bilindustrien

HAUGESUND (Dagbladet): Anna Thulin-Myge (8) ble født som en gutt, men hun har alltid følt seg som jente. I kveld kan du følge henne i TV 2-serien «Født i feil kropp».

Mamma Siri Oline Myge ville ikke legge noen begrensninger på Anna, og hun fikk lov å gå i de klærne hun ville. For tre år siden banket barnevernet på døra.

- De hadde fått en bekymringsmelding om at jeg tvang henne til å gå med kjole, forteller Siri.

Hun hadde allerede spurt fastlegen hva hun skulle gjøre når Adian, som han het da, bare ville gå i jenteklær. «Det skader ingen å gå med kjole», hadde han sagt. Anna skulle få gå med de klærne hun ville.

Les hele historien om hvordan Adrian ble Anna i Dagbladet Pluss.

Tvinge på gutteklær

Siri forteller at Barnevernet sa hun måtte kle Adrian i gutteklær. Mora måtte rose Anna når hun lekte som en gutt, og overse henne om hun lekte med dukker.

- Hun spiste ikke på flere dager, drakk ikke og ble helt innesluttet. Anna ble tydelig deprimert. Jeg følte det sto mellom at de kunne ta fra meg barnet mitt, eller jeg måtte tvinge på henne shorts, sier Siri.  

- Anna ble satt i en situasjon hvor hun skjønte hun ikke ble akseptert. Det var vondt for meg som mor.

Barnevernet i Haugesund forteller at de ikke har fått mange slike henvendelser. De har derfor ikke opparbeidet egen ekspertise på feltet, men innhenter alltid råd fra eksterne eksperter.

- Når vi får bekymringshenvendelser, må vi undersøke på vanlig måte, i samarbeid med foreldrene. Vi råder aldri foreldre til å tvinge barn til verken det ene eller det andre, sier Kjersti Kvalevaag i Barnevernet Haugesund. Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Mer opplæring

I dag er det lite om kjønnsmangfold i utdanninga for leger, psykologer, psykiatere, førskolelærer eller lærer.

- Mer opplæring trengs definitivt. Det er et forholdsvis sjeldent fenomen, og alle trenger ikke kunne alt. De skal vite nok til ikke å bli redde når problemstillingen oppstår, og vite hvem de skal kontakte, sier Esben Esther Pirelli Benestad, lege, sexolog, familieterapeut og professor.

Saken med Anna ble henlagt etter tre måneder. Den avsluttende rapporten konkluderte med at mor hadde gjort rett, forteller Siri. Da hun igjen fikk lov å gå i kjoler, blomstret Anna.

– Etterpå måtte vi bygge opp selvtilliten igjen. I begynnelsen var hun redd for at noen skulle se henne i kjole. Jeg sa «slapp av, du har lov til dette her», forteller Siri. 

Jente på fulltid

Da Anna begynte i 2. klasse på skolen for ett år siden, bestemte hun seg — hun ville gå på skolen som den jenta hun er. Hun fortalte selv alle de andre elevene og lærerne at nå heter hun Anna. Navnet er endret også i Folkeregisteret.

- Vi har ikke fått noen reaksjoner, det har gått smertefritt, forteller Siri.

Og selvtillit har Anna nå. Når Dagbladet besøker familien i Haugesund, viser Anna villig fram kjolene og lekene sine.

Barnevernet har ikke noen egne retningslinjer for møte med barn som eksperimenterer med eget kjønnsuttrykk. Men de er oppmerksomme på kjønnsmangfold blant barn.

- Disse barna kan være i en mer sårbar situasjon enn dem som har et konformt kjønnsuttrykk. Bufdir har utarbeidet et faktahefte om kunnskap om hvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson. Barnevernet, så vel som andre sektorer som helse og skoler, trenger økt kunnskap og kompetanse om dette, sier Hege Malterud, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 

Siri har ofte fått spørsmål om hun ikke egentlig ønsket seg ei jente, og derfor kledde Adrian i jenteklær.

- Jeg ønsket meg en gutt, jeg, men sånn ble det ikke. Det må jeg akseptere som mor. Identitet er viktigere enn kjønn, sier Siri.   

(Dagbladet): En fersk prinsippdom slår fast at familien skal ha 2,5 millioner kroner mer i erstatning enn de nær sju millionene deres multihandikappede sønn (10) fikk etter feilbehandling under fødselen.

- Dette er en viktig prinsippdom som vi har ventet på, sier assisterende generalsekretær Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN.

Den nå ti år gamle gutten ble født 5. januar 2004. Det ble ikke gitt forsvarlig helsehjelp under fødselen, og gutten fikk alvorlige hjerneskader som følge av oksygenmangel. I dag er han 100 prosent medisinsk ufør og er pleietrengende 24 timer i døgnet.

12. mai 2005 vedtok derfor Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at han har krav på erstatning, og etter behandling i NPE og i Pasientskadenemnda (PSN) ble det vedtatt at gutten skulle ha nær sju millioner kroner i erstatning.

