Fengslet i fem år, etter en vits


Det var en gang, for lenge, lenge siden, trygghet i et land som het Burma. Det var det rikeste landet i hele Sørøst-Asia, og det var et stolt folk som bodde der.

Burma sto for 75 prosent av teak-produksjonen i verden. Det var blant de største eksportørene av ris, og en stor andel av befolkningen kunne lese og skrive.

Landet var så vel ansett at da generalsekretær i FN, Dag Hammarskjöld, omkom i en flyulykke, ble burmesiske U Thant hentet inn som erstatter.

Så kom trollet.

De siste 60 årene har burmeserne levd i frykt. «Menneskerettigheter» ble strøket fra ordboka. Landet er et av de fattigste i regionen, infrastrukturen er en ustruktur og det mangler kvalifisert arbeidskraft.

Ler høyt

Men det har fortsatt de samme, fantastiske menneskene.

Den hardtarbeidende håndtverkeren, som synes det er gøy å gi deg slegga, mens han ler høyt av hvor klønete du er. De blide menneskene, som smiler til deg på gata og hilser deg med et varmt «mingalaba.»

Den lojale sjåføren, som forteller hvordan han rømte over elva Moei med familien, men kom tilbake da han ante et lite håp om at de kunne bygge opp landet sitt igjen.

De kunnskapstørste studentene, som begynner å snakke med deg for å lære om verden utenfor, og samtidig øver seg på engelsk.

I trange smug i millionbyen Mandalay treffer vi smilende, gamle koner, som ivrer etter at vi skal fotografere dem. Vi møter gutter og jenter, som poserer og gliser fra øre til øre, mens de bærer store kurver med sand ved elvebredden.

Fengslet for vits

Og vi møter komikergruppe Moustache Brothers. 4. januar 1996 opptrådde gjengen for en gapskrattende Aung San Suu Kyi og 2000 andre i Yangon.

De trakk lodd om hvem som skulle fortelle følgende vits: «Tidligere pleide vi å kalle en tyv for en tyv. Nå kaller vi det en offentlig ansatt.»

Komikeren Par Par Lay tapte loddtrekningen. Vitsen kostet ham fem års fengsel, og Moustache Brothers fikk forbud mot å opptre for burmesere.

I Bagan, området med 4400 vakre templer, blir vi møtt med «Kom, la meg vise dere rundt», da vi forsiktig nærmer oss bønnelyden fra et av dem. Da vi sykler oss kraftig bort på vei til en restaurant, blir vi møtt av hjertelig latter fra en fisker som er på vei hjem etter jobb.

«Hahahahaha, nå er dere på vei til landsbyen min. Om det er restaurant der? Hahahaha. Kom, jeg kan sykle sammen med dere til restauranten dere leter etter.»

Stoppet av munker

I Inle Lake blir vi invitert på te hjemme hos familien som hadde arrangert ridetur for oss i fjellet. Ute på innsjøen møter vi lokale fiskere, som stolt holder fram dagens fangst av karper, og kvinner som vinker og smiler til oss, men de trekker bøtter med vann opp fra sjøen til pålehuset sitt, for å ta dagens rengjøring.

I Yangon blir vi stoppet av munker ved den fantastiske Shwedagon-pagoden, som lurer på hvor vi er fra, om vi har det fint og hva vi synes om det burmesiske folk. Ved Yangon-elva vinker ungdommer som studerte engelsk og reiseliv oss bort til seg, og vil høre hvor vi har vært og hva vi syntes.

Etter 60 år med undertrykkelse, har burmeserne – med verden i ryggen – klart å presse fram litt bedre levevilkår. Det gjør store utslag på turismen. I 2011 kom det rundt 800 000 utenlandske turister til Burma. I 2012 rundet de én million.

Det gjør noe med et land som bare har 787 hoteller.

Et eventyrland

Reisehåndbøkene blir ble utdatert før turistsesongen begynte. Franske og tyske turgrupper strømmer til, prisene dobles og dagene da backpackerne kunne prute på hotellprisene er over. Nå har ryggsekkturistene flaks hvis de finner rom uten å ha forhåndsbestilt i høysesongen.

Men det er fortsatt et eventyrland ulikt noe annet. Med tusenvis av vakre pagoder, landsbyer på innsjøen, nysgjerrige innfødte og smilende barn og eldre, som ler godt når du viser dem bildene på kameraskjermen din.

Den opposisjonelle TV-kanalen Democratic Voice of Burma, som sendte fra Norge, er blitt tillatt. Barack Obamas tale, da han besøkte Yangon i november, kunne sees på Al Jazeera på kaféene. Det henger bilder av Aung San Suu Kyi på veggene hos reiseagentene.

Og når det er engelsk eller italiensk fotball på tv-en, strømmer burmeserne til utestedene. De rydder gjerne plass til deg, så du kan juble sammen med dem.

Fortsatt frykt

Men på en tur til noen vakre templer litt utenfor Mandalay, fortalte en i reisefølget at han gjerne ville anbefale sjåførens tjenester i en reiseartikkel.

- Skal den på nett? Ikke det? Da går det bra. Vi har fått litt mer frihet. Men bare litt, svarte guiden vår.

I Burma er ingenting akkurat som det var i går. Men frykten for trollet lever fortsatt.

Thursday, January 9th, 2014 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
March 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments

    bil