Archive for August, 2014

Han var Ap-statsråd og KGB-agent

(Dagbladet): På 60-tallet var lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap) i Einar Gerhardsens regjering mistenkt for å være KGB-agent. Men etterforskeren Ørnulf Tofte, mannen som arresterte Arne Treholt, fikk aldri nok på Gunnar Bøe til at det ble tatt ut tiltale.

- Solgte informasjon

Nå har Dagbladet som første norske avis fått tak i nye og hittil ukjente dokumenter fra tidligere KGB-arkivar Vasilij Mitrokhin.

Les også: Smuglet arkivet ut i skoene.

Ifølge Mitrokhins arkivnotater skal statsråd Bøe, under dekknavnet «Mono» ha solgt Nato-dokumenter til KGB i perioden 1960 til 1963, både i originalform, skriftlig og muntlig form. Gunnar Bøe skal ha fått mellom fem og femten tusen per overlevering, til sammen 110 000 kroner over treårsperioden (1,2 millioner i 2013-kroner, red.anm.).

Kontakten med KGB skal ha skjedd på statsrådens kontor, i hans leilighet, på transport på vei fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden. Bøes motiv for å selge informasjon skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en gammel skipsredervilla til bruk for et russisk statsbesøk i Norge. Da Bøe gikk ut av regjering, ble han ifølge dokumentene satt «på vent» av KGB, før kontakten skal ha blitt gjenopptatt i 1971-1972.

FBI har uttalt at Mitrokhin-arkivet er «den mest komplette og omfattende etterretning som noensinne er mottatt fra en kilde». Den tidligere britiske utenriksministeren Jack Straw har kalt arkivet avgjørende for å avsløre spioner og avdekke etterretningstrusler.

Dette står i Mitrokhins notater om Gunnar Bøe:

« «Mono», Gunnar Bøe, f. 1917, fra Bergen.
Før 1951 pleiet en KGB-ansatt kontakt med «Mono» i Oslo. Senere begynte han å unnvike halvoffisielle møter på grunn av frykt for å ødelegge karrieren. I slutten av 1959 ble det kjent for residenturet (KGB-kontoret, red. anm). at «Mono» var i pengetrøbbel på grunn av oppkjøp av en  villa og en tomt. Gjennom å bruke disse omstendighetene, ble han vervet av en medarbeider ved Oslo-residensen, Je.S.Tsjervjakov, i 1960. Grunnlaget for vervingen var materiell og ideologisk nærhet.
Han lovte å gi informasjon om Nato mot materiell hjelp.

På den tiden var han pris- og lønnsminister i regjeringen, og hadde tilgang til dokumenter. Han ga materialer i original, skriftlig og i tillegg muntlig form, som han snakket inn på bånd. Han informerte om amerikanernes dekryptering av lukkede samband mellom sovjetiske hærenheter i Sovjetunionen nordlige regioner, hvilket ble bekreftet gjennom KGBs etterforskning. Belønning for informasjonen var fra 5000 til 15000 kr. Fra februar 1960 til februar 1963 mottok han mer enn 110 000 norske kroner.

Kontakten med ham skjedde på hans kontor, i agentens leilighet, på transport på vei hjem fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden. Fra september 1960 til november 1963 var «Mono» i kontakt med KGB-ansatt A.N. Slavjagin. I 1962 gikk «Mono» av etter å ha tatt dissens i regjeringen på spørsmålet om Norge skulle ta opp medlemsforhandlinger med Fellesmarkedet. (…) «Mono» blir ført over i konserveringsregime.» (Satt på vent, red.anm.)

Flere av Mitrokhins opplysninger stemmer med detaljer som er kjent fra før. Årstallene og detaljene rundt Bøes inntreden og uttreden av regjeringen er korrekt gjengitt. Opplysningen om at statsråden kjøpte en villa som ga han pengetrøbbel, er korrekt. Det at Bøe skal ha blitt tilbudt penger til huskjøpet i bytte mot Nato-dokumenter, stemmer med den mistanken politiet hadde. Det samme gjør navnet på den angivelige vervingsagenten.

Det mystiske villakjøpet

Ifølge forfatter og journalist Bengt Calmeyers bok «Forsinket oppgjør — arbeiderbevegelsen og den politiske overvåkning» (1993), var huskjøpet sentralt i politiets mistanker mot Bøe. I 1959 manglet statsminister Einar Gerhardsen et sted å huse Nikita Khrusjtsjov under et planlagt besøk i Oslo. Regjeringen hadde ingen representasjonsbolig. Da kjøpte prisminister Gunnar Bøe en skipsredervilla i Holmenveien 20 til 450 000 kroner.