Millionerstatning

Begge foreldrene har sluttet i sine jobber for å ta vare på sønnen, og de mottar begge pleiepenger fra staten.

Nå har Borgarting lagmannsrett bestemt at det skal gis erstatning også for mor og fars påførte og framtidige inntektstap, noe som medfører at familien samlet sett får ytterligere rundt 2,5 millioner kroner i erstatning.

Foreldrene får utbetalt til sammen rundt 1,5 millioner kroner for det påførte inntektstapet de har hatt, mens det framtidige inntektstapet blir kompensert med ytterligere en drøy million kroner i erstatning til den skadde sønnen.

14. august falt dommen som Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN mener vil få stor betydning for foreldre som opplever at barna blir skadet.

- Dette er en meget gledelig dom. Blir den stående, vil den bli retningsgivende for andre tilsvarende saker. Lagmannsretten anerkjenner at foreldrene, ved å slutte i jobb for å ta vare på sønnen, har lidt et tap som staten må betale erstatning for. Dommen viser tydelig at hele familien lider økonomiske tap, ikke bare den som blir skadd, sier Oretorp til Dagbladet.

Han påpeker at slike såkalte tredjemannstap i utgangspunktet ikke har vært erstatningsrettslig vernet i Norge. Personskadeforbundet
har jobbet for å få dette forandret.

- Dette er en viktig prinsippdom som vi har ventet på, sier Oretorp.

Vurderer anke

Familiens advokat Trond Alan Walmsnæss Wehn i advokatfirmaet Ness Lundin er enig i at dommen kan få stor betydning for andre saker.

- I vårt advokatfirma har vi mange saker som omhandler fødselsskader, bilulykker og andre saker hvor små barn er alvorlig skadd. Vi ser at foreldre må ned i stillingsprosent eller bytte til dårligere betalte jobber. Til nå har det vært vanskelig å få en reell erstatning for dette tapet. Jeg tror denne dommen vil gi betydelig drahjelp, sier Wehn.

Det er imidlertid ikke gitt at PSN vil slå seg til ro med tapet i lagmannsretten.

- Vi vurderer en anke til Høyesterett fordi dommen tar stilling til et prinsippielt spørsmål og derfor kan få betydning. Vi er uenig i lagmannsrettens rettsanvendelse, og det hadde vært nyttig med en avklaring i Høyesterett, sier leder Kari Løchen i rettssaksseksjonen i PSN.

SKIEN (Dagbladet): Mesteparten av dagens forhandlinger i rettssaken etter Linn Madelen Bråthens død har gått med til den tiltalte 42-årige ekspolitimannens forklaring. Han har allerede gitt sin versjon av hendelsene natt til 3. august i fjor, og hevdet at han prøvde å forhindre venninna i å hoppe, men at han – irrasjonelt nok – etterpå kom til at det beste var å fortelle at han ikke hadde vært på Breviksbrua sammen med henne.

Svært intimt

Bråthen og ekspolitimannen møttes første gang på slutten av 90-tallet, og gjenopptok kontakten i 2003/04. De chattet hyppig sammen på nettjenesten Skype, og noen av samtalene hadde seksualisert innhold. En av disse samtalene blir lagt fram i retten nå; samtalen skal underbygge at de to hadde et forhold, som Bråthen prøvde å komme ut av.

Hovedetterforsker Sigbjørn Fevang, politioverbetjent ved Vestfold politidistrikt, legger fram utskriften av den aktuelle Skype-chatten, som seinere ble slettet, men gjenopprettet av politiet under etterforskningen.

Innholdet i den lange chatten, som er gjennomført seint på natta, er svært intimt, men samtidig ført i en lett og spøkefull tone.

Mens samtalen leses opp, sitter ekspolitimannen stille med hodet framoverbøyd, støttet av høyre arm. Han er gift og har to små barn, Bråthen hadde samboer.

- Aldri forhold

- Hvordan skal vi tolke chatteloggene? spør Niels-Christian Schelver Petersen, bistandsadvokat for Bråthens etterlatte.

- Som om vi hadde et forhold. Men jeg håper det blir lagt fram flere, svarer 42-åringen.

Han sier i retten at det aldri var noe seksuelt forhold eller noe kjæresteforhold mellom ham og Bråthen.

- Jeg har aldri vært kjæreste med Linn, jeg har aldri hatt et forhold til Linn, aldri hatt sex med Linn. Hun fortalte slike historier for å få oppmerksomhet, sier han.

Ekspolitimannen forklarer at de to hadde en svært intern måte å chatte på, som lett kan misforstås.

- Vi utviklet nok en kommunikasjonsform på nettet som jeg ikke er stolt av. Det toppet seg med en chat som politiet har, sier han om utskriften som nå blir lagt fram.

- Spesielt forhold

Ekspolitimannen fortsetter:

- Hadde jeg hatt et forhold til Linn i flere år, ville noen selvfølgelig ha visst om det. Det hadde vært best om vi hadde hatt et forhold. Da kunne jeg sagt ja til spørsmålene om det og vært ferdig med det.

