bilindustrien

(Dagbladet): Breanna Mitchell hadde ikke sett for seg hvilke følelser selfien hun la ut på Twitter for en måned siden, ville vekke. De siste dagene er bildet delt av over 4000 brukere – og Breanna er blitt massivt utskjelt.

Grunn: Mange finner det støtende at Breanna står og smiler inne på et av verdens mest beryktede steder – utryddelsesleiren Auschwitz, der minst 1,1 millioner fanger (ifølge forskeren Franciszek Piper), for en stor del jøder, ble myrdet an nazistene under krigen.

«Hvordan kan du være glad og smile på bildet? Forstår du ikke grusomhetene og drapene som fant sted der? Jeg ville grått», skriver en Twitter-bruker harmdirrende. «Jævla klovn», «Utrolig respektløst» er andre, mer direkte avskymeldinger.

- Glad for å være der

Men Breanna tar til motmæle og sier kritikerne har misforstått sammenhengen bildet er tatt i.

«Ja, jeg skjønner hva som skjedde der. Jeg studerte det i årevis sammen med faren min, men han døde for et år siden. Denne turen betød med andre ord noe for meg, og jeg var glad for å være der», skriver hun.

Nå får Breanna også betydelig støtte, og mange mener hun er utsatt for usaklig hets.

«Folk finner all slags grunner til å være såre, det er et uskyldig bilde. Hold hodet hevet, søte deg», skriver en støttespiller.

En kommentarartikkel i Huffington Post slår fast at bildet nok ikke er veldig smakfullt, men at det ikke på noen måte står i stil til den overveldende negative reaksjonen, som avisa kaller «regelrett mobbing».

- Breannas velmenende innlegg har fått fram det verste ved sosiale medier – den nådeløse flokkmentaliteten, skriver redaktør Briogan Driscoll – og maner Twitter-brukere til å tenke seg mer om når de poster potensielt kontroversielle ting.

Industriell utrydding

Auschwitz var nazistenes største utryddelsesleir, og besto av tre hovedleirer og rundt 40 tilleggsleirer. Den ble opprettet i 1940, etter ordre fra SS-sjef Heinrich Himmler, sørvest i Polen, nær byen Oswiecim (Auschwitz er byens tyske navn).

I begynnelsen huset leiren stort sett polske politiske fanger, men raskt kom andre grupper fanger til – jøder, sigøynere, homofile og politiske fanger fra andre tyskokkuperte områder. Etter invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941 utgjorde også krigsfanger fra Den røde hær en betydelig andel.

Etter at nazistene under Wannsee-konferansen på nyåret 1942 bestemte seg for iverksette «den endelige løsning» – utryddelsen av jødene i Europa – antok massedrapet industrielt omfang, med gassing av ofrene. Samtidig ble leiren stadig utvidet, og på det meste ble tusenvis av fanger drept daglig.

767 norske jøder, nær halvparten av den jødiske befolkningen i Norge, ble sendt til Auschwitz fra oktober 1942. Bare 26 overlevde (kilde: «Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45», av Finn Molvig).

Leiren ble befridd av Den røde hær i januar 1945. Den ble raskt omgjort til museum og har årlig over en million besøkende.