bilindustrien

(Dagbladet): Det er midten av september, men det betyr ikke at sommeren er over.

I alle fall ikke i Sør-Norge.

- Sommeren varer enda litt lenger, sier meteorolog John Smith ved Meteorologisk institutt.

Morgentåke, men over 20 grader

- Det ligger et høytrykk nær oss, slik at vi kan nyte godt av sommervær en god stund til, sier han mandag.

Det er ikke sikkert du skal sprade utendørs i shorts og t-skjorte om morgenen, likevel. Om morgenen er det ikke like varmt.

- Vi har fortsatt lokal morgentåke noen steder, så det er klart målingene er noe annet i 10-tida enn når vi får inn de siste målingene i 20-tida, sier Smith.

Men på dagtid er det varmt ute. På Sognsvann i Oslo bades det som om det skulle være en midtsommerdag.

«Varmevinneren» er foreløpig Vats i Vindafjord i Rogaland.

- Det ble det målt 22 grader. En god nummer to er Kvamsøy i Hordaland med 21,5, sier Smith om de nyeste målingene.

- Bortskjemte

Han nevner flere andre steder der termometeret i dag har bikket 20-tallet: Bergen, Sola, Stavanger.

- Det blir nok flere på den lista i løpet av dagen, sier Smith.

- Er det uvanlig at det er så varmt i september?

- Faktisk har vi blitt bortskjemte med varme septembermåneder. Vi har blitt vant til flere september med varme dager de siste åra, sier Smith.

Men været kan snu fort om man skal til fjells, legger han til.

- Slik er det ofte. Jeg husker at jeg flere ganger har lagt på vinterdekk i shorts og t-skjorte i solsteika om høsten. Da står naboen og lurer på hva i alle dager det er jeg driver med, siden det er så varmt. «Jeg skal til fjells», svarer jeg da, sier han og forklarer:

- Jeg har opplevd flere ganger at folk blir stående på fjellet med sommerdekk fordi det har skiftet så fort, sier han.

Dårlig vær

Men skal du holde deg sør i landet, trenger du ikke bekymre deg for at du trenger vinterdekk helt ennå.

- Det blir en varm ettersommer og en god del sommerdager med 20 grader eller mer helt opp til Trøndelag, sier Smith.

For, «som vanlig», er vær-Norge delt i to: I nord er det ikke sommervarme slik det for mange er i Sør-Norge.

- Det er egentlig bare kysten av Finnmark og noen andre steder som kan berøres av dårligere vær – men ellers er det greit vær store deler av landet. Fra onsdag kommer det et lavtrykk i nord – der blir det vindøkning, kuling og nedbør.

- Kjøligere vær også, etter hvert, særlig lørdag og søndag. Det kan komme sludd og snø ganske langt ned i Finnmark, sier Smith.

- I sør kan vi forvente gode temperaturer og sommerdager som i dag i alle fall ut uka, sier han.

Torsdag avgjøres Skottlands framtid. Nei-sida, som ønsker å fortsette som nå, ligger en haggisporsjon foran på meningsmålingene, men det kan fortsatt tippe i begge retninger.

Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg, forsker ved universitetet i Oslo, sier britenes statsminister David Cameron og London-regjeringen har mye å tape, og ikke bare fordi de kan miste oljeinntektene fra feltene i nord.

- De vil miste mye internasjonal prestisje hvis de mister Skottland. Den skotske befolkningen er bare omtrent fem millioner, men fysisk er det en stor del av det britiske territoriet. Det vil bety en delfor Storbritannias internasjonale posisjonen. Imperiet har krympet, og uten Skottland blir Storbritannia ganske lite når en sammenlikner med land som Tyskland. På lang sikt kan for eksempel den faste plassen FNs sikkerhetsråd være i fare, sier Bratberg til Dagbladet.

Kan ikke nekte

Nettopp FN-posisjonen kan være et forhandlingskort for Skottlands førsteminister Alex Salmond. Og en ting er sikkert: London-politikerne som nå kjemper for å bevare unionen kan ikke nekte skottene å løsrive seg, da de har gitt sitt samtykke til folkeavstemningen og forhandlet om vilkårene for den i forkant. Men det vil bli harde forhandlinger i etterkant av et eventuelt ja.

Her er de mest sannsynlige utfallene, og de uløste spørsmålene, hvis resultatet blir ja torsdag:

Dronningen

Det er blitt hevdet at dronning Elizabeth er negativ til en skotsk løsrivelse. Det stemmer nok (ikke så overraskende), men hun avviste dette i et intervju tidligere denne uka. Det som er klart er at hun på kort sikt vil fortsette som skotsk dronning selv om de løsriver seg. Skottland og England hadde samme konge også før unionen i 1707 (James VI av Skottland ble James I av England i 1603). Skottene må lage en ny grunnlov hvis de blir uavhengige, og da ligger det i kortene at de har en ny folkeavstemning om hvorvidt de skal være monarki eller republikk. Dronning Elizabeth er i dag dronning også i for eksempel Canada.

