bilindustrien

(Finansavisen): Utgiftene til alderspensjon har blitt høyere enn ventet de første årene etter pensjonsreformen, som ble innført fra 2011. De store overraskelsene er hvor mange i privat sektor som velger å gå av tidligere enn 67 år, og hvor mange som tar ut pensjon, samtidig som de jobber videre, skriver Finansavisen.

Dette har i år gitt omtrent 16 milliarder kroner høyere utbetalinger enn ventet på forhånd, viser en studie av Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen ved SSB.

Prinsippet etter 2011 er at AFP-tillegget blir høyere, jo senere det tas ut. Ansatte med tilstrekkelig opptjening, kan kombinere jobb med pensjon etter 62 år.

Hele 45 prosent av de som har muligheten, har valgt å ta ut pensjon før 67 år. Samtidig har nesten to tredjedeler av alderspensjonistene valgt å arbeide ved siden av pensjonen, skriver Finansavisen.

Dette er høyere andeler enn ventet, også fordi det ikke er lønnsomt med dagens rentenivå og forventet levealder å ta ut tidlig pensjon. Det er først og fremst personer med kort forventet levealder som tjener ved tidlig pensjon, målt ved neddiskontert forventet gjenstående livsinntekt.

Når man i tillegg tar med at en høyere andel enn ventet tar ut tidligpensjon, blir resultatet at Norge passerer 1,25 millioner alderspensjonister rundt 2035, 15 år tidligere enn prognosene fra i fjor tydet på, skriver Finansavisen.

Fredriksen og Stølen anslår ekstrautgiftene i år til 16 milliarder kroner. Hvis trenden fortsetter, vil tilsvarende økt tidligpensjonering bare redusere utbetalingene i 2100 med 5 milliarder kroner.

Også sammenlignet med det gamle pensjonssystemet gir dagens tidligpensjonstrend merutgifter, 12,5 milliarder kroner i inneværende år, skriver Finansavisen.

Flere nyheter

40.000 unge uten jobb, studier eller støtte
Får full lønn OG pensjon

DEBRECEN(Dagbladet): Landslagslege Nils Ivar Leraand hadde med seg dårlig nytt til dagens pressetreff i Debrecen. Norges nummer en mellom stengene, Kari Aalvik Grimsbø, ble i dag sendt på MR-undersøkelse for sitt høyre kne.

Det er stor usikkerhet rundt keeperen:

- Hun fikk en kjenning i høyre kne i går. Hun kjente det også i dag. Hun er sendt på MR – og de skal konkludere etterpå, sier  landslagslege Nils Ivar Leraand på dagens pressetreff.

Grimsbø spilte store deler av Norges åpningskamp mot Romania i går (Norge vant 27-19), og hun hadde en redningsprosent på 48.

- Vi håper at dette er noe vi kan behandle her, og mer enn det kan jeg ikke si fordi jeg ikke vet noe mer. Håndballkeepere er jo som slangemennesker, og det er veldig belastning på knærne, sier Leraand til NTB.

Norge spiller neste kamp mot Ukraina i morgen.

(Dagbladet): Før helgas verdenscup på Lillehammer kalte Dagbladet de norske skilandslagene for tidenes beste.

De norske utøverne takket for tilliten med å ta storeslem på hjemmebane. De vant begge tourene og tapetserte pallen i samtlige øvelser.

Frustrert svenske

Svenske Calle Halfvarsson innrømmer at det er tøft.

Han hang lenge med i gruppa bak Finn Hågen Krogh i går – men fikk det tøft på slutten og ble til slutt nummer seks.

Det er ikke første gangen det har blitt for tungt mot slutten for den svensken. Ofte går han ut i hundre og lar det briste eller bære. Stort sett går det ad undas.

Nå innrømmer Halfvarsson at kan trenge hjelp:

- Det er ofte jeg står der etter et løp og angrer jeg. Jeg trenger noen som kan hjelpe meg før løpene, sier han til svenske Expressen.

