bilindustrien

(Dagbladet): Sparebank1 på Mariero i Stavanger ble i dag ranet, og væpnet politi var på stedet.

- En person med pistol har forlatt stedet, meldte politiet på Twitter klokken 12. Knappe 30 minutter senere meldte politiet at de har pågrepet én de mistenker står bak.

Et vitne til ranet sier forteller til Stavanger Aftenblad at raneren var en mann:

- Mannen sto med ryggen til meg, og snakket med noen i skranken. Etter en stund forlot han lokalet, og da mistet han en pistollignende gjenstand i gulvet. På vei ut sa han “Takk for meg”. Jeg vet ikke om han fikk med seg noe, sier vitnet til Aftenbladet.

• Har du bilde eller video? Tips oss på mms til 2400 eller mail til 2400@db.no.

(Dagbladet): Rettssaken mot Ubaydullah Hussain startet i Oslo tingrett i dag. Han er tiltalt for å ha kommet med indirekte terroroppfordringer på Facebook. Han står for ytringene, men både han og forsvarer John Christian Elden mener de ikke kan være straffbare.

- PST prøver å stoppe mine ytringer i det offentlige rom, sa Hussain i sin frie forklaring i rette ni dag.

- Det har ikke vært min hensikt å oppfordre til drap eller terror. Det har ikke vært min hensikt å skape frykt i befolkningen. Selv om deler av samfunnet kanskje vil synes at de er forkastelige, har jeg fortsatt rett til å ytre meg i det demokratiske samfunnet, som er så stolte av sin såkalte ytringsfrihet, sa han.

- Lojalitet til Allah og islam

Hussain sa at han «bare svarer for Allah».

- Jeg anerkjenner ikke deres menneskelagde lover i Norge. Men dere må praktisere dem likt, også når noen har et annet syn enn dere. Min lojalitet er bare til Allah og islam.

Han forklarte at han mener vestlige myndigheter og medier «hyller vestens krigføring mot muslimer».

- Når muslimsk befolkning angrepes, så skyves det under teppe. Jeg har prøvd å svare med samme. Jeg vil fortsette å avsløre vestens hykleri og dobbeltmoral, sa han.

- Politisk aktiv

Hussain sa videre at han ikke ønsket å svare på flere spørsmål om saken fra verken dommer, aktor eller forsvarer. Statsadvokat Carl Fredrik Fari sa han likevel ville stille spørsmål, og at Hussain fikk se hva han ville svare på. Hussain besvarte Faris spørsmål om sin egen religiøse bakgrunn, om islam og om han har memorert koranen eller ikke.

- Jeg har vært praktiserende muslim så godt som hele livet mitt. Jeg har blitt politisk aktiv de senere årene. Fra 2008-2009, sa Hussain.

Blant kommentarene Hussain er tiltalt for er hans hyllest av de to mennene som drepte den britiske soldaten Lee Rigby på med kniv og machete på gata i London, og da han mente terroristene som drepte blant annet fem 5 nordmenn i Algerie, fortjente «Allahs høyeste belønning».

I den første pausen i retten i dag hilste Hussain på fire kamerater av ham som hadde møtt i retten, og snakket med pressen.

- Har du endret måten å ytre deg på etter tiltalen?

- Jeg har ikke endret meg noe. Jeg angrer de mailene jeg sendte til journalister, de var uheldige og det skulle aldri ha skjedd. Men jeg synes det er absurd at jeg er tiltalt for disse kommentarene. Det har kommet mye kraftigere ytringer fra profilerte muslimer i både Storbritannia og Danmark, uten at det har blitt straffesaker, sier Hussain til Dagbladet.

- Indirekte oppfordringer

29-åringen er tiltalt etter straffelovens paragraf 147 c som er ment å ramme forstadiet til terrorhandlinger. Aktor Carl Fredrik Fari sa i sitt innledningsforedrag at påtalemyndigheten mener det er snakk om indirekte oppfordringer.

