsdebatten etter 22. juli. Vi har ikke trengt inn i det aller vondeste. Hva er det som rører seg som gjør ekstrem vold mulig. Jeg har ikke eksakte svar. Det finnes ikke et svar med to streker under, sier Støre på lanseringen.

Fullt navn i kommentarfeltene

Han mener det er riktig og viktig at de fleste større avisene nå krever fullt navn for innlogging i kommentarfeltene.

I kapittelet «Tidsskillet. Essay om 22. juli og sammenhengen mellom holdninger og handlinger» forteller Støre for første gang om sin opplevelse av den mørke dagen 22. juli 2011. Om den fine dagen før, da han hadde vært på Utøya, holdt innlegg, svart på kritiske spørsmål av engasjerte AUF-ere og spilt fotball.

Samme dag hadde han på trykk en artikkel i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende under tittelen «Uro», som handlet om finanskrise og politisk krise i Europa. Om hva samtiden tenker rett før historien tar en brå vending.

- Poenget er at vi ofte ikke vet, selv rett før det skjer,» skrev Støre i kronikken, som viste seg å bli skremmende aktuell.

Fra bunnen av MS «Thorbjørn» varslet Eskil Pedersen Jonas Gahr Støre om terrordramaet på Utøya.

22. juli var Støre tilbake på hytta i Tvedestrand. Der mottok han de første meldingene om eksplosjonen. Han så TV-bildene fra regjeringskvartalet og skjønte at det var en katastrofe.

Statssekretær Gry Larsen hadde snakket med Eskil Pedersen, som meldte om skytedrama på Utøya. Hun ba Støre ringe AUF-lederen.

- Jeg fikk tak i ham, en ufattelig samtale, han snakket fra bunnen av MS »Thorbjørn» et sted i Tyrifjorden, fortalte han, tydelig preget, men klar i stemmen:

«En mann går rundt og dreper på Utøya, han har skutt Monica, du må varsle politiet!»

Så forteller Støre om den dramatiske kvelden og natta i statsministerboligen, om meldingene om 70-80 drepte som tikker inn, og som etter hvert blir bekreftet. Støre ser ser for seg ansikter, ungdom han kjenner og møtte i teltleiren og tenker på hvem som er rammet. Usikkerheten preger alle.

Aldri sett Jens så mørk

- Det synes på Jens. Et mørkt alvor siger inn over han. I alle årene vi har jobbet sammen, har han hatt evnen til å beholde roen, være en som oppsummerer etter å ha lyttet, også når mye flyter, og usikkerheten sprer seg. Sånn er han også i kveld. Men jeg har aldri sett ham så mørk, skriver Støre.

Etter hvert blir det klart at det ikke er terror utenfra, men norsk terror på norsk jord.

Støre stiller spørsmålet: Hva er det med sosialdemokratiet som som utløser et hat som igjen motiverte det voldeligste angrepet i det moderne Norgeshistorie?

- Vi må gå dypere

Han mener svaret ikke bare finnes ved å etterforske gjerningsmannen eller granske hvorfor nødetatene sviktet.

- Vi må gå dypere. Det har vi til gode å gjøre. De dypere sammenhengene bak ugjerningen den 22. juli er ikke utredet, knapt nok overflatisk omtalt.

Mange vil være uenige og peke på den store mobiliseringen, det brede engasjementet, alt mediene har brakt til torgs. Det underkjenner jeg ikke, skriver han.

Likevel spør jeg om vi har gått dypt nok, til kjernen i hvorfor en ung mann i det moderne Norge kunne ty til slik vold, forankret i en tydelig politisk argumentasjon som vi vet han langt fra er alene om. Hvorfor har vi ikke gått til denne ubehagelige kjernen, skriver han.

Ansvar og skyld for holdningene

- Etter krisehåndteringen og selvransakelsen er det en tredje fase, som handler om ansvar bortenfor det juridiske ansvaret for handlingen og det politiske ansvaret for samfunnets beredskap. Jeg mener det handler om forståelsen av ansvar for holdningene som ledet til handlingene, skriver Støre.

Etter 22. juli avslørte TV2 et hemmelig opptak hvor to kandidater fra partiet Demokratene klager over den sittende regjeringen. En av dem sier han gjerne skulle ha fått tak i et navgitt regeringsmedlem, og skutt ministeren i nakken med en pistol. TV2 kuttet ut navnet. Demokratenes leder Vidar Kleppe tok avstand fra sine partifeller.

- Et par dager senere ble jeg kontaktet av PST. De fortalte at den navngitte ministeren var meg. Det var ubehagelig. Det gjaldt selve trusselen, at to voksne menn snakker i detalj om å avlive et annet menneske.

- Det var også en dypere uro, ubehaget av å få vite om at slike samtaler faktisk foregår, tanken på at det neppe bare var disse to, at det kunne være mange flere og noen med enda verre tanker og ideer om å bruke vold, skriver Støre.

Høyreekstremisme

Han viser til Øyvind Stømmens bok «Den sorte tråden», om oppblomstringen av høyreekstremistiske, nyfascistiske og nynazistiske grupperinger i Europa og Norge etter andre verdenskrig.

Etter 11. september har war-bloggere med sterk kritikk mot det flerkulturelle samfunn og islamkritikk vokst, skriver han.

- Peder Jensen, alias Fjordmann, skriver på de internasjonale nettstedene i polert form, men med et knallhardt budskap der han maner til opprør fra de innfødte. Han vil opppheve det parlamentariske demokratiet, angriper feminismen, ønsker seg en nasjonal gjenfødelse, og tviler på at det hele kan lykkes uten et væpnet, folkelig opprør.

- Nettet gir slike tanker og teorier bred spredning. Politikeren fra Demokratene som ville henrette et norsk regjeringsmedlem, har mye å velge i for å finne inspirasjon til sine tenkte handlinger. Det hadde også Anders Behring Breivik. Kan andre ha det, spør Støre.