Mental hjelp

Den norske sprinttreneren Arild Monsen sa i helga det samme til Expressen. Han mener Halfvarsson trenger mental hjelp og at det koker over for ofte for den svenske 25-åringen.

Den svenske landslagssjefen Rikard Grip er enig med sin norske kollega:

- Calle havner dessverre i vanskelige situasjoner for ofte og er ikke på hugget når det skal avgjøres.  Vi kommer til å lufte om han trenger mental hjelp før neste konkurranse i Italia hvis Calle er moden for det, sier Grip til Expressen.

- Jeg kjenner at jeg trenger hjelp noen ganger. Det hadde vært fint å ha en mentor på sidelinja, sier Halfvarsson.

(Dagbladet): – Jeg bryr meg ikke om jeg er populær eller ikke. Jeg er der for å vinne. Og bare derfor, sier verdens mest avskydde friidrettsutøver.

Justin Gatlin er så upopulær og kontroversiell som utøver, at det er arrangører som ikke vil ha ham på startlista.

Søndag sto verdens raskeste mann fram på SVT.

Amerikanske Justin Gatlin er doperen som ble verdens raskeste etter to utestengelser.

Han ble dømt for amfetaminbruk som 19-åring.

Da han ble hekta for testosteroninntak i 2006 fikk han først åtte års utestengelse.

Men straffen ble siden halvert.

Livstid

Justin Gatlins trener i perioden før han testet positivt for testosteron varr Trevor Graham.

Marion Jones og Tim Montgomery ble også trent av Graham.

Begge de to verdensstjernene gikk rett i dopingfella og forlot idretten i skam.

Trevor Graham ble utestengt for livstid.

Justin Gatlin trenes i dag av Dennis Mitchell. Også han ble utestengt i to år for testosteronbruk.

Nå er Justin Gatlin tilbake som verdens desidert raskeste mann.

Seks av de sju beste noteringene i år, er det han som står for med 9,77 som topp på lista.

I Diamond Leauge-stevnet i Brüssel 5. september vant han 100 meter på 9,77 og 200 meter på 19,71.

Sportslige resultater som burde ha vært svært meritterende.

- Jeg har aldri gjort noe galt. Jeg tok min straff som en mann og er tilbake. Jeg har bevist at jeg har et gudbenådet talent, sier Justin Gatlin til SVT.

Men så sier han noe underlig.

- Jeg synes at systemet fungerer. Om jeg har gjort noe feil, er jeg blitt straffet for det. Jeg fikk ikke konkurrert på fire år. Det ble min straff. Jeg tror ikke at en straff som ville utestengt meg for livet, hadde vært positivt for vår sport, sier Justin Gatling.

Kontroversiell nominasjon

Justin Gatlin har vært totalt enerådende på sprintdistansene 100 og 200 meter i år.

For det ble han nominert til Årets utøver av IAAF, det internasjonale friidrettsforbundet. Det var en svært kontroversiell nominasjon.

Rekka var lang av personer som mener at Gatlin ikke hadde noe på den lista å gjøre.

Dagbladets kommentator Esten O. Sæther skrev om friidrettens farlige avsporing 7. oktober i år.

Ba om å bli fjernet

Det er gjevt å stå på lista over de ti nominerte til prisen som årets utøver.

Men navnet Justin Gatlin var så provoserende, at den tyske diskoskasteren Robert Harting ba om å bli fjernet fra den eksklusive lista.

- Misunnelse

- Det må være misunnelse, som driver dem. Jeg forteller ikke hvordan man skal kaste en slegge eller en diskos. De bør holde seg til sitt, så skal jeg holde meg til mitt, sier Gatlin.

Ukomfortabel

Sebastian Coe, dobbelt olympisk mester for Storbritania og styremedlem i IAAF, har uttalt at han følte seg rett og slett ukomfortabel at Gatlin ble nominert.

Da nominasjonen gikk fra ti til tre utøvere, var ikke lenger navnet hans å finne der.