- Sakens spørsmål er, slik jeg ser det, om bestemmelsen også kan omfatte mer indirekte oppfordringer til terror, sa statsadvokaten i retten.

(Dagbladet): Epilepsiforbundet mener alt bunner ut i tilfeldigheter og flaks når det kommer til om du som pasient får god eller dårlig helsebehandling i Norge.

- Det er dessverre store forskjeller i behandlingstilbudet epilepsipasientene mottar. Ofte er det avhengig av hvilken fagperson de møter, sier Norsk epilepsiforbunds generalsekretær, Henrik Peersen, til Dagbladet.

- To år: ingenting

Han får stadig henvendelser fra pasienter som lurer på hvor det blir av oppfølgingen.

- Senest i går ble jeg ringt av en pasient som fikk diagnosen for to år siden, men som enda ikke hadde fått videre oppfølging.

- Hun fikk utskrevet medisiner for to år siden, men ingen videre oppfølging. Det er bare et av mange eksempler på at vi trenger retningslinjer for hva man kan forvente av helseomsorg, sier Peersen.

For pasienten er på ingen måte unik.

I helga skrev Dagbladet om epilepsi-syke Luna. Moren hennes har samlet inn 630 000 kroner for å gi datteren en behandling hun mener Luna burde ha fått – eller blitt henvist til – i Norge (Dagbladet Pluss, krever innlogging).

Vi besøkte Luna hjemme i Asker. Se videoreportasjen i denne saken.

- Det er helt riktig

Det har ikke skjedd. I stedet har Maria nå tatt med seg datteren for å få henne hjerneoperert i Houston i USA. For å få til det, måtte hun i sommer i reise til England for å få utført en hjerneskan norske leger ikke henviste dem videre til. 

Det kostet 30 000 kroner ekstra.

Det er ikke alle som har mulighet, penger eller tid til å gjøre det samme.

-  Mener du at dersom jeg som forelder ikke er ressurssterk og ikke kan eller klarer følge det opp selv, så er slaget tapt for barnet mitt?

- Det er helt riktig. Det er praksis slik det fungerer. Hvilke fagpersoner eller fagmiljø du henvises til vil i stor grad avgjøre hvilket helsetilbud du mottar. Vi jobber for å motarbeide det, innrømmer Peersen.

Luna har vært til flere sjekker ved avdelingen for kompleks epilepsi, SSE, på Oslo universitetssykehus (OUS).

- Komplekse og vanskelige

Sykehuset risikerer nå å bli lagt ned, opplyser Peersen, som mener det vil være en stor tragedie for pasientene.

Den skisserte løsningen er at yngre pasienter som i dag ligger på spesialsykehuset skal ivaretas av barneklinikken i det nye OUS og de voksne på nevrologisk avdeling, ifølge Budstikka.

Luna har flere ganger vært hos SSE, men de kan ikke uttale seg om enkeltsaker. De sier det er snakk om kompliserte inngrep som krever nøye avgjørelser.

- Alle pasienter gjennomgår grundige utredninger der mange spesialister er involvert før man endelig konkluderer med hva man mener bør gjøres, sier sier avdelingsleder Anette Ramm-Pettersen til Dagbladet.

- Dette er svært komplekse og vanskelige saker, og  i flere tilfeller vil det være motstridende oppfatning også blant forskjellige sentre i utlandet om hvordan pasientene bør håndteres.

Peersen i norsk epilepsiforbund sier Norge ligger i toppsjiktet når det kommer til epilepsiforskning, men innrømmer at vi er for dårlige når det kommer til kirurgi innenfor feltet.

- Alt ligger til rette

- Vi har også god tilgang på medisiner i Norge og sterke fagmiljøer. Så forholdene ligger til rette for at Norge skal ligge i verdenstoppen. Men epilepsikirurgi er mindre brukt enn det kunne ha vært. Det er sammensatte årsaker til det, sier han.
 
