bilindustrien

I ALL SIN skjøre elendighet er Brann gått fra  være er dårlig fotballag til å bli en nervøs tilstand. Det kan sende laget trener Rikard Norling mente var en gullkandidat rett ned i 1. divisjon. For akkurat nå synes ingenting å kunne hjelpe Brann.

Når du må vinne, men går i oppløsning på 1-0 hjemme mot et ganske tamt Sarpsborg, er det vanskelig å se hvordan Brann skal redde plassen i løpet av tre kamper mot Bodø/Glimt (B), Sogndal (H) og Huagesund (B).
 
ØKONOMIEN I BRANN er en trist vits av dårlig ledelse og meningsløse kalkyler, og har plaget klubben gjenom hele sesongen. Det må klubbens dresser ta ansvaret for. Den skjøre og overnervøse fotballen som spilles, den som bare har gitt tre seirer og en uavgort på 14 hjemmekamper,  hviller på trener Rikard Norlings skuldre. Det må han ta ansvaret for. Og da spiller det ingen rolle om ledelse og sport deler på ansvaret rundt sommerens dyre forsterkninger.

Det eneste som er sikkert i Bergen er at velgjører og redningsmann Trond Mohn ikke har fått valuta for pengene sine.

HADDE MARCUS PEDERSEN vært den målscoreren og redningsmannen han ble omtalt som da han signerte sommerens feiteste kontrakt i Tippeligaen, ville Brann slått Sarpsborg og vært på kvalifiseringsplass to poeng foran Sogndal. Men Marcus Pedersen er ikke lenger  den fotballspilleren som skyter ballen i mål som en selvfølge. Per dato er han ikke i nærheten en gang. Og så kan vi selvfølgelig diskutere om det var svakt av Marcus Pedersen eller glimrende av Sarpsborg-keeper Gudmund Konghavn da sistnevnte holdt Brann unna 2-0.

Jeg mener den Marcus Pedersen som scoret 17 mål på 40 kamper for Strømsgodset før han dro til Nederland i 2010, hadde gitt Brann 2-0 i blinde.

MEN HAN GJORDE ikke det. Og så tapte Brann langballkrigen Rikard Norling hadde planlagt med Azar Karadaz på topp sammen med Marcus Pedersen. I kjølvannet av angrepet som hadde 2-0 skrevet over hele seg gikk hjemmelaget i oppløsning, misset to relativt enkle klareringer på en defensiv corner, og slapp Sarpsborg tilbake i matchen. Og derfra og inn var det egentlig ikke et spørsmål om Sarpsborg ville scoret et mål til, men når det kom.

Ni minutter før slutt var Brann enda nærmere 1. divisjon.

RIKARD NORLING SIER han ikke skjønner hvordan laget hans kunne tape, Brann var jo det beste laget helt til 1-1, og tristheten og frustrasjonen hans er til å forstå. Om man ser denne kampen isolert. Brann tok jo den krigen svensken la opp til. Men det var ikke bare det som skjedde mellom klokka 19.00 og 20.50 som gjorde at Brann gikk på en ny smell.

De var summen av hele årets elendighet, det som nå kan omtales som fryktet for å mislykkes enda en gang, som til slutt spente bein på laget.

DET ER IKKE slutt uansett hvordan lagene foran Brann reagerer på hjelpen de fikk av Sarpsborg. Det er bare blitt enda litt vanskeligere. Og det gjør ikke minst årets siste hjemmekamp mot Sogndal 2. november til en kamp av helt spesiell betydning.

Av alle de 33 kampene som gjenstår er det den desidert største.