Justin Gatlin vant i år Diamond Leauge-serien sammenlagt.

KUWAIT CITY (Dagbladet): – Vi har aldri støttet terror, sier Jasem Alenati til Dagbladet, og lener seg tilbake i en fluffy lenestol.

Han er Afrika-ansvarlig i den islamistiske veldedige organisasjonen Revival of Islamic Heritage Society (RIHS), og omgitt av de blå veggene i organisasjonens profesjonelt utformede TV-studio.

Nærmere 100 unge nordmenn har reist til borgerkrigen i Syria for å kjempe for terrorgrupper som Den islamske stat (IS) og al-Nusra. Men hvem trekker i trådene i verdens fremste utenrikspolitiske konflikt?

Store beløp

Både USA, FN og anerkjente forskere peker til gulfstatene Qatar og Kuwait – et drøyt tiår etter at vestlige styrker befridde Kuwait fra Saddam Hussein.

Revival of Islamic Heritage Society bekrefter overfor Dagbladet at de sender store beløp til Syria. Men insisterer på at pengene bare går til nødhjelp. Forskere ved Brookings institute i USA hevder derimot pengene går til en av de mange islamistiske gruppene som kjemper i Syria.

- USA har angrepet oss og kalt oss for terrorister. Det er ikke så enkelt. Vi har et godt forhold til den kuwaitiske regjeringen. Muslimer har stått bak uheldige hendelser i verden, og når folk ser innslag om det på nyhetene så tror de at alle muslimer er slik, sier Jasem Alenati.

Bin Laden-penger

FNs sikkerhetsråd slo allerede i 2002 fast at organisasjonens avdelinger i Pakistan og Afghanistan i praksis ble drevet av al-Qaida, og at organisasjonen samlet inn penger til, og skaffet og smuglet våpen og utstyr for Osama bin Laden, al-Qaida og Taliban.

USA forbyr all handel med organisasjonen gjennom OFAC-reglene, og Russland har klassifisert RIHS som en terrorgruppe. I en lang redegjørelse fra det amerikanske finansdepartementet i 2008 knyttes RIHS til en rekke terrorgrupper og angrep – der hundrevis av mennesker er blitt drept.

USA mener gruppa har finansiert al-Qaida helt siden starten på 2000-tallet, og at gruppa også skaffer penger til Lashkar e-Taiba – som blant annet skal stå bak Mumbai-terroren i 2008, der 164 mennesker mstet livet og over 600 ble skadd. USA mener også at RIHS har finansiert omfattende terror både på Afrikas horn og i Sørøst-Asia – deriblant skaffet penger til driften av al-Qaida-grupper i somalia og til gjennomføringen av de omkring 500 koordinerte bombeangrepene som rammet et skrekkslagent Bangladesh 17. august 2005.

Skylder på USA

Å spore opp den yttert kontroversielle organisasjonen er ikke vanskelig, og RIHS driver helt åpenlyst. Jasem Alenati tar terrorkoblingene med stor ro. I TV-studioet spiller organisasjonen inn videoer med religiøst innhold.

- Alle vet hva som skjer eksempelvis i Afghanistan – der ser vi et eksempel på at USA begår feil, og vurderer folk på gal måte. USA har ingen bevis på at vi er involvert i noe galt. Angående anklagene fra 2002 drev vi nødhjelp i  Afghanistan før krigen der brøt ut, og utrettet gode ting der. Bildet er ikke så enkelt som det USA vil ha det til, sier Alenati.

- Den gang sto regjeringen i Kuwait ved vår side, og USA hadde ingen beviser. Kuwait ba USA om å legge fram bevis – og hadde USA kunnet dokumentere noe av det de hevdet, ville vi blitt nedlagt. Det kunne de ikke. Kuwait fikk ikke overlevert et eneste bevis for påstandene. Også store land kan gjøre feil. Det er menneskelig å feile.

