Mer fra Dagbladet Meninger:
Kapitalismens arvesynd
Ulikheten i verden vokser, fordi de rike vil stadig blir rikere. Det står i Kapitalen – den nye boka til Thomas Piketty.
Der friheten blomstrer
Grunnlovens ånd er mer amerikansk enn vi tror.
«Dette er for dårlig, la oss for byens skyld gjøre det bedre neste gang.»
Dagbladets Godø svarer Nasjonalmuseets Grønvold.
«Der andre markeder kjemper om kundene, så kjempes det i taxi-bransjen om dem som eier bilene.»
Forbrukerrådet vil fjerne løyveordningen.
«Jeg kunne fortsatt. Historiene er utallige. Fotballen har et rasismeproblem.»
Meninger.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Når du står i byen rundt utestedenes stengetid, ligger all makt bak rattet til den første taxien som kommer din vei. Du hopper ukritisk inn og oppgir hvor du skal. Du spør ikke om prisen. Den første er den beste.
Forbrukerrådet har over mange år testet taximarkedet og år etter år viste testene dårlige resultater for taxibransjen. Vi lagde derfor i fjor en taxiutredning for å se nærmere på organiseringen av bransjen. Vi snakket med sjåfører, sentraler myndigheter og andre som har med taximarkedet å gjøre. Vi reiste til våre naboland for å se om vi har noe å lære der ifra. Vår konklusjon er at grunnleggende utfordringer i bransjen må tas tak i for at kundene skal få et godt, trygt og akseptabelt priset tilbud.
Dagens tildeling av løyver til enkeltpersoner gir den enkelte taxieier rett til å kjøre på livstid. Selv om det finnes mange dyktige eiere, er det liten tvil om at enkelte ikke holder mål. Kunden kan ikke velge bort udugelige enkeltsjåfører. Det er bortimot umulig for fylkeskommunen å trekke et løyve tilbake. Sentralene har dessuten store problemer med å «kvitte seg» med sjåfører. Dette hindrer en reell konkurranse på pris og kvalitet, og forretningsmessig drift.
Der andre markeder kjemper om kundene, så kjempes det i taxibransjen om dem som eier bilene – løyvehaverne. Sentralene må ha tilgang på biler for å konkurrere i markedet. Sentralene må derfor gjøre seg populære hos løyvehaverne og ansatte sjåfører.
Løyvehaverne bestemmer pris- og servicenivå, fordi sentralen er eid av løyvehavere eller fordi løyvehaverne kan velge seg bort fra sentraler som tar upopulære beslutninger om pris- og servicenivå.
Et hvilket som helst annet selskap som skal drive forretning i konkurranse med andre selskap, kan bestemme hvor mange ansatte de skal ha, når de ansatte skal være på jobb, og hvordan de skal behandle kundene. De kan også bestemme hvilket produkt de skal tilby kundene og hvordan de vil prise sine tjenester. I taximarkedet har ikke sentralene denne kontrollen. De har ingen reell mulighet til å styre taxieiere og sjåfører.
Forbrukerrådet verdsetter privat initiativ. Vi har respekt for de mange som ønsker å starte egen virksomhet som løyvehaver. Dessverre har det vist seg at en organisering med enkeltmannsforetak ikke er optimal i taxibransjen. Taxibransjen er en forlengelse av kollektivtrafikken, og de som kjører skal ofte håndtere enkeltpersoner som er i en sårbar situasjon. Barn, eldre, pasienter eller kvinner som skal trygt hjem en sein kveld. Da må bransjen organiseres på en måte som gir bedre kontroll med kvaliteten på tjenesten, og der passasjerene alltid er trygge.
Ordningen med løyvehavere må fjernes helt. I stedet bør dette leddet erstattes med en selskapsmodell. Slik får vi virksomheter med ansatte sjåfører som utfører taxitjenesten i tråd med selskapets målsettinger. Det sikrer at taxikunder får en ansvarlig motpart som opptrer etter vanlige regler i arbeidslivet, som kjører når og der hvor kundene trenger det, gir riktig pris, behandler deg godt og gir reelle klagemuligheter. For å sikre profesjonalitet og konkurranse bør det være en minimumsstørrelse på taxiselskapene.
Når taxibransjen skal omorganiseres er det viktig å beholde det største fortrinnet ved dagens taxitilbud, nemlig at kundene i hele landet får drosje når de trenger det. I dag er taxitilbudet behovsprøvd ved at det et begrenset antall taxiløyver i hvert fylke. Tanken er at hver enkelt løyvehaver skal være sikret inntekt. Til gjengjeld er de forpliktet til å kjøre på bestemte steder og tider for å gi et godt tilbud til befolkningen.
FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK
Antallsbegrensningen gjør at en sentral ikke kan styre hvor mange biler de skal ha på veien. Uten en slik styring får du ikke en virksom konkurranse. Behovsprøving og forventningen om konkurranse er derfor helt motstridende rammebetingelser i taximarkedet. Forbrukerrådet mener at dagens modell for behovsprøving i taximarkedet må revurderes.
Likevel kan det stilles krav om at taxiselskap skal kjøre på bestemte steder og tider for å få tillatelse til å drive taxivirksomhet. Forskjellen er at kjøreplikten flyttes fra løyvehaveren og over på taxiselskapet.
Taxibransjen tjener pengene sine i ulike markeder. Når vi oppsøker taxi på gata, møter vi den i «spotmarkedet» – da er vi lite sensitive for pris. Når vi bestiller bil hjem via app eller telefon, er vi i bestillingsmarkedet og vil velge et selskap som har bil i nærheten. Når kommunen gjør avtaler med en sentral om tilrettelagt transport for funksjonshemmede, er vi i et tredje marked, kontraktsmarkedet. Hver av de tre har sin logikk – det må organiseringen av bransjen ta høyde for.
Dersom man velger å oppheve behovsprøvingen og antallsbegrensninger for å bedre konkurransen i byene, ser vi at dette kan gi uønsket prisøkning i spotmarkedet; økt antall taxier gjør det attraktivt å ta igjen tapt inntekt i økte priser. Taxisjåføren i spotmarkedet fungerer i dag som en monopolist overfor kunden på gaten og kan ta den prisen de ønsker. Dette kan løses med tiltak for å begrense uønsket priseffekt. I Nederland har man eksempelvis valgt å beholde maksprisen i spotmarkedet.
Potensialet for konkurranse er lavere i distriktet, og taxitilbudet der dekker et annet behov enn i byene. Forskning om taximarkedet støtter dette perspektivet. En selskapsmodell og bedre tilrettelegging for konkurranse vil derfor først og fremst være aktuelt i de større byene.
Vi opplever stor enighet om at taxibransjen har store utfordringer. Enkelte mener at vi kan gjøre små justeringer og få til forbedringer. Noe kan nok gjøres med små grep, men skal kunden få mer makt så trenger vi modige politikere som ser på hele organiseringen av taxibransjen.
De som kjører taxi har alt å tjene på god sikkerhet og fornøyde kunder. Vi tror at alle vil komme bedre ut med selskaper som sikrer profesjonelle aktører og setter kunden foran.