Union Jack

Det blå i Storbritannias flagg Union Jack vil muligens framstå som malplassert hvis britene mister skottene. Men det er ingen planer om å skrote eller endre det gamle flagget.

Pundet

Et av de mest betente punktene i valgkampen har vært valutadiskusjonen. Skottenes førsteminister Alex Salmond har sagt at de ønsker å beholde pundet. London-politikerne har stilt seg skeptiske til dette, og det må i så fall forhandles om. Nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman har advart skottene mot å kombinere selvstendighet med valutadeling, siden de ikke vil ha makt over blant annet rentepolitikken. Et alternativ kan være å gå for euro, eller å lage en ny valuta, men Salmond har vært tydelig på at de ønsker å fortsette med pundet.

EU og Nato

Et selvstendig Skottland vil ikke arve EU- og Nato-medlemskapene, men både EU og NATO har signalisert at de vil ta i mot skottene med relativt åpne armer. Skottland må trolig søke om EU-medlemskap, og det kan bli krav om folkeavstemning også om dette, og en søknad må godkjennes av de 28 medlemslandene. Det kan bli protester fra land med egne regioner som ønsker uavhengighet, som i Spania, men skottene vil etter alle solemerker bli tatt inn. Det vil også bli en debatt om de også skal ha euro.

FN og forhandlingskortet

Et selvstendig Skottland må søke om medlemskap i FN. Storbritannia har i dag en av de fem faste plassene i FNs sikkerhetsråd. Posisjonen fikk de på et tidspunkt da deres størrelse og tyngde internasjonalt var større enn i dag. De vil kunne klare å beholde plassen også uten Skottland på laget, men skottene kan skape diplomatisk trøbbel for engelskmennene hvis de insisterer på at det nå er to nye land, skriver The Guardian, som mener førstestatsminister Alex Salmond trolig kunne ha litt å spille på eventuelle forhandlinger med London-politikerne her.

Må Cameron gå?

Kan Storbritannias statsminister sitte videre hvis Skottland forsvinner fra unionen på hans vakt? Han sier han vil fortsette uansett. Men han vil være under enormt press, også fra sine partifeller som mener et tap av Skottland vil være en nasjonal katastrofe.

BBC

Den skotske selvstyreregjeringen har foreslått at det etableres en ny allmenkringkaster kalt Scottish Broadcasting Service (SBS), som overtar lisensinntektene og samfunnsoppdraget BBC Scotland har i dag. Om de vil få tilgang til BBCs andre programmer, og om det vil koste noe, er helt uklart, men det kan skje etter «irsk modell». BBC har ikke ønsket å si noe om det i det hele tatt. Usikkerheten om framtida har fått enkelte uavhengighetstilhengere til å kritisere BBC for å ha en nyhetsdekning som favoriserer nei-sida.

Olja:

Anslagsvis 90 prosent av britenes olje- og gasstilganger er i havet utenfor Skottland, og skottene vil etter alle solemerker få tilgang til skatteinntektene fra operatørene på feltene. Disse inntektene gjør det i det hele tatt mulig økonomisk å tenke seg et selvstendig Skottland som går rundt på kort sikt. Men det er knyttet usikkerhet til hvor store reservene på feltene fortsatt er, og hvor store inntekter de vil representere i framtiden. Alex Salmond har sagt at de ønsker seg et fond tilsvarende det norske pensjons/oljefondet. Men det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til de økonomien.

Økonomi/gjelda:

Skottland vil måtte pådra seg en andel av det som i dag er den britiske statsgjelda. Hvordan det skal skje er uklart. Skal det deles etter andel av BNP? Eller hvor store deler av gjelda som er blitt brukt i ulike områder? Det er blitt anslått at skottenes andel vil være over 100 millioner pund. Førsteminister Salmond har sagt at de ikke vil akseptere å ta ansvar for noe av den gamle gjelda hvis de nektes å bruke pundet.
Flere store selskaper, blant annet flere banker, har sagt de vil vurdere å flytte arbeidsplasser sør for grensa hvis resultatet blir ja. Andre selskaper har advart mot prisøkning, blant annet fordi «stordriftsfordeler» innad i unionen kan forsvinne. Uavhengighetstilhengerne mener selskapene driver skremselspropaganda.

Norden

Flere, blant annet organisasjonen Nordic Horizons, har ytret ønske om å innlemme Skottland i Norden. Et tettere samarbeid kan bli en konsekvens av en ja-seier, men trolig ikke institusjonalisert, i hvert fall ikke med det første.

(Dagbladet): Da Arno Michaelis besøkte Utøya på lørdag, fikk han se hvor Bjørn Ihler løp for livet, hvor han gjemte seg og hvor vennene hans ble skutt og drept av en gjerningsmann som rant over av et velkjent hat — et hat Michaelis selv har vært fanget av.