Åpenhet

Brookings institute mener RIHS inn penger til opprørsgruppa Jabhat al-Asala wa’l Tanmiya i Syria. Til tross for et konservativ islamistisk verdensbilde anses den som en av de mer moderate aktørene i virvaret av væpnede grupper, terrororganisasjoner og Assad-tropper i Syria. Selv mener RIHS at de bare driver med nødhjelp.

- Vi vil bidra med hjelp helt til situasjonen i Syria er løst. Situasjonen i Syria har pågått i fire år nå, og vi har bygget flyktningeleire, og hjulpet foreldreløse barn. Profeten Muhammed ba muslimer om å hjelpe andre, sier doktor Fahed bin Sobh, som sitter i Syria-komiteen i RIHS, til Dagbladet.

- Om folk lurer på hvor vi får penger fra vil vi fortelle dem det – det samme gjelder hvem som mottar pengene. Vi vil at den kuwaitiske regjeringen skal gå igjennom regnskapene våre. Vi er for åpenhet. Vi vet hvor vi får penger fra og hvem vi sender penger til, og kan bevise det også – eksempelvis gjennom videoer fra ute i felt. Vi er ikke redde for noen ting, uansett hva de [USA] snakker om.

- Følger med

Seinest i vinter var RIHS en av flere organisasjoner som deltok på en giverkonferanse for Syria.

- Regjeringen fulgte med da vi deltok på giverkonferansen. Vi har tillatelse til å drive i Kuwait, og vi følger lover og regler, sier doktor Fahed bin Sobh.

- Vi gjemmer oss ikke, vi jobber helt åpent. Vi driver ikke med noe ureglementert under bordet. Vi sender penger helt åpent, den kuwaitiske regjeringen kjenner til det vi gjør, og vi driver helt i tråd med lovverket.

- Hvordan kan det bli slutt på krigen i Syria?

- Vi kan ikke si hvem som har ansvaret for situasjonen i Syria. Vi bryr oss ikke om hvem som har skyld. Vi bistår med hjelp til folket, og vi vil ikke legge skyld på noen.

Røde halvmåne reagerer

- Det er et stort problem med organisasjoner og personer som samler nødhjelp på falskt grunnlag, sier Anwar Abdullah al-Hasawi, visepresident i Kuwait Røde Halvmåne, til Dagbladet.

Han nevner ingen enkeltorganisasjoner.

- Det ødelegger folks tillit til hjelpeorganisasjoner. Heldigvis stoler folk fortsatt på oss. Det er slett ikke bra at folk samler inn penger på feilaktig grunnlag. Folk stoler på Røde halvmåne. Vi bryr oss ikke om religion, hudfarge eller bakgrunn, sier al-Hasawi.

Han betegner situasjonen i Syria, samt ebolakrisa i Vest-Afrika, som de to største humanitære krisene i verden nå.

Generøse

Da er det kritisk at skikkelige organisasjoner kommer til med nødhjelp.

- Folk gir fortsatt penger, men vil vite hva pengene går til. Jeg vet med sikkerhet at våre penger går til de rette mottagerne. I Syria bistår vi med både mat og helsehjelp. Vi bistår med mat til 20 000 mennesker i Syria, sier – han.

- Vi får hovedsakelig penger fra regjeringer, men også fra privatpersoner. Under ramadan fikk vi to millioner (nesten 46 millioner kroner, journ. anm) fra vanlige folk. Ved en anledning kom det en privatperson og donerte 160 000 dinarer (over 3,6 millioner kroner) – uten å si hvem han var. Det har vært flere slike tilfeller. Nå for to dager siden kom det en kvinne og donerte 40 rullestoler.

(Dagbladet): TV-kanalen Discovery har lenge bygd opp spenninga rundt programmet «Eaten Alive», der naturfilmskaperen Paul Rosolie skulle bli slukt levende av en diger anakonda.

Men da programmet ble vist i USA i går kveld, viser det seg at programtittelen ikke er helt dekkende hvis man tolker den bokstavelig.

