bilindustrien

• SISTE: NS «Concord» har ikke nærmet seg leteområdet ytterligere, men ser ut til å ligge stille et stykke utenfor skjærgården. «Professor Logatsjev» ligger utenfor sørvestkysten av Finland. Det er situasjonen i 12-tida.

JUNGFRUFJÄRDEN (Dagbladet): På fjerde dagen leter den svenske marinen intensivt etter det de tror er en russisk ubåt i skjærgården utenfor Stockholm. I havbukta Jungfrufjärden ligger korvetten HMS «Stockholm» og søker; dybden her er 75 meter.

Også andre marinefartøy er nærværende i området, og det er tydelig at hovedtyngden av søket i dag er flyttet noen nautiske mil sørover fra Kanholmsfjärden, som var gårsdagens fokus.

I 10.30-tida beveger flere av fartøyene seg hurtig sørover, mens andre skip ligger inne i ro blant holmer og småøyer.

Samtidig knytter det seg stor spenning til hva det mistenkte kommandoskipet NS «Concord» akter å gjøre. Ifølge Expressen har det svære fartøyet nå kurs for Stockholm, og kan potensielt komme inn i skjærgården i løpet av dagen.

Teoriene og spekulasjonene er mange om hva som faktisk foregår. Aftonbladet har i dagens avis et intervju med forsker Peter Mattsson ved Försvarshögskolan. Han tror Russland først og fremst er i gang med en maktdemonstrasjon, «en ny form for krigføring», som han kaller det.

- Det handler om å påvirke, og har ikke noe med å ta over landområder å gjøre. Man vil vise at politikerne og militæret ikke kan forsvare et land, sier Mattsson.

Også han er overbevist om at det dreier seg om en russisk operasjon.

- Det kan ikke være noe annet, sier han.

Det andre russiskeide skipet som har vært koblet til hendelsene i skjærgården, «Professor Logatsjev», ser nå ut til å være på sin oppgitte rute til Las Palmas på Kanariøyene.

(Dagbladet): Det svenske forsvaret har satt inn alle tilgjengelige midler i jakten på det som antas å være en russisk ubåt i Stockholms skjærgård.

Ubåtalarmen gikk for fullt på fredag, og siden har forsvaret søkt med skip, helikopter og militært personell.

Lørdag avslørte Svenska Dagbladet at svenske myndigheter plukket opp en nødsamtale fra ubåten. Det skal ha vært radiokontakt mellom ubåten og en sender som svenske myndigheter mener befinner seg i den russiske eksklaven Kaliningrad.

Sonar

Pressekontakt Therese Fagerstedt i det svenske forsvaret forteller at det er en av forsvarets egne sonarbøyer som vises på bildet.

- Det er en sonarbøye som lytter under vannet, man får absolutt ikke lov til å røre den. Om man kommer inntil den ødelegger man for oss, sier Fagerstedt til Expressen.

Sonarbøyer består av en sonarmottaker som er fastmontert på en flytende bøye, som holder seg over vannet. Sonarbøyen droppes som regel med fallskjerm fra fly, helikopter eller båter, og er ofte brukt i antiubåtkrigføring.

- Man hører mye

Fagerstedt forteller at forsvaret ikke kan gi noen opplysninger om hvor mange bøyer de har utplassert, eller hvor lenge de har vært der. Hun forteller likevel at de har plukket opp mye informasjon.

- Man hører veldig mye med disse bøyene, men jeg kan ikke gå inn på hva vi har hørt, sier Fagerstedt til Expressen, som heller ikke vil si om de har hørt noe av interesse.

- Det kan jeg ikke kommentere. Det er svært lite vi kan kommentere under en pågående operasjon, sier hun videre.

Søker dag og natt

Mandag fortsetter søket for fullt.

- Operasjonen fortsetter dag som natt med uforminsket styrke. Vi leter fra både land og vann, sier Dag Enander, kommunikasjonsrådgiver i Det svenske forsvaret, til Svenska Dagbladet.

