bilindustrien

(Dagbladet): Fred Sirevåg var i går på tur til Prekestolen med sin elleve år gamle datter da han oppdaget et syn som rystet ham.

- Veldig skummelt

Ved et stup like før Prekestolen ble en liten baby plassert rett ved kanten.

Det var Aftenbladet som først omtalte saken.

- Vi spiste litt mat, og plutselig kom det noen foreldre med babyen sin. De la barnet ned veldig nær stupet og foreldrene tok bilder. Det var veldig skummelt, sier Sirevåg til Dagbladet.

- Det var fire voksne som sto der, og det virket som om de gikk tur sammen. De sto og pratet som om det var normalt. Jeg syntes ikke det var normalt.

- Begynte å krabbe

Sirevåg forteller at han tror mange fikk med seg opptrinnet, men at ingen gikk bort og snakket med foreldrene.

- Jeg glemte alt annet som skjedde rundt meg, jeg syntes det så så skummelt ut. Jeg kunne ikke se at det var noen som forsøkte å stoppe det, sier han.

- Det varte ikke så lenge, kanskje et par minutter. Først lå babyen stille, så begynte den å krabbe sakte mot foreldrene. Da gikk en kvinne bort og løftet den opp, sier han.

600 meter ned

Fotografen forteller at stupet er like høyt som selve Preikestolen, som ligger 600 meter over havet.

- Det er bokstavelig talt på kanten. Jeg ville aldri ha funnet på noe sånt. Foreldrene sto så langt unna at de ikke hadde hatt sjans til å fange den, sier han.

- Det var litt skummet, men det gikk jo bra.

(Bramat.no): Skal du spise fisk, er det sunnere å velge rene fileter av fisk framfor fiskekaker, fiskeboller, eller fiskegratenger. Grunnen til dette er rett og slett at du får i deg mer fisk når du spiser ren fisk. Det er ingenting i veien for å velge fiskegratenger eller fiskekaker heller, men da gjelder det bare å velge typer som inneholder mye fisk. Det er nemlig store forskjeller på hvor stor andel fisk det er i slike produkter.

Fisk eller makaroni?

Noen fiskegratenger inneholder mye makaroni og lite fisk. Dette er jo ikke direkte usunt, men på langt nær så næringsrikt som en skikkelig fiskemiddag med ren fisk, grønnsaker, og litt poteter eller villris.

På tide med produktutvikling

I løpet av de siste årene har det skjedd mye på fiskekakefronten. Flere fiskekaker inneholder både 70, 80, og 90 % fisk, noe som er veldig bra! Kanskje er det på tide at det skjer litt produktutvikling når det gjelder fiskegratenger også. Veldig mange av dagens fiskegratenger inneholder nemlig svært lite fisk.

Slik har vi gjort testen

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av fiskegratengene i denne testen, har vi sett på fiskegratengenes innhold av protein, natrium, mettet fett og andel fisk. Mye protein, og andel fisk har trukket opp. Mens mye natrium og mettet fett har trukket ned. Vi har latt andel fisk telle dobbelt opp.

Produktene er rangert i forhold til hverandre. Det betyr at det beste får terningkast 6 og det dårligste terningkast 3. Et produkt som får terningkast 6 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter. Det er heller ikke slik at et produkt som får terningkast 3, er direkte dårlig eller usunt, bare at det har dårligere total poengsum enn dem som får høyere terningkast. Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat.

Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker. Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen. Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen. Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Testresultater

Les mer på Bramat.no:
Kynisk grep fra Norgesgruppen
Trodde du dette var kantarell?
Derfor bør du trene langkjøring

Meningsmålingene i Sverige peker mot et regjeringsskifte i øst.

Og sånn det ser ut nå vil de rødgrønne kunne stikke av med en ganske komfortabel seier.

Slik var det ikke for fire år siden, da de borgerlige ble gjenvalgt og fikk fire nye år. Høyreblokka var riktignok ikke skikkelig truet, men de mistet flertallet de hadde hatt i den foregående perioden.

Og det nærmest med minste, mulige margin.

Omvalg?

«Nå venter kaos, og muligens omvalg,» skrev Aftonbladet etter at resultatet var klart.

- Sverige, en bananrepublikk? tastet avisas kommentator Lena Mellin.

