bilindustrien

(Dagbladet): – Christoffer er med meg hver eneste dag. Da meldingen om siktelsen i Monika-saken kom, så var er det som å bli dratt rett tilbake til Christoffers dødsfall, sier Ragnhild Gjerstad til Dagbladet.

Barnebarnet hennes ble i februar 2005 funnet død i senga si med papir stappet i munn og nese. Christoffer ville vært 18 år, hadde han levd i dag.

I stedet ble han revet fra livet. Volden kom ikke brått eller overraskende: mishandlingen hadde pågått i lang, lang tid. Verken skole- eller helsevesenet skjønte hva som skjedde.

- Har de ikke lært?

Da han døde, mente politiet at Christoffer selv hadde påført seg skadene: det 17 centimeter lange kraniebrudd, og sårene han hadde på kroppen. Stefaren ble etter flere år dømt til åtte år i fengsel for å ha mishandlet stesønnen sin til døde.

Mormor Ragnhild har fulgt med på saken om Monika Sviglinskaja (8), som politiet fram til i går mente hadde begått selvmord. Hun ble funnet med et knyttet lærbelte rundt halsen, og døra var knust fra utsiden.

Nå er Monikas tidligere stefar (32) siktet for drap.

Det var nye analyser av DNA-spor fra åstedet som gjorde at politiet nå mener det var 32-åringen – ikke Monika selv – som forvoldte hennes død.

På en pressekonferanse i går sa politiadvokat Asbjørn Onarheim i Hordaland at det var nye analysemetoder for DNA, som ikke var tilgjengelig i 2011, som hadde brakt det nye gjennombruddet i saken.

32-åringen nekter straffskyld. Hordaland-politiet vasser i kritikk etter den nye pågripelsen: de gjorde aldri noen rekonstruksjon av saken, og Kripos ble ifølge blant andre den daværende ordføreren koblet på etterforskningen altfor seint.

- Saken ryster meg. Jeg lurer på hvorfor ikke politiet har lært. Alt som gikk galt i Christoffers sak rystet jo hele Norge – og nå skjer det igjen. Politiet må begynne å ta barn på alvor, sier Gjerstad til Dagbladet.

- Sunn fornuft

Hun roser Monikas mamma, Kristina Sviglinskaja, som hele tida har utelukket at datteren kunne ha tatt sitt eget liv. Moren har i tre år kjempet for å få løst datterens drapsgåte.

- Jeg vet hvordan det er å kjempe i en slik sak. Det kan ikke ha vært lett for henne, sier Ragnhild Gjerstad.

I sokkelleiligheten der Monika ble funnet død, var smykker blitt borte fra leiligheten samme dag som hun døde. Likevel sto politiet i Hordaland fast på at jenta, som var hjemme aleine mens mor var på jobb, hadde tatt sitt eget liv.

- Hvor er politiets sunne fornuft? Jeg tror ikke de har lært. Det er så forferdelig dårlig jobba. Det er fælt å si det, men det er så dumt at det ikke skulle vært mulig, sier hun.

Christoffers kraniebrudd på 17 centimeter, skulle han også ha påført seg selv, ifølge Vestfold-politiets teori før stefaren til slutt ble dømt for drap.

- Jeg følte jeg stanget hodet mot veggen, da jeg som bestemor den gangen skulle prøve å få politiet til å forstå at det er ikke mulig å putte papir i munn og nese, og å pådra seg en sånn skade, selv. Selv ikke politiet kunne hjelpe meg, sier hun.

- Tausheten tar liv

Gjerstad hadde hørt om Monika-saken lenge før det i går ble kjent at den tidligere stefaren ble siktet. Hun har dyp medfølelse for moren og Monikas familie og venner.

- Hvordan er det, som pårørende, å vente på at politiet skal løse slike saker?

- Det er helt ubeskrivelig. Ingen skjønner det før de har opplevd det selv. Ventetiden er en så stor belastning at man ikke aner det. Det unner jeg absolutt ingen, sier hun.

Både barnevern, skolesystemet og andre rundt Christoffer ble gransket og kritisert i tida etter den da åtte år gamle guttens død.

- Det er mye som har blitt bedre – både barnehager og skoler har blitt bedre til å si ifra – men man må vite at tausheten fortsatt tar liv. Det er forferdelig. Vi må skjønne at barna er de mest sårbare vi har. Hvis ikke vi gjøre noe, hvem skal? Det hjelper ikke med festtaler om hvordan ting skal endres, når det ikke skjer.

Både Monika og Christoffer ble åtte år gamle.