Mer fra Dagbladet Meninger:
Jakten på den tapte Ap-sjel
Man tager hvad man haver – et parti og fyller det med nytt innhold, slik at det gjenerobrer makta.
Er det mulig å være bestemor og USAs president samtidig?
Hatet mot Hillary Clinton blomstrer i USA. Kommentar.
Alle kravene til mirakler var ikke innfridd, men det holdt til å kåre to helgener på en helgTo helgener på en helg
Kommentar.
Da arbeidsgleden forsvant
Du blir målt, men ikke sett – ikke hørt heller. Du er bare et middel som skal bidra til resultater.
«Det er blitt enkelt og uforpliktende å være arkitekturanmelder i Dagbladet.»
Meninger.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Det kan synes å være Aksel Braanen Sterris prosjekt. Han har de siste par døgn fått solid oppmerksomhet for sin ferske bok: “Tilbake til politikken. Hvordan Arbeiderpartiet igjen skal bli folkets parti”.
Forfatterens mest sentrale stikkord er: Mer frihet. Etter 1980-åras vending mot markedet og 2005-valgets vending mot fellesskapsløsninger, er tida moden for mer frihet.
Mottakelsen fra ledende sosialdemokrater er sjenerøs. Likeså fra Høyre-politikere. Det kan skyldes at Braanen Sterri tilbyr løsninger som kan passe i begge partier. Innholdet og løsningsforslagene skvulper i det store sentrum, og av og til over kantene.
“Om det er en sosialdemokratisk bok, er jeg usikker på”, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han er ikke alene om å være usikker på det. Boka handler jo om å gjenfinne noe som muligens har gått tapt.
Som mange før ham, etterlyser Braanen Sterri tydeligere visjoner og ideologi. Han vil ha et tøffere arbeiderparti. Det har mange ønsket seg på nokså tynt grunnlag. Denne mannen kjenner sine stoffområder godt. Han har befunnet seg til venstre for Ap, der gjerne de brennende hjerter er, og seinere midt i det, som trainee i partiets stortingsgruppe. Han har ledet tankesmia Progressiv, er statsviter med fordypning i verferdsstaten og politisk teori.
Han kan altså sine saker og beskriver den rådende Ap-politikken lettfattelig og innsiktsfullt. Han gir riktignok arbeidslinja skylda for at det er over 70000 fattige barn i Norge. Det er for lettvint. Det er forøvrig det samme tallet som fikk eksstatsminister Odvar Nordli til å fråde for tretten år siden. Siden har vi hatt en historisk arbeidsinnvandring som nok forklarer mye. Braanen anklager også partiet for å ha gjort pensjonssystemet mer komplisert enn det var, selv om vi i dag har Nav-apper som forteller oss hva vi kan vente oss.
Men det er småplukk i denne sammeheng. Braanen Sterri minner på en måte om Brødrene Dal som i sin tid jaktet på Professor Drøvels hemmelighet og på spektralsteinene der de padlet oppover elva Overfloden. Et ambisiøst prosjekt.
Boka gjør Ap’s påtroppende leder Jonas Gahr Støre “mer optimistisk på sosialdemokratiets vegne. Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla mener forfatteren tenker nytt og modig om vedtatte sannheter” og krysser tradisjonelle høyre- og venstresider “friskt”.
Spørsmålet er om Braanen Sterris forslag fungerer slik hensikten er. Vil Ap få større tilslutning hvis det følger hans oppskrift?
Forfatterens ønske om flere privatskoler vil vekke større begeistring i Høyre enn i Ap. Braanen Sterris begrunnelse er at elever skal bruke sin makt og innflytelse til å velge og vrake. De skal protestere og juble med sine føtter og i større grad kunne ta med seg de økonomiske ressurser de utgjør og ta dem med over på et bedre skolealternativ. Det er stikk i strid med den linje Ap har lagt seg på i skolespørsmål. Aps nåværende skolepolitiske talsmann, Trond Giske, vil ikke ha noe frislipp av privatskoler.
Hans drøfting av kontrasten mellom full lønn under sykdom og den relativt beskjede arbeidsledighetstrygden på 62,4 prosent, kan vekke såvel begeistring som harme. For sikkerhets skyld vil forfatteren heller øke arbeidsledighetstrygda enn å redusere sykelønna.
Braanen Sterri foreslår også en djervere og mer rettferdig boligpolitikk. Dagens markedsstyrte og sterkt skattesubsidierte politikk fungerer ifølge Braanen som en omvendt Robin Hood-politikk, der de “fattige” subsidierer de rike. For dette vil han få stjerne hos SV.
Men størst av alt er altså friheten. Og den bør jo være av et annet slag enn friheten for de ressurssterke til å velge på øverste hylle og snike seg foran lange køer i offentlige tilbud, spør du meg.