Ifølge New York Daily Post avbrøt nemlig Rosolie seansen da han, med anakondaen kveilet rundt seg, kjente at armen begynte å brekke.

Naturfilmfotografen var ikledd en spesialdesignet beskyttelsesdrakt, inkludert hjelm, men hadde fjernet noe av beskyttelsen for å kunne bevege seg bedre.

Da stuntet ble avbrutt hadde kvelerslangen, som var over seks meter og veide 100 kilo, prøvd å gape over hodet hans, uten å lykkes.

Selv om man vel kanskje skal være glad for at et menneske ikke blir slukt levende av en anakonda, til tross for at planen var å dra ham ut igjen da halve kroppen var inne i slangen, later det ikke til at en del av tv-seerne er enige i dette.

På sosiale medier er det nemlig massevis av rasende seere, som er sure for at Discovery har teaset programmet som om Rosolie ble slukt levende.

- At Discovery får meg til å tro at Paul skal bli slukt av en slange, og at det ikke skjer, er grunnen til at jeg ikke stoler på folk, skriver blant annet ishockeyspiller Zac Dalpe.

Både naturfilmskaperen og Discovery Channel har også høstet stor kritikk for fra slangeeksperter og dyrevernere som mener stuntet er dyreplageri.

Rosolie sier at stuntet ble gjort for å gi de utrydningstruede dyrene og regnskogen den oppmerksomheten de fortjener.

- Dyreliv og økosystemer rundt om i verden er veldig sårbare akkurat nå. Jeg har jobbet med Amazonas og dyreliv i ti år. Spesielt de siste årene har jeg studert anakondaen, som er en svært karismatisk dyreart. Jeg ønsker å rette fokus mot dette, og lære folk at det som foregår i Amazonas er veldig, veldig viktig, sa Rosolie til Dagbladet i forkant av søndagens program.

Programmet vises her til lands 10. desember på Discovery Channel.

(Dagbladet): Nummeret som kalles «landets enkleste» er lagt ut for salg. 45678910 er til salgs for 10 millioner kroner.

Nummeret har vært tidligere Chess-gründer Idar Vollviks i cirka 15 år.

- Kommet med tilbud

- Ja, det stemmer at Idar Vollvik og Ludos nummer ligger ute for salg. Det har ligget ute i noen få dager, og vi har allerede fått tilbud fra seriøse aktører, sier Bjarne J. Sutherland til Dagbladet.

Navnet hans står på Finn-annonsen som ble lagt ut før helga. Sutherland er daglig leder i kommunikasjonsbyrået Jippo.

«45678910 er det eneste nummeret vi vet om med en slik kronologisk stigning», står det i annonsen.

- Det er en internasjonal kjede som holder på å etablere seg i Norge som har kommet med tilbud, sier Sutherland.

- Jeg har stor tro på at nummeret kan selges for 10 millioner kroner.

Større behov for pengene

Hvorfor selger Vollvik nummeret?

- Han har ikke et så stort behov for et så verdifullt nummer lenger. Men som alle vet kunne han trengt noen flere penger, så han har funnet ut dette var et greit tidspunkt å kvitte seg med nummeret, sier Sutherland.

Etter å ha hatt stor suksess med mobilselskapet Chess solgte Vollvik det til TeliaSonera i 2005. Han gikk fra milliardær til gjeldsslave da han tapte salgsgevinsten på omlag en milliard kroner.

- Dette er et av verdens beste telefonnumre. Folk har forsøkt å kjøpe det lenge, sier Vollvik til Nettavisen.

- Ville selge til sønnen

I tillegg til flere seriøse, har det ifølge Sutherland kommet en del useriøse henvendelser.

- Det var en som ville kjøpe nummeret til sønnen sin. Jeg vet ikke helt hvor seriøst det var. Noen slike vil det alltid bli, sier han.

LILLEHAMMER (Dagbladet): Ingen har flere verdenscupseire i hoppsporten enn Gregor Schlierenzauer. I en alder av bare 24 år har østerrikeren gått til topps 53 ganger.