På 90-tallet var han en alkoholisert, voldelig nynazist. En sentral skikkelse i det ekstreme skinhead-miljøet i Milwaukee, USA, og en av de grunnleggende medlemmene av en skinhead-organisasjon som siden ble verdensomspennende.

- Alt det Breivik sier i manifestet sitt, har jeg selv ment og aktivt brukt til å rekruttere folk til hvit ekstremisme. Bare bytt ut «kulturmarxister» med jøder eller svarte, så er det nøyaktig det samme. Jeg har besøkt flere åsteder for voldelig ekstremisme, og jeg tenker alltid: Dette var veien jeg var på. Jeg kunne ha vært gjerningsmannen, sier Michhaelis til Dagbladet.

Var avhengig av vold

I dag er Michaelis en annen. Mannen som så seg selv som en soldat i «en hellig rasekrig», har blitt en dedikert aktivist i kampen mot voldelig ekstremisme. Bare enkelte, nesten utviskede blå blekkrester på fingrene gjenstår av gamle svastika-tatoveringer.

- Det var en sterk opplevelse for meg å vise ham Utøya. Dersom han kan endre seg og bli et så bra menneske som han er i dag, kan alle det. Det bekreftet på en måte for meg at det finnes håp: Folk kan forandre seg, sier Ihler til Dagbladet.

Michaelis er aktiv i flere organisasjoner som på ulikt vis bekjemper hat. Han og Ihler møttes gjennom stiftelsen Against Violent Extremism, som lar tidligere ekstremister møte ofre for voldelig ekstremisme.

Du kan lese mer om organisasjonene Michaelis jobber i, her, her og her.

Nå jobber de sammen om flere prosjekter, blant annet en filmdokumentar om folkemord, «Rough Cut — Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten», regissert av Karoline Frogner.

- Jeg har bestemt meg for å gjøre det jeg kan for å forhindre at det som skjedde med meg, noensinne kan skje igjen. Om vi bare får endret retningen i ett menneskes liv til det bedre, vil det være verdt det, sier Ihler.

Slik ble han nazist

Voldelig ekstremisme bekjempes best gjennom å trosse hat med kjærlighet, mener de to. For Michaelis’ del bunner dette i hans egen historie, om hvordan han selv klarte å legge nazismen bak seg.

– Det finnes ingen gode unnskyldninger for å hate eller skade folk. Men mange av mine med-skinheads kom fra ekstremt ødelagte hjem. De ble slått, levde i fattigdom med narkomane, kriminelle foreldre. Jeg gikk aldri sulten, jeg ble aldri slått, forteller han.

– Men faren min var en alkoholiker. Og som resultat av det, hadde han et forferdelig forhold til min mor. Han gjorde henne miserabel. Det førte til at jeg ikke ville være hjemme, fordi der var det miserabelt. Jeg taklet det dårlig, og begynte allerede som barn å ta ut min frustrasjon på andre gjennom vold. Og når jeg skadet andre barn, opplevde jeg at lærere og rektorer rev seg i håret. Jeg fikk en slags mestringsfølelse av det. Jeg opplevde at jeg hadde kontroll.

Ble avhengig av vold

Han ble hekta på denne følelsen. Han beskriver det som om han ble fanget i spiral der han ble avhengig av å overgå seg selv. Volden ble derfor stadig styggere, fram til han som 17-åring fant veien til nynazismen gjennom ekstrem, rasistisk punkrock.

– Jeg vil bare gjøre folk forbannet. Dette var den beste måten, sier han.

Det tok sju år før han kom seg ut av nazi-helvetet. At han unnslapp, forklarer han delvis med at han ble alenefar og delvis med flere, tilfeldige episoder der mennesker trosset hatet hans og viste ham godhet.

– Dette var svarte og homofile, som jeg hatet. De nektet å speile hatet mitt og behandlet meg som et menneske da jeg fortjente det som minst.

Takker McDonalds-ansatt

Den utløsende hendelsen ble da han på midten av nittitallet for andre gang opplevde å miste en nær til vold. Han innså da at dersom han ikke foretok seg noe, var risikoen stor for at dattera hans ville bli foreldreløs. Men på dette tidspunktet lette han etter grunner til å forlate nynazistene. Han legger større vekt på en episode der en eldre, svart McDonalds-ansatt la merke til svastika-tatoveringen hans. Hun så på ham med blikket til en skuffet, men kjærlig bestemor og sa til ham: «Du er et bedre menneske enn det». 

– Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg gikk fra det møtet som en ny mann. Sannheten er at jeg gikk hjem, drakk meg full og oppsøkte den første slåsskampen jeg kunne finne. Når du praktiserer hat og vold, blir du komfortabel med det. Og du kan nå et punkt der du blir så vant med det, at du avskyr godhet og kjærlighet. Men det sådde noe i meg. Denne episoden og flere andre endret meg, og bidro til et voksende ubehag med den jeg hadde blitt, sier han.

- Det er utrolig hvilke konsekvenser en liten, tilfeldig god handling kan ha.