bilindustrien

(Dagbladet): Med Louis van Gaal ved roret har Manchester United opptrådt i en 3-5-2-formasjon med større fokus på mannsmarkering kontra soneforsvar, som historisk sett er vanligst i England. Tidligere landslagssjef Egil «Drillo» Olsen har i hele sitt liv vært en svoren tilhenger av «det trygge soneforsvaret», og mener nederlenderen tar en risiko med markeringsspillet. 

- Hvis han går for langt, er det risikabelt. I sonemarkering forholder man seg til lagkameratene, og det er rom for å gjøre feil. Driver man mannsmarkering, må alle gjøre alt 100 prosent hele veien. Det skjer ikke i fotball, innimellom sprekker det, sier Drillo til Dagbladet. 

Fem blir for baktungt

72-åringen understreker at han ikke har sett United under van Gaal, og at han først og fremst uttaler seg på generelt grunnlag. Drillo har studert forskjellige måter å spille forsvar på, men sier det er vanskelig. I motsetning til angrepsspillet, hvor man kan telle og kvantifisere, er det mer synsing når det gjelder forsvarsspillet.

Det er derimot ikke synsing å si at det sprakk, ikke én, ikke to, ikke tre – men fire ganger for United mot MK Dons i går.

Lyn-assistent Drillo mer formasjonen van Gaal har valgt, 3-5-2, tilsier at man må markere.

- Du trenger minst fire for å dekke hele banebredden i bakre ledd. Med tre bak blir det mannsmarkering, hvis ikke blir det en avart til soneforsvar med fem mann i bakre rekke når man ikke har ballen. Det skurrer litt i mine ører, og tre forsvarsspillere er en bløff. Ingen har tre spillere bak på defensiven. I moderne fotball flytter det seg så fort, at da blir de fire eller fem forsvarsspillere. Med fem forsvarsspillere blir det for baktungt, spør du meg. 

Her må det selvsagt påpekes at det er ikke enten/eller – det går an å balansere de to måtene å spille forsvar på. Drillo forteller at det også i England, soneforsvarets hjem, spilles markering i midtbaneleddet.

Ikke like sikker

Men selv engelskmenn kan bli satt ut av den tidligere landslagstrenerens forkjærlighet for sonemarkering. 

- Da jeg kom til Wimbledon ble de litt overraska over at jeg innførte et mer rendyrka soneforsvar enn de allerede hadde, sier Drillo. 

72-åringens favoritteksempel på fleksibelt og gjennomarbeidet forsvarsspill er Atlético Madrid. De regjerende spanske seriemestrene jobber knallhardt som en enhet, og peiser framover når de vinner ballen – helt etter Drillos hjerte. Men Lyn-assistenten sier han har endret synspunktet sitt noe de siste årene. 

- Fremdeles tror jeg rendyrka soneforsvar er best, jeg er ikke like bastant og skråsikker som tidligere. Derfor sier jeg at jeg tror, ikke at jeg veit – selv om jeg ikke har sett noen klare svakheter med min favoritt, sier Drillo, som lover å følge mer nøye med på United framover.