For det var nemlig ikke helt klart. Rot og stemmer som ikke var talt opp i sentrale kretser førte til spekulasjoner om at Sverige kunne ende opp med en periode på flere uker, kanskje måneder, uten avklaring rundt det endelige resultatet.

Fredrik Reinfeldts (Moderaterna) jobb som statsminister var trygg, men ble det fire år med knallharde forhandlinger i Riksdagen – eller egentlig et flertall og arbeidsro?

De umiddeblare og dystre spådommene til tross, overskriftene var større enn grunnlaget for bekymring. Det ble ikke noe omvalg, og fire dager etter valget var konklusjonen på plass.

Manglet sju stemmer

Den borgerlige regjeringsalliansen var bare noen få stemmer unna to ekstra mandater, som hadde gitt dem rent flertall i Riksdagen.

Opptellingen av de såkalte onsdagsstemmene – forhånds- og utenlandsstemmer som ikke var ferdig talt opp valgnatta, viser at Folkpartiet manglet ni stemmer på å ta et sosialdemokratisk mandat i Göteborg og sju stemmer i Värmland. Om partiet hadde fått disse to mandatene, ville flertallet vært sikret .

Opptellingen viste også et svært jevnt valg også regnet i stemmer. Da alle de til sammen 6063 valgkretsene hadde levert inn sine resultater, manglet de borgerlige 297 stemmer av nesten seks millioner på å være størst.

Det ble meldt om uregelmessigheter i flere län (fylker), men det var trolig bare media som fikk noe ut av halvskandalene – for Socialdemokraterna gikk på et nytt nederlag og de borgerlige ble for første gang i historien gjenvalgt.

«Sossarna» ble Riksdagens største parti, men det var en utmagret trøst. Valget der nemlig deres dårligste på nesten 100 år, med snaut 31 prosents oppslutning.

Dyp krise

- Vi har gjort et riktig, riktig dårlig valg, og det tar jeg ansvaret for, sa partileder Mona Sahlin.

Og ansvaret tok bare noen uker seinere, da hun annonserte sin avgang.

- Vi har en dyp krise vi må komme oss gjennom, sa hun da.

Og nå ser det ut som Stefan Löfven har funnet riktig vei i det politiske terrenget, for ifølge meningsmålingene blir han Sveriges 33. statsminister.

PS! Löfven blir i så fall den eldste ny-statsministeren svenskene har valgt siden 1875. Felix Hamrin var da 57 år og 205 dager, ifølge Wikipedia. Löfven ble 57 år 21. juli.

Den angivelige henrettelsen av den britiske hjelpearbeideren David Haines i helgen har vakt avsky, og USA får nå økt støtte til sin erklære krig mot Den Islamske staten (IS).

Storbritannias statsminister David Cameron, som hittil bare har sagt at han ikke utelukker militær deltakelse, lover nå å få tak i mennene som sto bak.

Han gjør det klart at «vi vil gjøre alt som står i vår makt for å forfølge og pågripe drapsmennene og sikre at de stilles for retten, uansett hvor lang tid det tar».

Britiske sikkerhetsmyndigheter har mistanke om at bøddelen kan være den samme mannen som opptrådte på videoene der to amerikanske journalister ble henrettet, og som man tror kan være britisk statsborger.

I videoen av den angivelige henrettelsen av Haines henvender bøddelen seg direkte til Cameron og sier Haines henrettes som straff for at Storbritannia har sluttet seg til USA i kampen mot IS, og forsyner kurdiske styrker med våpen.

USA samler koalisjon
USAs president Barack Obama fordømmer henrettelsen av briten David Haines og kaller det et barbarisk drap.

«USA står skulder ved skulder med vår nære venn og allierte i sorg og besluttsomhet», heter det i en erklæring fra Obama som ble sendt ut av Det hvite hus lørdag kveld, etter at videoen med halshoggingen ble kjent.

Han uttaler at USA vil arbeide sammen med Storbritannia og en lang rekke andre land fra Midtøsten og ellers i verden for å bringe drapsmennene for retten og «knuse denne trusselen mot våre lands, regionens og verdens folk».

USA arbeider for tiden med å samle sammen en multinasjonal koalisjon for å bekjempe IS, og utenriksminister John Kerry er på rundreise i Midtøsten for å samle støtte til koalisjonen.

