Mer fra Dagbladet Meninger:
Er du utslitt eller har fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg
Valen ut mot «moralismelinja».
Stortingsrepresentanten burde fulgt bedre med i samfunnsfagstimene i grunnskolen
Wold mot barnevernet.
Så tungvint som mulig
får kurderne hjelp i Kobani
Kurderne som forsvarer byen Kobani i Syria får nå militær hjelp utenfra, men det skjer omtrent så tungvint som mulig – av diplomatiske grunner.
«Jeg er som forhekset. Av en 15 år gammel guttunge»
Håpets teater.
NATO vil bli Sveriges svar
Sverige har våknet opp til en ny virkelighet. En virkelighet der NATO er det opplagte svaret, skriver Morten Strand.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Høyres Stefan Heggelund kan feire en stor seier i statsbudsjettet: Store kutt i barnetillegget til de fattigste uføre.
I forsvar for kuttene, som har vakt frykt og fortvilelse blant noen av landets mest vanskeligstilte, maner Heggelund til å ha «flere tanker i hodet samtidig»:
Han forsikrer alle om at man «fortsatt skal kunne leve et verdig liv». Kun Høyrefolk får det til å virke som en storsinnet gest. At de som rammes av kuttene selv sier at de må selge huset og ikke får råd til å gi sine barn en oppvekst som andre barn har, spiller ingen rolle. Høyres kutt er «verdige».
Så vet vi det.
Han skriver at trygden skal ha en «rettferdig fordelingseffekt». Så selv om de rikeste arvingene i landet kan feire millioner i skattekutt, mens fattige barnefamilier fratas flere titusener av kroner i året, er han veldig opptatt av fordeling, altså.
Han understreker at «trygdesystemet skal ha en legitimitet i storsamfunnet». Som om det ikke er høyresida selv som i årevis har undergravet velferdsstatens legitimitet ved å messe om «offermentalitet», «klientstaten», og at det ikke skal være lønnsomt å bare «skaffe seg tre unger», som arbeidsminister Robert Eriksson nylig uttalte.
Han skriver at systemet må være «bærekraftig», les: Statsbudsjettet må gå i balanse. Fire milliarder i skattekutt må derfor finansieres ved kutt andre steder, og:
Han skriver at «det må legges opp slik at det er mulig å kombinere trygd og arbeid for de som kommer seg tilbake».
Liknende nytale har knapt blitt framført fra noe regjeringsparti. Gjengen som fjerner tusen tiltaksplasser for uføre, gjengen som fjerner to års overgangsstønad for de aleneforsørgerne som trenger utdanning og arbeid, gjengen som fratar 32 790 barn tusenvis av kroner hver måned, forsikrer oss om «verdighet», «fordeling» og «legitimitet». Jeg blir rørt.
For ja, det er 32 790 barn som rammes. Hele Heggelunds logikk hviler på det premiss at det teoretisk sett er mulig å få mer i uføretrygd enn man hadde i arbeid, om man har fire barn eller mer. Det er en problemstilling som gjelder noen få hundre foreldre, av flere tusen som nå rammes.
Og det er uten å ta med i betraktning at de aller fleste uføre nettopp er uføre fordi de ikke kan jobbe. Det går ikke an å argumentere rasjonelt for at en permanent yrkesufør trebarnsforsørger som før tjente 333 000 i året skal fratas mer enn 80 000 kroner i året fordi noen få hundre mennesker i teorien kan lure til seg mer trygd enn det de før fikk i lavtlønnsyrket sitt.
Det holder ikke saklig mål. Så derfor tyr Heggelund til nytale og selvfølgeligheter. Men kanskje han heller kan svare på dette: Hvor mange av de 32 790 barna som nå rammes av kutt, har foreldre som er i stand til å jobbe mer, i følge Høyre?
Det Heggelund kaller «arbeidslinja» er snarere en moralistisk kalkulator-linje. Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg.
Sånn går det, når det man lærte på studiesirkel i Unge Høyre trumfer virkeligheten til menneskene som rammes. Høyre glemmer hvorfor uføretrygden er til i første omgang. De rammer store grupper på grunn av hypotetiske problemstillinger som angår noen få.
De straffer folk flest på grunn av egen moralske forargelse over at noen få, i teorien, kan få noen hundrelapper mer enn Heggelund synes de fortjener.
Mens de som betalte Heggelunds valgkamp får millioner, betingelsesløst.