Det er ikke første gang at svenskene har satt i gang ubåtsøk i deres farvann. Etter episoder under den kalde krigen ble det på begynnelsen av 80-tallet besluttet at man skulle gå til anskaffelse av sonarbøyer.

For 33 år siden oppdaget fiskere utenfor Karlskrona den sovjetiske ubåten U137, som hadde gått på grunn. Hendelsen utløste en sikkerhetskrise mellom Sverige og Sovjetunionen.

TV: To unggutter er ute i skogen, den ene beundrer motocrosskjøringen til den andre.

Så havner de inne i en brakke, der beundring blir nærhet.

Problemet er at utenfor brakka skal ukjente menn i en mørk Audi likvidere en mann.

Henrettelsen går ikke som planlagt, men gutta blir øyenvitner til det som skjer – og en gjerningsmann ser et av øyenvitnene.

Døden i sandtaket
Tilbake ligger fire lik og to vettskremte gutter som lover hverandre å ikke fortelle hva de har sett – ingen må få vite hva de drev med på brakka.

Men det er sjelden en god ide å holde munn om drap, og den ene av gutta er til overmål fosterbarn hos lensmannen i bygda.

Hun har skiftet jobb for å finne ro, men nå leder hun etterforskningen. Og mangler spor.

En barbeint jentunge, en bombeeksplosjon, en motorsykkelklubb og Z-gjengen er andre aktører, sammen med informanter, rusavhengige og et politi i konflikt med seg selv.

Det imponerende er at historien blir så dyktig presentert at vi klarer å holde rede på persongalleriet og handlingen.

Replikkene er hørbare og godt spilt, og klinger godt muntlig, med bare noen få falske toner innimellom.

Familiedrama
Det som i utgangspunktet er en thriller i høyt tempo, med dirrende kameralinse og tette nærbilder glir etterhvert over til å presentere familiedramaer i roligere tempo i forskjellige miljøer.

Lensmannen med mann og fostersønn, en annen familie med føtter i både politi og gjengmiljø.

Her dukker et nærmest fulltallig regiment av norske skuespillere opp, og norske skuespillere blir stadig dyktigere på TV-dramatikk. Her er det også ekko til danske serier – filmfotografen er danske Lars Vestergaard, som også gjorde «Broen» og flere andre. Det er pent arbeid, på mørkt vis.

Noen svakheter
Jarl Emsell Larsen er både regissør og hovedforfatter, og lykkes i å skape gode, intense situasjoner og veve sammen flere storylines.

Skraper man litt på logikken kan man finne ting som skurrer, men det hører nærmest sjangeren til.

Og høyt tempo med klare handlingskurver dekker pent over.

Det spørs hvor lenge de to gutta faktisk hadde holdt kjeft.

Politi som, muligens, glemmer døde menns viktige etterlatenskaper er et problem, svake eller manglende avhør av vitner en annen.

Men slik jobber kanskje politiet på landet, selv med erfaring fra Kripos.

Sterkt spill
Men skuespillerprestasjonene er sterke.

Anneke von der Lippe gjør mye fint i rollen som lensmannen, Bjørn Skagestad står som en påle, og Reidar og Kim Sørensen med andre skaper en troverdig motorsykkelgjeng, og de to unggutta gjør en fin jobb.

Det at forbrytelsen skjer først, og at vi ser gjerningsmannens ansikt funger godt, det gjør det også lettere å identifisere seg med unggutten som skal bære hemmeligheten.

Basert på de første episodene er dette en vellykket serie – så vil de siste avgjøre om den holder helt inn. Her er det grunn til å tro at mange seere vil følge med hele veien.

En norsk toller døde i går kveld under det som var en tollkontroll om bord på en færøysk båt. Denne båten lå til kai i Kopervik på Karmøy i Rogaland.

Omstendighetene rundt dødsfallet er, per natt til søndag, uklare, men kriminalteknikere er rutinemessig kalt til åstedet ut for å undersøke situasjonene nærmere, opplyser politiet i Rogaland i en pressemelding i går natt.

