bilindustrien

(Dagbladet): – Det hjelper ikke uansett hvor teknologisk overlegne de allierte styrkene er. Hvis man ikke samtidig kan komme inn og tilby et alternativ til IS på bakken, så vil man ikke vinne krigen, sier forsker Cecilie Hellestveit til Dagbladet. 

Hellestveit er Midtøsten-ekspert ved International Law and Policy Institute (ILPI). Hun har blant annet væpnede konflikter, internasjonal lov og fredsprosesser blant sine spesialfelt. 

Den siste tida har USA, Frankrike og flere arabiske land bombet IS-stillinger i Syria og Irak.

Som flere eksperter påpekte overfor Dagbladet torsdag, kan det være signaler som tyder på at Den islamske staten (IS) er på vikende front i Midtøsten.

- Kommer ingen vei

Selv om jihadistgruppa for tiden er på offensiven i  de kurdiske  områdene i Nord-Syria nær den tyrkiske grensa, peker ekspertene på andre faktorer, som svekket økonomi, få venner og teknologisk underlegenhet, blant årsakene til at IS kan ha passert toppen. 

Men i Syria har ikke den USA-ledede koalisjonen noe samarbeid med aktører på bakken, og Hellestveit er slettes ikke sikker på at IS er på vikende front. 

- Hvis man ikke evnes å erstatte IS med aktører på bakken, kommer man ingen vei, sier Hellestveit. 

- Økt mistenksomhet i befolkningen

I Irak, som har bedt om internasjonal hjelp, har IS vært drevet tilbake fra områder rundt hovedstaden Bagdad og fra nær de kurdiske områdene lengre nord i landet. Men IS har også gjenvunnet flere av områdene de er drevet bort. I Syria, og spesielt i Irak. 

– Det er viktig å huske at IS har støtte i en del av befolkningen i de områdene de kontrollerer. I Syria bomber koalisjonen IS-stillinger ovenfra, men man er ikke alliert med noen på bakken som kan drive IS bort, og komme inn og tilby et alternativ. Dette fører til en økt mistenksomhet i befolkningen, overfor koalisjonen, og de oppfatter at den vestlig ledede invasjonen er for å sikre egne sikkerhetsinteresser fremfor å trygge deres, sier Hellestveit. 

- Trygge hos IS

USA ønsker å vinne tillit hos sivilbefolkningen, og ga i september tre milliarder kroner i humanitærhjelp til Syria.

To uker senere startet bombingen, og Hellestveit mener det ikke er gitt at befolkningen i områder som bombes i Syria og Irak ser på koalisjonen som «frigjørere». 

- Man har den siste tida sett eksempler på at den syriske befolkningen, også den sekulære delen av dem, flykter fra områder som bombes av de syriske regjeringsstyrkene og inn i områder som IS kontrollerer. Der inne, hos IS, kunne de føle seg trygge. 

Enn så lenge. Hellestveit peker på IS-opprørernes høyborg Raqqa som et sted mange har flyktet til – for å komme seg bort fra Assads bomber. I Raqqa er det også tilgang på mat og medisiner.

Så kom USA-bombene. 

- Dette er krefter som har ventet på hjelp fra omverden lenge. Nå opplever de i stedet at omverden prioriterer å bombe områdene de har søkt tilflukt, uten at noe gjøres overfor Assad-regimet, sier hun. 

Det har vært rapportert om flere tilfeller av sivile omkomne som følge av de alliertes bomber i Syria og Irak, som da USA denne uka bombet et kornlager i Syria - blant episoder Hellestveit mener er «i grenseland» i forhold til internasjonale lover. 

- Kan gå mot anarki

Helge Lurås, leder for Senter for Internasjonal og strategisk analyse (SISA), sier til Dagbladet at det er vanskelig å spå regionens utvikling dersom det lykkes å drive bort IS. 

– Jeg er ikke optimistisk med tanke på stabilitet i minst 15 og 20 år fremover. Irak og Syria er nå stater som er ødelagt av krig og som har fått nasjonalfølelsen svekket. Man har ikke lenger noen politisk ideologi, som sosialisme, slik man til en grad hadde under Baath-styret i Irak og Syria. Det som blir igjen etter IS kan være anarki og et brutalisert samfunn. Områder i Irak og Syria kan preges av kamper mellom militser slik vi ser i Libya, sier Lurås. 

Ser på IS som frigjørere

Lurås og Hellestveit mener at USA og vestlige land mangler tillit i store deler av befolkningen i Syria og Irak. I Irak føler Sunnimuslimene i landet, spesielt i de delene IS nå kontrollerer, seg fra før svært undertrykket av et sjiaregime i Bagdad som de ser på som Iran-kontrollert og som nå har fått hjelp fra USA. De følte seg ikke marginalisert da diktatoren Saddam regjerte. 

For både lokale stammeledere og deler av befolkningen er det IS, og ikke USA, som er frigjørere. Nettopp det gjør det enda vanskeligere å slå IS tilbake helt: 

– Hvis IS drives ut av områdene de kontrollerer, og man ikke lykkes med et prosjekt på bakken som skaper tillit i lokalbefolkningen, og som viser at man vil dem vel, vil man mest sannsynlig se at IS gjenerobrer de områdene de er drevet bort fra om få år, sier Hellestveit. 