42-åringen forteller at han og Bråthen hadde et spesielt forhold, der det var naturlig for ham å gå spaserturer med henne på natta – som natta da hun døde.

- Det kan også kona mi bekrefte. Jeg og Linn snakket mye sammen.

Tilhørere Dagbladet har snakket med, opplever tiltaltes forklaring som urettferdig for Bråthen og kjenner seg ikke helt igjen i den beskrivelsen som gis av henne av den tiltalte ekspolitimannen. Bistandsadvokat Petersen er enig.

- Det er vanskelig å svelge det som kommer fram her, sier han til Dagbladet.

Prøver å finne brist

Aktor Kjetil Omholt presser politimannen for å stille ham til veggs med forskjeller mellom hva han har forklart i politiavhør, og hva han forteller nå. Han prøver også å finne logiske brister i forklaringen.

- Hvis hun sa til meg at jeg skulle lyve og si at jeg hadde skilt lag med henne på Stathelle, ville jeg ha reagert, sier statsadvokaten.

- Jo. Men det var Linn, sier ekspolitimannen.

- Slo det deg noen gang at Linn hadde planer om å hoppe?

- Selvfølgelig ikke. Da ville jeg ha holdt henne fast, sier 42-åringen.

- Kan overleve

Omholt fokuserer også på at den tiltalte telemarkingen ikke anstrengte seg for å sjekke om han kunne hjelpe Bråthen etter at hun hadde hoppet.

- Folk har overlevd å hoppe fra 45 meter. Hvis du hopper fra 45 meter og kan det, kan du overleve. Men hvis du faller, har du ikke en sjanse. Jeg var sikker på at hun var død, sier ekspolitimannen.

- Men du sa jo at hun kunne være i live, sier Omholt.

- Det var ikke tema i hodet mitt at hun kunne være i live, svarer den tiltalte 42-åringen.

Var drapssiktet

Politiet mener den tidligere kollegaen dyttet Bråthen utfor brua og siktet ham for forsettlig drap – men riksadvokaten mente bevisene ikke holdt til drapssiktelse, og tiltalte ham isteden for å ha etterlatt den 33-årige venninna i hjelpeløs tilstand, samt for å ha avgitt falsk forklaring.

Aktor Kjetil Omholt og etterforskerne tror politimannen har løyet i alle forklaringene, både før og etter at han ble tatt i løgn.

Det er satt av fem dager til saken. En rekke vitner skal føres for aktoratet, bl.a. personer som så Bråthen og politimannen på brua, og folk som hørte krangling på brua. Også sakkyndige og familie av Bråthen skal gi forklaring.

(Dagbladet/Expressen): Politikere i det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokratene (SD) er mildt sagt i hardt vær om dagen.

Avsløringer om ekstreme kommentarer og bilder som har kommet den siste tida kan få negative konsekvenser for partiet når Sverige skal velge ny regjering på søndag.

Christoffer Dulny, leder for SD i Stockholm, er en av dem som har vært svært aktiv i kommentarfelt på ulike svenske hatsider som Avpixlat og Politiskt Inkorrekt.

Bak en anonym bruker har han skrevet rasistiske kommentarer, som Expressen nå har fått tilgang til.

- «Utryddet» i vår eget land

«Selv om andelen fødsler blant muslimer har gått ned over en lengre periode, for eksempel i Sverige og Danmark, så spiller ikke det noen rolle når Sverige importerer nye muslimer i titusentall som kommer til å føde like mange barn som muslimene gjorde for 20-30 år siden.», skriver SD-lederen på Politiskt inkorrekt, som er forgjengeren til Avpixlat.

«Man kan ikke se bort ifra noe så viktig. Her i Sverige har vi fortsatt en masseinvandring som er utenfor vett og forstand, vi har såvidt begynt å bekymre oss for neste steg der vi blir «utryddet» i vårt eget land. Og vi betaler dem generøst både trygd og barnebidrag.», fortsetter han i kommentaren.

Han går også sterkt ut mot romfolk og mener at arabere har voldelige gener.

Konfrontert

Hvis SD når målet sitt etter valget om en knapp uke, er sjansen stor for at Dunly blir riksdagsrepresenant.

Selv om han er snakkesalig på internett var det ikke mange ord Expressen fikk ut av ham da han ble konfrontert med en rekke hatkommentarer han har skrevet på sidene.

Se reaksjonen til SD-lederen i videoen øverst i saken!

Flere skandaler

Det er ikke første gang en SD-politiker har skrevet rasistiske kommentater anonymt i nettforum.

I desember i fjor avslørte Expressen at den svenske toppolitikeren Marie Stensby også hadde skrevet hatmeldinger på Avpixlat.

Etter kommentarer som «Det ville nok vært best for verden om sjia- og sunnimuslimer tok livet av hverandre. Tenk hvilken frihetsfølelse det i så fall skulle være.», gikk Stensby av som politiker.

SDs toppolitiker i Halland, Catharina Strandqvist, har nettopp trukket seg fra valget etter at bilder av henne med et hakekors ble publisert.