Seinest lørdag slo han til igjen: Han vant i den store bakken på Lillehammer.

Og leser han denne artikkelen, skal du ikke se bort ifra at han skjønner deler av teksten.

Startet i Norge

Stjernehopperen fra Tirol i Østerrike har begynt å lære seg norsk, noe Dagbladet har omtalt tidligere.

Etter verdenscuprennet på Lillehammer søndag – der Schlierenzauer kom på 13. plass – stoppet vi ham. Og spørsmålet var selvsagt:

- Why are you learning norsk?

På engelsk svarte han:

- Årsaken er at karrieren min i verdenscupen startet i Norge – i Oslo og på Lillehammer. Jeg trives veldig godt i Norge. Jeg fikk det for meg at jeg skulle lære meg norsk.

- Det er et kult språk. Forhåpentligvis vil jeg snakke bedre og bedre, slik at jeg kan gi intervjuer på norsk.

Snakkis

I hoppmiljøet er det blitt en snakkis. Schlierenzauer forsøker stadig å plukke opp gloser fra Anders Bardal og Co.

- Han vil ha litt tips innimellom, bekrefter Bardal.

- Men når han snakker med meg, blir det også litt trøndersk. He, he.

TV-bildene på NRK viste i går at Bardal og Schlierenzauer sto i en hyggelig prat før rennet. Smilene var på lur.

- Han ville vite hva «sittestilling» og «balanse» er på norsk. Han fortalte at han hadde problemer med balansen i sittestillingen.

Terningskast tre

Bardal fortsetter:

- Jeg vet at han trives veldig godt i Norge. Kanskje blir han nordmann etter hvert også? Nei, det tror jeg ikke.

- Hvis du skal gi ham et terningskast, hva lander du på?

- Han skal få en treer for at han prøver. Men han har et stykke igjen før han er på nivået til Alexander Stöckl (Norges trener fra Østerrike).

- Jeg tipper jeg kan bedre tysk enn han kan norsk. Jeg lærte det på skolen for en del år siden, og har vært mye i Tyskland. Det meste av språket i hoppverdenen går på tysk.

9. plass

Går vi over til det mer sportslige, har ikke Schlierenzauer vært like god i år som foregående sesonger.

Roman Koudelka fra Tsjekkia leder verdenscupen sammenlagt, mens Gregor ligger på 9. plass. Lørdag viste han imidlertid gammel klasse.

Østerrikeren var kontrollert og kraftfull på hoppkanten, og kom som en kongeørn over kulen. Det holdt til seier, foran Anders Fannemel.

- Jeg er ikke på topp, men hopper godt innimellom, sier han.

- Jeg har litt problemer med balansen i tilløpet. Jeg skal jobbe videre med dette, og forhåpentligvis være enda bedre til neste renn.

Ifølge Dagens Næringsliv retter Deutsche Bahn et søksmål på over 20 milliarder kroner mot SAS og tolv andre flyselskaper for prisjuks.

Kravet, som kan ende opp i nesten 24 milliarder norske kroner ved full uttelling, skriver avisen.

Avtale i skjul

Deutsche Bahn, et av verdens største transportselskaper, mener selskaper som SAS, British Airways og Lufthansa har avtalt i skjul å jekke opp prisene på verdensbasis over en periode på minst seks år. Flere av selskapene skal allerede ha erkjent forholdene i saken. Erstatningskravet føres for domstoler i Köln og New York.

Store tap

- Dette er siste utvei. Vi vil helst sette oss ned og finne en minnelig løsning, men har ikke noe valg. Dette prissamarbeidet har påført tyske skattebetalere og forretningspartnere over hele verden store tap, sier styremedlem og juridisk direktør Gerd Becht i den tyske statsbanen til avisen.

Da EU-kommisjonen ga bøter til elleve flyselskaper i 2011, nektet SAS for å ha gjort noe galt.

SAS har ikke besvart henvendelsene fra Dagens Næringsliv. (ntb)