Han legger til at SSE i lang tid nå har jobbet for å utarbeide retningslinjer som skal si noe om hvordan pasienter skal tas imot og behandles.

- Vi er glad for at de nå leder prosjektet med utarbeidelse av retningslinjer for utredning, behandling og rehabilitering av epilepsi. Vi håper slike retningslinjer vil bidra til mer likeverdig helseomsorg for alle pasienter med epilepsi.

Leger advarer folk på tur i fjellet mot å drikke vann rett fra bekken. Døde lemen og andre smågnagere med harepest kan gjøre deg syk.

- Folk bør ta med vann på flaske hvis de skal på fjellet i høst. Bekkevann som ellers har topp kvalitet kan være farlig å drikke, sier kommunelege Robert Tunestveit i Ål i Buskerud til NRK.

Folk som har hytte på fjellet med brønn, bør også være oppmerksomme. Infisert overflatevann kan sige inn i brønnen og gjøre den til en smittekilde.

Harepest er en alvorlig bakteriesykdom, men er ikke dødelig for friske mennesker. Sykdommen gir symptomer som feber, oppkast, halsbetennelse og redusert allmenntilstand og går som regel over av seg selv etter en uke.

– Dersom du får slike symptomer etter å ha drukket vann fra naturen, er det likevel lurt å oppsøke lege, sier Tunestveit.

(NTB)

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): – Hvorfor de hemmeligholder det, og om de har noe å skjule er vanskelig for meg å spekulere i. Men så mange år etterpå er det på tide å lette på jernteppet, sier forfatter og journalist Alf Skjeseth til Dagbladet.

For to uker siden skrev Dagbladet at Justisdepartementet nekter å gi innsyn i dokumenter om spionanklagene mot Ap-politikeren Gunnar Bøe, 52 år etter at han gikk av som statsråd.

Det var i sommer at Dagbladet avdekket at Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Bøe var lønns- og prisminister i Gerhardsens tredje regjering fra 1959 til 1962. Under dekknavnet «Mono», skal Bøe ha gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) fra 1960 til 1963.

Hemmeligholder spion-dokumenter

«På bakgrunn av henvendelsen fra Dagbladet er avgradering vurdert av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som utgiver av dokumentet. PST opplyser at de ikke har funnet å kunne foreta en slik avgradering grunnet samarbeid med annen tjeneste. Søknaden om innsyn avslås som følge av dette», skrev Justisdepartementet i avslaget.

I dag skriver Klassekampen at Skjeseth også har fått avslag i spiondokumenter, denne gangen angående spiondømte Asbjørn Sunde. 29. januar 1954 ble krigshelten og kommunisten Sunde, bedre kjent som leder av leder av «Osvaldgruppen», dømt til åtte års fengsel for spionasje for Sovjetunionen.

Skjeseth og filmskaper Morten Conradi skriver nå en biografi om Sunde, og derfor har bedt om innsyn etterforskningsforskningdokumentene fra Sunde-saken. Men Skjeseth, som til daglig er journalist i Klassekampen, blir nektet innsyn i dokumentene.

PST begrunner ifølge Klassekampen hemmeligholdet med at innsyn kan «kompromittere PSTs kilder og metoder», på tross av at tjenesten selv bemerker at «dette er en gammel sak».

- På tide å lufte ut

- Jeg ble overrasket da jeg så Dagbladet sak om hemmeligholdet i Bøe-saken. Når man i tillegg ser begrunnelsen for å gi innsyn i Sunde-saken syntes jeg dette får et latterlig skjær. Dette er en utrolig gammeldags måte å tenke på, sier Skjeseth. Han mener norske myndigheters hemmelighetskremmeri mørkelegger viktige deler av norsk etterkrigshistorie.

- Så mange år etterpå er det på tide å lufte ut. Dette bidrar bare til mystifisering og konspirasjoner. Det er på tide at vi får vite mest mulig om hva som skjedde under den kalde krigen, sier Skjeseth.