Avhørt i natt

Politiet fikk melding om hendelsen ca. klokka 22.50 i går kveld. Tolleren ble erklært død klokka 23.31.

Politiet vet ikke hva som har skjedd med tolleren, men mannskapet på båten ble avhørt i natt.

Avhørene vil trolig fortsette, men politiet forteller at det foreløpig ikke er ne som peker i retning av at det har skjedd en straffbar handling, ifølge NRK.

Pågår varsling

Tolleren var på jobb i båten sammen med to andre kolleger, men de var ikke på samme sted da hendelsen inntraff, opplyser politiet.

– Teknikere fra politiet er kalt ut for å undersøke åstedet. De to øvrige tollerne og mannskapet på tolv personer blir avhørt ved Karmøy lensmannskontor, sier operasjonsleder Jarle Utne-Reitan i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt tiL NTB.

- Resultatet av disse undersøkelsene, sammenholdt med obduksjon av avdøde, vil forhåpentligvis gi svar på hva som har hendt, sier operasjonslederen.

Politiet forteller at det fortsatt pågår varsling av den omkomnes pårørende.

(Dagbladet): I morgen kveld møter Manchester United West Bromwich på The Hawthorns. Bortelagets supportere kommer nok en gang til å ha blikket festet på klubbens nye nummer ni når ballen nærmer seg motstandernes 16-meter.

Colombianske Radamel Falcao.

Møttes i kirka

Falcao fikk omsider hull på byllen og ble matchvinner da Everton gjestet Old Trafford for to uker siden, men selv om det virker som om den langhårede angrepsstjerna begynner å finne seg til rette i England, passer han ikke akkurat stereotypen for en fotballspiller.

I stedet for raske biler, svære tatoveringer og en ny hårfrisyre annenhver uke, dyrker kolombianeren en annen lidenskap. Lidenskapen for Gud.

Han sier selv at den har vært med ham helt siden han flyttet hjemmefra i veldig ung alder, og at den også har hjulpet ham til å finne andre ting i livet. Blant annet hans kone, Lorelei Taron.

- Jeg er vant til å tilpasse meg nye land. Jeg dro hjemmefra da jeg var veldig ung. Jeg forlot Colombia allerede da jeg var 14, og ble en mann i Argentina hvor jeg tilbrakte åtte og et halvt år. Der møtte jeg også kona mi i kirka jeg pleide å gå i, sier Falcao ifølge The Independent.

- Han gjorde det vanskelig

Taron, som er argentinsk, livnærer seg som sangerinne, men det er likevel lite som tyder på at hun går i «spicegirl» Victoria Beckhams fotspor i VIP-losjen på Old Trafford.

- Jeg elsker hjemmet mitt, fred, ro, bibelen, lesing og bønn, sier hun.

Hun løfter også litt på sløret når det kommer til historien om hvordan de to endte opp med å bli kjærester og etterhvert ektefeller.

- Det jeg likte ved ham var hans kjærlighet til Gud. Han var ikke den typiske fotballspilleren som allerede trodde han hadde oppnådd alt, forteller Taron.

- Han gjorde en rekke forsøk på å be meg ut. Han gjorde det vanskelig for meg. Jeg sa «nei» helt til moren min sa at dersom jeg likte ham, burde jeg ikke avslå invitasjonene hans. Han gjorde en rekke ting for å vinne meg over, og det tok ikke lang tid før vi gikk til alteret.

Paret, som sammen har datteren Dominique, har ved flere anledninger sagt at de liker seg godt i England, og godt kunne tenke seg å bli etter at Falcaos låneavtale går ut til sommeren.

- Manchester United satset på meg i en vanskelig periode. Jeg håper på bli her i mange år framover. Det er det som er planen min og det er det jeg ønsker, og forhåpentligvis får jeg lov til det, sier United-spissen til Onda Cero.