bilindustrien

(Dagbladet): VG skriver i dag at utenriksminister Børge Brende (H) vurderer militær innsats i Irak. Han sier til VG at de har en løpende vurdering om Norge skal, «utover den den humanitære innsatsen, også bidra med militære kapasitetsbygging».

- Det kan blant annet være opplæring av personell, men det vil være avhengig av de forespørsler vi får. Og ikke minst vil dette være gjenstand for en del av den diskusjonen som vil finne sted i Stortinget, sier Brende til VG.

Brende representer Norge i Paris der 20 land samles for å diskutere hvordan ekstremistgruppa Den islamske staten (IS) skal bekjempes. Konferansen i Paris avholdes to dager etter den siste påståtte IS-henrettelsen av den britiske hjelpearbeideren David Haines.

Statsminister David Cameron ga i går lovnader om at de som sto bak det bestialske drapet skal forfølges og stilles til ansvar for det de har gjort.

Ved Utenriksdepartementets presseavdeling opplyser de at det ikke er bestemt noen militære forpliktelser fra Norge, men at Brende vil diskutere temaet inngående med den amerikanske utenriksministeren John Kerry i Paris i dag.

Kerry har vært på frierijakt verden over for å finne allierte til en felles operasjon mot IS. Mange land vil bidra, men få om ingen ønsker å delta med bakkestyrker.

Blant dem som deltar på møtet i dag er Iraks president Fuad Masum og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Samtalene i Paris tar sikte på å definere hvert enkelt medlems rolle i kampen mot IS. Frankrikes president François Hollande er vert for samtalene, melder NTB.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): En signalfeil mellom Ensjø og Bergkrystallen fører til forsinkelser på alle T-banens linjer i Oslo akkurat nå.

- Vi har hatt problemer med å få kjørt ut T-banevognene fra Ryen hvor de har stått parkert for natta. Vi jobber med å få rettet opp i feilen, men det er usikkert hvor lang tid dette vil ta, sier pressevakt Gro Tvedt Andersen i Ruter til Dagbladet.

- Mitt foreløpige råd til reisende er ikke annet enn at de må smøre seg med tålmodighet og belage seg på forsinkelser på morgenkvisten, forteller Andersen til Dagbladet.

• Dagbladet følger saken.

STOCKHOLM/OSLO (Dagbladet): Sverigedemokratene og deres leder Jimmie Åkesson er den store vinneren målt i prosenter og antall mandater i det svenske valget. Seint søndag kveld lå de an til å få 13 prosent, og mer enn doblet oppslutningen fra sist valg.

- Nå er vi Sveriges tredje største parti. Det er mer enn fantastisk at SD har fordoblet seg fra det forrige valget, sa Åkesson da han endelig gikk på talerstolen på partiets valgvake i Stockholm.

- Dette viser at nesten 13 prosent av velgerne synes at velferden er viktigere enn fortsatt asylinnvandring. Nå må de andre partiene komme seg ut av sandkassa og begynne å prate med oss, sier Åkesson.

Doblet oppslutning til tross, partiet vil være langt unna regjeringsmakt.

Katastrofevalg

Moderaterne går tilbake til omtrent 22 prosent, fra 30,1 i 2010. Partiet og statsminister Fredrik Reinfeldt erkjente også relativt tidlig at slaget var tapt, og at regjeringsstafettpinnen vil gå videre til Stefan Löfven, Sosialdemokratene og den rødgrønne alliansen. Men de får ikke flertall, og må enten skaffe seg støtte fra et av de borgelige partiene, eller søke støtte hos opposisjonen fra sak til sak.

Finansminister Anders Borg (M) mener ingen av de to koalisjonsalternativer kan se på seg selv som vinnere, og varsler politisk kaos.

- Dette valgresultatet betyr usikkerhet for Sverige. Vi får ingen tydelig majoritet. Det blir vanskelig å drive økonomisk politikk, og vi kommer ikke til å kunne ha noen vekstpolitikk, sier Borg.

- Vanskelig

Statsminister Erna Solberg i Borgs norske søsterparti Høyre tror den politiske situasjonen i Sverige kan bli vanskelig.

- Samtidig har det vært en mindretallsregjering de siste fire årene, som har hentet støtte utenfra i enkeltsaker, sier hun til NTB.

- Kjempe mot

Venstrepartiet vil gå inn i en ny regjering. Men der var gleden over regjeringsskiftet ifølge rapportene fra Stockholm blandet med skuffelse over Sverigedemokratenes brakvalg.

- Den største framgangen har gått til de vi minst vil at skal gå fram. Rasistene. Det er sørgelig. Men vi lover å presse dem tilbake. Vi kommer alltid til å stå opp mot rasisimen. Vi kommer til å kjempe for et solidarisk Sverige, sier Jonas Sjöstedt, leder i Venstrepartiet, ifølge Aftonbladet.