USA sier de har støtte fra et 40-talls nasjoner, blant dem Jordan, Libanon, Irak, Egypt og de seks golflandene, inkludert Qatar og Saudi-Arabia.

Det er likevel uklart hvilken rolle mange av landene i koalisjonen skal spille. Få av dem har forpliktet seg til konkret militær innsats, særlig i Syria der borgerkrigen fortsatt pågår for fullt. Responsen i Europa har hittil vært blandet.

Australia sender 600 soldater

Australia har søndag offentliggjort at de vil sende militære styrker og jagerfly til De forente arabiske emirater som et bidrag til den multinasjonale koalisjonen mot IS.

Statsminister Tony Abbott sier at en styrke på 600 soldater i de nærmeste dagene blir sendt til Midtøsten som svar på en formell forespørsel fra USA.

Abbott sier det ennå ikke er avgjort om styrkene skal settes inn i direkte kamphandlinger mot jihadistene i IS, som i dag har kontroll over store deler av Syria og Nord-Irak.

Styrkene skal bestå av 400 soldater fra flyvåpenet og 200 spesialsoldater som skal stasjoneres ved USAs hovedkvarter i Emiratene.

Åtte jagerfly, et AWACS-fly til overvåking og et fly til fylling av drivstoff blir også sendt i dagene som kommer, sier Abbott.
Fra før har Australia vært med på dropp av militært utstyr og hjelp til kurdiske styrker som kjemper mot IS i Nord-Irak.

Fredag høynet Australia terrorberedskapen til det nest høyeste nivået på grunn av uspesifiserte opplysninger om mulige terrorangrep mot Australia.

Tyskland sender 40 soldater

Etter at Tyskland i forrige måned besluttet å forsyne de kurdiske peshmerga-styrkene med våpen, ble seks soldater sendt til Arbil for å samordne felles treningsmanøvre, ifølge det tyske forsvarsdepartementet. Til sammen rundt 40 soldater skal på midlertidig basis være med på opplæringen, samtidig som et 30-tall kurdiske soldater skal få opplæring i Tyskland.

Den tyske statsministeren Angela Merkel sa tidligere denne måneden at rundt 400 tyskere trolig har reist til Syria og Irak for å kjempe sammen med IS. Hun frykter at mange av dem skal utgjøre en trussel når de eventuelt vender hjem.

Egypt vil ha utvidet innstats

Egypts president Abdel Fattah al-Sisi vil at en internasjonal allianse mot IS også skal rette seg mot islamistiske grupper i Egypt.

I en samtale med USAs utenriksminister John Kerry i Kairo lørdag sa Sisi ifølge et egyptisk referat at Egypt ønsker at koalisjonen USA forsøker å samle, skal bekjempe terrorisme overalt i Midtøsten og Afrika.

«Enhver internasjonal koalisjon for å bekjempe terrorisme må være omfattende og ikke rette seg inn mot bare en spesifikk organisasjon eller ett område», sa Sisi.

Egypts rolle er særlig kritisk. Egyptiske sikkerhetstjenester frykter de står overfor en trussel fra militante egyptere på Sinai og i nabolandet Libya, som er knyttet til IS eller inspirert av dem. USA ønsker at Egypt skal bruke Midtøstens ledende islamske universitet, Al-Azhar, som er basert i Kairo, til å spre budskapet om at IS’ ekstremistiske ideer er i strid med islam.

Tyrkia erklærte torsdag at de ikke vi bidra i kampen. Grunnen skal være frykt for at IS skal drepe 40 tyrkiske gisler.

Minst 17 medlemmer av ekstremistgruppa Den islamske staten (IS) er drept i et syrisk luftangrep i Eufrat-dalen i Syria, opplyser en syrisk aktivistgruppe.

Fly fra det syriske luftforsvaret angrep en IS-leir i dalen lørdag morgen. I tillegg til de 17 IS-medlemmene, ble også et barn drept, melder eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights.

Barnet som ble drept, var i leiren for å besøke en eldre bror som trente i leiren, ifølge gruppa.

Regimet til president Bashar al-Assad har trappet opp luftangrepene mot IS og andre sunnimuslimske ekstremistgrupper den siste tiden og gjennomfører nå nesten daglige angrep.

NTB