- Krever et bredt, internasjonalt samarbeidsprosjekt

Hellestveit mener det ikke er mulig å slå tilbake IS uten å få på plass en prosess for å vinne støtte fra befolkningen i IS-kontrollerte områder. Det krever at man må inn med personell på bakken som kan trygge freden, forene de ulike kreftene og opprette tillit i befolkningen.

Spørsmålet er bare hvem som skal gjøre jobben. 

- Dette vil bli svært vanskelig og vil kreve et bredt, internasjonalt samarbeidsprosjekt. Det er allerede bred enighet om at vestlige soldater ikke skal inn i området for å sikre stabilitet hvis IS drives ut. De vil ha store vanskeligheter med å bygge tillit til befolkningen.

- Soldater fra andre land i Midtøsten, som Egypt, Iran og Tyrkia, er tett knyttet til konfliktene på bakken. De innebærer derfor en risiko for eskalering. Derfor må man kanskje se mot andre steder, etter land som ikke har «dritt» i bagasjen. Det kan innebære å sende inn soldater fra Indonesia og Pakistan, som er muslimske land utenfor Midtøsten, sier Hellestveit. 

Store interessekonflikter

Det er også sterke interessekonflikter mellom stater i Midtøsten. Iran og Saudi-Arabia er erkefiender som kniver om makt og innflytelse i regionen. De står også på hver sin side i den syriske borgerkrigen, der Iran støtter Assad-regimet.

Iran har også år for år økt sin innflytelse over sjiaregjeringen i Irak, og har sendt rådgivere og droner som støtte i kampen mot IS. 

– Saudi-Arabia har antydet at de er klar for en tilstedeværelse i Irak, men dette vil Iran aldri akseptere, sier Hellestveit. 

I dag er store landområder i Syria og Irak, samt flere land i Midtøsten nesten statsløse vakuum der radikale bevegelser, som IS, kan operere. IS opprettet i sommer et «kalifat» i Syria og Irak. 

Koalisjonen, med USA i spissen, forsøker i disse dager å beskytte kurderne ved å stanse ekstremistenes fremrykning i Nord-Syria og byen Kobani. Flere medier, blant dem The Guardian, skriver i dag at kurdiske myndighetspersoner sier at angrepene er ineffektive og ikke hjelper.

Lurås: – Jeg er ikke optimist

Obama har varslet at han vil nedkjempe IS. Det amerikansk-arabiske samarbeidet blir sett på som viktig for amerikanerne for å unngå å skape en oppfatning i den muslimske verden om at «USA går til krig mot islam» 

Tidligere i høst sa Helge Lurås til Dagbladet at han mener det vil være mulig å fjerne IS fra de tettbefolkede områder som de kontrollerer – både i Irak i Syria – og få dem tilbake i den formene de opprinnelig hadde før de ekspanderte i regionen. 

Men han var mindre optimistisk med tanke på å fjerne IS helt. 

- Men det vil ikke være mulig å fjerne dem helt. Det vil ta lang tid før lufta er gått ut av den ideologiske ballongen, og IS vil kunne være her om 40 – 50 år fra nå, sa han. 

Drap, ran, utpressing og smugling

I juni tok IS til en hel verdens forbauselse over en tredjedel av Irak. Dette gjorde de overraskende enkelt sett med internasjonale øyne.
 
IS har oppslutning i deler av befolkningen i de områdene de har okkupert da de har evnet å samle misfornøyde grupper.

Dette inkluderer personer som har kommet fra andre land og blitt jihadister for IS og misfornøyde sunnimuslimske klaner – både sekulære og religiøst konservative. 

IS har åpent lagt ut videoer på internett av sin brutale fremferd i regionen, som blant annet innebærer massehenrettelser: 

- Å henrette folk på denne måten er blant de klareste krigsforbrytelsene vi har, sa Cecilie Hellestveit til Dagbladet i august. 

IS er fortsatt sterke – og gruppa er ansett som svært rik. IS skal ha mottatt støtte fra privatpersoner i gulfstatene, men mye tyder på at de ikke er avhengige av ekstern finansiering. Gruppa baserer seg først og fremst på inntekter fra oljesalg, utpressing, ran og smugling av ­arkeologiske funn.

Den kriminelle aktiviteten har pågått både i Syria og Irak – i en årrekke.

Tjente trolig 19 millioner daglig på olje

I juli inntok den irakiske storbyen Mosul, tilrøvet de seg 429 millioner dollar og mengder med gullbarer fra byens sentralbank. Irakisk etterretning konkluderte i sommer med at gruppa har verdier til svimlende to milliarder dollar, noe som gjør IS til den rikeste jihadistgruppa i verden.

Samtidig svekkes inntektene som følge av bombeangrepene til den USA-ledede koalisjonen, slik Dagbladet skrev torsdag. Flyangrepene har også ført til ødeleggelse av flere sentrale IS-strukturer, noe som gir jihadistgruppa en økonomisk knekk. Før de USA-ledede angrepene startet i Syria, anslo analytikere at ekstremistgruppen tjente rundt 19 millioner norske kroner per dag på oljesalg. 

Koalisjonen som nå forsøker å bekjempe IS, får i Irak støtte på bakken fra de kurdiske Peshmerga-styrkene i nord og den irakiske regjeringshæren. 

I Syria fortsetter kampene. Bare i går skal 268 mennesker ha mistet livet i den syriske borgerkrigen, ifølge Syrian Observation for Human Rights.