Resultatet i prognosen er enda bedre for det omstridte partiet enn valgdagsmålingene tydet på. Ved forrige valg fikk SD 5,7 prosents oppslutning. Sverigedemokraterna har i denne perioden hatt 20 mandater i Riksdagen.

Partiet ligger dermed an til å havne på vippen mellom de rødgrønne og de borgerlige partiene, og dermed få rikspolitisk innflytelse.

Med 43,7 prosent av stemmene får ikke de rødgrønne flertall uten støtte fra SD eller andre partier.

Både de rødgrønne og den sittende Alliansen har utelukket regjeringssamarbeid med SD.

Norges statsminister Erna Solberg (H) sier hun syns det er leit om SD blir et stort parti i Riksdagen.

– Jeg registrerer at ingen partier ønsker å samarbeide med dem i svensk politikk. Men det er klart at det skaper uro i det politiske systemet, på samme måte som det har gjort det de siste fire årene, sier Solberg til NRK.

– Sverigedemokraterna står for verdier som jeg håpet vi skulle se lite av i våre samfunn.

(NTB)

(Dagbladet): Mens den en uke lange våpenhvilen mellom de pro-russiske separatistene og Ukraina vakler videre, fortsetter sanksjonskrigen mellom Russland og EU. Akkurat nå virker ingen å være på talefot med Russlands president Vladimir Putin.

I Nato, EU og USA har anneksjonen av Krim-halvøya og offensiven i Øst-Ukraina siste halvåret, skapt frykt for at dette bare er starten på en nostalgisk stormaktsambisjon om gjenreise Sovjet eller Novorossija («Nye Russland»). Sett fra russernes side er dette ren hauke-retorikk, som tilslører et legitimt ønske om innnflytelse i Russlands nærområder og beskyttelse av russiske minoriteter mot et gjennomkorrupt, ukrainsk regime.

Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk hevdet i helga at Putin har som mål å utslette Ukraina, og gjenopprette Sovjetunionen. Putins tidligere rådgiver Andrej Illarionov uttaler i dag at krigen i Ukraina har vært en langsiktig plan utviklet i «minst elleve år».

Når vestlige medier eller ledere gjør forsøk på å tyde Putin, omtales han gjerne som mannen med steinansiktet, kjent for sitt kalde blikk og fraværende smil. Han karakteriseres som en gåte og «en som ikke er i kontakt med virkeligheten», skal vi tro Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

På hjemmebane derimot er han mer populær enn noensinne etter 15 år ved makten.

Er det bare Vesten som ikke har knekt Putin-koden og har han derfor fått et ufortjent dårlig rykte som internasjonal politikks «bad guy»? Eller hva er den egentlige sannheten om fattiggutten fra Leningrad?

Fra fattiggut til tsar

I en BBC-minidokumentar om Vladimir Putin, tegnes et bilde av en stolt leder, en som ser seg selv som en tsar, hevet over loven med en spesiell misjon om å lede nasjonen og sitt folk. En som er uangripelig, men likevel føler seg truet og sårbar for kritikk og dissens.

Vladimir Putin ble født i 1952, av fattige foreldre som så vidt hadde overlevd beleiringen av Leningrad. Selv om han vokste opp i en fattigslig, knøttliten leilighet, skal foreldrene ha sørget for at lille Vladimir aldri manglet noe. Historien vil ha det til at da foreldrene var så heldig å vinne en bil i et lotteri, valgte de å gi bilen i gave til Vladimir Putin framfor for å selge bilen i bytte mot penger familien kunne sårt kunne trengt.

Som liten lærte han seg kampsport – nærmest av ren nødvendighet.

- Det var jungelloven som gjaldt. Det var den sterkestes rett. Og han var liten, tynn og ganske svak, sier en kvinne, som vokste opp med han som skulle bli Russlands president.

Slik tolkes de mye omtalte bildene av Putin i bar overkropp på hesteryggen som en forlengelse av behovet for å framstå som sterk.

- Det er et viktig moment at han måtte lære seg judo. Judo-ideologien har vært sentral også for hans tenkning. Dette med å lære å utnytte motstandernes antatte overlegne styrke til sin fordel, sier Jakub M. Godzimirski, ved forskningsinstituttet Nupi.

En lojal disippel

Rett etter universitetsstudier gikk Putin inn i etterretningstjenesten KGB. Der tilbrakte han mesteparten av tida som byråkrat før han ble sendt til den tyske byen Dresden. Der prøvde han uten særlig hell å rekruttere agenter.

Det var også i disse årene at han ble gift med Ludmila, den gang en flyvertinne for det russiske flyselskapet Aeroflot. Da Putin fridde skal Ludmila ha blitt svært overrasket. Hun var overbevist om at han skulle gjøre det slutt. Ingeting av det som er skrevet om Putin tyder på at det var lykkelige år i Dresden.

Da han returnerte til Leningrad, eller det som i 1991 ble hetende St.Petersburg, begynte han snart å jobbe for borgermesteren Anatoly Sobsjak. I 1996 flyttet han til Moskva, og det var her Putin steg i gradene. Etter to år var han tilbake i etterretningen, denne gangen som sjef for KGB-etterfølgeren, Det føderale sikkerhetsbyrået FSB.

