bilindustrien

Curie vant som kjent nobelprisen i fysikk i 1903, sammen med sin daværende mann Pierre Curie og Henri Becquerel. I årene etter var medieomtalen av henne ifølge American Instiute of Physics, utelukkende positiv.

I 1910 stilte hun som kandidat i Det franske vitenskapsakademiet. Hennes motkandidat var den 66 år gamle katolikken Edouard Branly.  I tillegg til den bitre striden mellom mellom katolikkene og de mer liberale, som Curie, var det utbredt skepsis mot jøder på den tiden. Det begynte å gå rykter om at Curie var jødisk, og dermed ikke «ordentlig fransk. Det hele endte med at Branly fikk plassen.

Men deretter kom det nok en runde med skittkasting, da det ble kjent at Curie, som ble enke som 38-åring, ble kjæreste med fysikeren Paul Langevin, som var gift, om enn ulykkelig. Dette ble regnet som å sverte navnet til mannen hennes, må vite.

Det hele kuliminerte med at Curie kom hjem etter en reise og oppdaget at huset hennes var beleiret av en mobb som trakasserte barna hennes. De måtte flytte midlertidig inn til venner (ikke ulikt det den feministiske spillkritikeren Anita Sarkeesian opplevde, som Jezebel påpekte).

«Ikke les tullballet»
Men da var Einstein god å ha:

«Om pøbelen fortsetter å more seg over deg, så ikke les tullballet, men la det ligge til reptilet det er laget for», skriver Einstein i brevet.

Det neste volumet med Einsteins dokumenter er 1000 sider langt, og publiseres i januar.