Mandag kveld lyktes det ikke Dagbladet å få en kommentar fra PST.

Nevnt i KGB-arkiv

Asbjørn Sunde er også omtalt i Mitrokhin-arkivet. I Mitrokhin-arkivet står det at Sunde, som ble spiondømt 1954, hadde skaffet KGB pass «og blanke og utfylte norske kirkebøker». I spiondommen fra 1954 står det at Sunde skaffet bostedsattester og pass.
Dermed hadde KGB i Norge muligheter for å skaffe agentene sine norske identiteter. Om dette ble gjort eller ikke, vites ikke. Men operasjonen likner veldig på den finske som ble avslørt på begynnelsen av 70-tallet.

Asbjørn Sunde gikk under dekknavnet «Osvald» under andre verdenskrig. Han ledet den berømte «Osvald-gruppen» som gjennomførte over hundre aksjoner mot okkupasjonsmakten og likvidasjoner av tyskere og norske medløpere mellom 1941 og 1945.

Sunde ble arrestert og dømt for landssvik og spionasje mot Norge til fordel for Sovjetunionen i 1954. Siden da har debatten om hans rolle under og etter krigen rast. Et av ankepunktene har vært at påtalemakten ikke kunne framlegge konkrete bevis for at Sunde hadde gitt sensitive dokumenter og opplysninger til tjenestemenn fra den Sovjetiske ambassaden.

Navngis som agent

I arkivet presenteres Asbjørn Sunde på følgende måte: «Medlem av NKP, militær erfaring, kjempet internasjonal brigade i Spania, ledet sabotasjearbeid under krigen (…) Agent, og kommunist».

Sunde omtales flere ganger som «Rolf» og «Gruppeleder for agenter». Hans kontakt har vært gjennom «KGB-residensen» i Oslo, et uttrykk for KGBs operative enhet i Norges hovedstad under den kalde krigen.

To punkter i spiondommen mot Sunde fra 1954 peker seg ut som de mest alvorlige: Retten mente det bevist at han ga tjenestemenn fra den sovjetiske ambassaden informasjon om 14 av Jegerkorpsets våpendepoter i Oslo-området. Og retten mente at han ga sovjetiske tjenestemenn informasjon fra dokumenter stjålet fra kontoret til Generalinspektøren i Heimevernet.

Ga beredskapslister

Det ble aldri dokumentert at Sunde ga informasjon til KGB, men retten la til grunn at det skjedde under noen av de mange titalls møtene han hadde med sovjetiske tjenestemenn i Oslo over flere år. Mange av møtene ble fulgt med argusøyne av overvåkingspolitiet.

Ifølge dokumenter fra Mitrokhin-arkivet, fikk KGB «beredskapslister fra staben til Heimevernet». Dokumentene var skaffet til veie av agenten «Tora», en vaskedame ved Generalinspektørens kontor.

Under rettssaken mot Sunde forklarte han hvordan han mottok 15 pakker med papir og sorterte og leste over dokumentene. Sunde hevdet at de ble kastet etterpå, men i KGBs arkiver er de altså oppført som «mottatt» av etterretningstjenesten.

Informasjonen om beliggenhet og utstyr i de 14 våpendepotene som Sunde ble dømt for å ha gitt videre er ikke nevnt med et ord i KGB-arkivet, så langt Dagbladet har kunne se.

KGBs arkiver forteller hvordan deres agenter og kontakter bygget rundt Sunde og likesinnede falt sammen utover 50-tallet.

«Agentnettverk mistet stadig etterretningskapasitet – og folk ble mindre samarbeidsvillige på grunn av antisovjetisk kampanje. Mot slutten av 1953 var det ingen agent-gruppeleder hos KGB, bort sett fra «Osvald» (Rolf). Januar 1954 ble «Rolf» og hans gruppe arrestert», står det i arkivet.