I august 1999 fikk han jobben som en av tre visestatsministre under president Boris Jeltsin. Da Jeltsin fire måneder seinere helt uventet gikk av var det duket for Putin som president.

Gåten Putin

Nå er 61 år gamle Vladimir Putin inne i sin tredje periode som president, bare avbrutt av en nødvendig periode som statsminister mens Dmitrij Medvedev fungerte som proforma president av rent konstitusjonelle hensyn.

Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski mener det er to måter å forstå maktmannen Putin på. Den ene tilnærmingen finner svar i Putins oppvekst og tidlige karriere. Den andre tilnærmingen går ut på at Putin må ha gjennomgått en personlighetsforandring.

- Leser du Masha Gessens bok Mannen uten ansikt vil mye av Putins opptreden knyttes direkte til hans oppvekst i Sovjettidens Leningrad og hans fortid i KGB. Mens andre mener det er viktig å se på hva han gjorde umiddelbart etter at han kom til makten i 1999, sier Godzimirski, og fortsetter:

- Da Putin kom til makten utarbeidet han et slags regnestykke for Russland, en slags gjennomarbeidet analyse av situasjonen i Russland på dette tidspunktet. For å styrke statsmakten måtte han gjøre noe med konkurrende maktsentra. Dette var stikk i strid med dem som hadde oppfattet Putin som en lojal tjenestemann og derfor sørget for å få ham i posisjon, sier han.

Putin gikk til kamp mot oligarkene, dem som var blitt styrtrike under Jeltsin. Enten ble de sendt i fengsel, tvunget i eksil eller på andre måter vingeklippet. Det samme gjaldt Russlands mange guvernører, mektige menn som utøvde stor regional makt. Nå ble deres evne til maktutøvelse innskrenket. Den tredje problemgruppen Putin hadde sett seg ut, var uavhengige journalister som rapporterte negativt om Russland.

Nå sitter Putin utvilsomt på toppen av maktpyramiden – omgitt av sine lojale menn – gjerne med bakgrunn fra KGB og FSB som han selv. Disse politikerne med bakgrunn fra etterretningen eller det militære omtales gjerne som silovik.

Kald fisk og krokodille

I 2000, i forkant av presidentvalget, ga Putin et sjeldent innblikk i sitt privatliv. I et intervju fortalte han mye om sin barndom og karriere i KGB.

Han fortalte blant annet at da han gjennomgikk psykologiske tester før han ble tatt opp i KGB, kunne man lese av testresultatene at han hadde en høy terskel for risiko.

- Det er kanskje det vi ser i Ukraina nå. Det er viljen til å ta sjanser og drive høyt spill, sier Godzimirski.

Av dem som har møtt den russiske presidenten beskrives han ofte som behersket i framtoningen. Det er lite småprat og latter i omgang med Putin. Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama har i hvert fall én ting til felles: Ingen av dem har klart å etablere et varig og godt forhold til Putin.

- Jeg har aldri sett ham sint, men jeg har aldri hørt ham le heller, sier Tony Brenton, tidligere britisk ambassadør til Russland, i en BBC-dokumentar.

- Det hender han smiler, og da er det litt på samme måte som en krokodille ville gjort det, sier Brenton.

Andre som har møtt Putin ved en rekke anledninger mener den beherskede fasaden kan slå sprekker.

- Han kan bli eksplosivt sint, og da forfaller språket hans. Akkurat som Jeltsin og Gorbatsjev før han, så kan han begynne å snakke som en full sjømann, sier Mary Dejevskij, Russland-ekspert i den britiske avisa Independent.

Mytologisering

På den annen side er det slett ikke sikkert at man må gå til Putins personlighet for å forstå hans motiver i politikken.

- Det foregår en mytologisering og den har fått vind i seilene – særlig i Vesten – etter at han er i ferd med å innta en rolle som «bad guy» i internasjonal politikk, sier Martin Paulsen, Russland-forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

- Dette handler mye mer om den politiske og økonomiske situasjonen enn om Putins person. Omveltningen etter at rubelen ble devaluert i 1998, la grunnlaget for framtidig økonomisk vekst. Dette i kombinasjon med økte oljepriser gjør at Russland har opplevd en fantastisk økonomisk utvikling under Putin. Det er den økonomiske suksessen som forklarer hvorfor Putin føler han har så stor handlekraft nå, sier Paulsen.

Han mener dette også er årsaken til at Russland ikke foretok seg noe da Oransjerevolusjonen feide inn over Ukraina i 2004. Da hadde Russland og Putin rett og slett ikke handlekraft til å gripe inn.

Paulsen mener Putin bevisst har benyttet Syria-krisen til sin fordel.

- Med konflikten i Syria har Putin gjenopprettet Russland som en stormakt og en aktør og regne med i internasjonal politikk.