«Spørsmål ble stilt. Hvordan kunne en mann som med 29 000 kroner i årsinntekt og 0 i formue gi seg til å kjøpe en herskapsvilla til den svimlende sum av 450 000?», skriver Calmeyer.

Huskjøpet førte til en rekke medieoppslag. «Statsrådvilla til 450 000 blir Krust-bolig i Oslo», skrev VG på førstesida 17. juli 1959, og flere førstesider fulgte. Huset ble kalt «Krustbø». Saken voldte Gunnar Bøe stor bekymring. I  «Dagbok fra Kongens råd» (1986) skriver Jens Haugland (Ap), som var justisminister på den tida:

«Oslo 4. september 1959. Eg sat og prata med Gunnar Bøe til langt på natt i går. Han var sliten og deprimert. Han vil tape ikkje så lite på Holmenvegen 20 (som han kjøpte privat til losji for Krusjtsjov under påtenkt besøk i Oslo (…)»

Samtidig hadde etterretningen en kilde som fortalte dem at en person høyt oppe i systemet, skal ha forsynt KGB med dokumenter i bytte mot penger til et huskjøp. Etterforskeren på saken, Ørnulf Tofte, forteller om dette i boka «Spaneren» fra 1987. I begynnelsen av 1960-tallet fikk etterretningstjenesten melding om at en senioretterretningsoffiser i KGB hadde blitt kjent med en «høytstående person», en sjef for et departement, under en tilstelning på den russiske ambassasden. Ifølge Tofte het senioretterretningsoffiseren  Tsjervjakov — det samme som personen som ifølge Mitrokhin-dokumentene rekrutterte Gunnar Bøe med materielle goder.

Tofte skriver: «I løpet av samtalen fikk Tsjervjakov greie på at vedkommende trengte en større sum penger for å kjøpe en eiendom. Kort etter dette møtet, oppsøkte Tsjervjakov mannen på hans kontor og stilte ham i utsikt pengene, dersom Tsjervjakov fikk tilgang til hans safe med dokumenter. Da Tsjervjakov la pengene på bordet, ble safen åpnet».

Spanet og fant Bøe

Spaneren Ørnulf Tofte var på sporet av at det kunne dreie seg om Nato-dokumenter, slik Mitrokhin-dokumentet hevder. I boka forteller han at politiet i 1962 fikk opplysninger fra en troverdig russisk KGB-avhopper, Anatolij Golitsyn, om at KGB hadde mottatt Nato-dokumenter fra en kilde i Oslo omkring 1960. Golitsyn opplyste at kilden skal ha vært sjef ved et departement.

Tofte navngir ikke statsråden i boka, men Dagbladet vet at det dreier seg om samme person.

I boka forteller Tofte hvordan han fant fram til Gunnar Bøe. En morgen fulgte han etter en KGB-agent ved navn Startsev, som kjørte såkalt «konspirativt», det vil si, han forsøkte å skjule hvor han skulle og hvem han skulle møte. Da Startsev gikk inn i en telefonkiosk på Solli plass, kom Tofte seg inn i kiosken ved siden av. Han fikk høre ut at de to skulle møtes på et hotellrom som startet med «four hundred and…» før det ble brutt. Spanerne saumfarte byens hoteller og fant til slutt et rom 408 der det bodde en person som passet til beskrivelsen «høytstående sjef for et departement». Videre spaning avdekket flere møter mellom de to, blant annet på Holmenkollen Restaurant og Ekebergrestauranten. Men, saken mot Gunnar Bøe endte slik, ifølge Tofte:

«Saken ble forelagt statsadvokaten med påtegning om at det neppe var kommet frem nok til å utferdige en siktelse mot mannen. Hvilket statsadvokaten sa seg enig i.»

Dagbladet har oppsøkt den pensjonerte spionjegeren Ørnulf Tofte (92). Han har lest dokumentasjonen med interesse, men ønsker ikke å la seg intervjue i saken.

- Jeg henviser til tidligere arbeidsgiver, sier han.

Tidligere kontakt

I Mitrokhin-dokumentet står det innledningsvis at det også var kontakt mellom Gunnar Bøe og KGB før 1951. Dokumentasjon på dette ble omtalt i VG i artikkelen «Gerhardsens statsråd spionmistenkt» i 1996. Historieforsker Sven Holtsmark hadde funnet et dokument fra 1947 i et åpent sentralarkiv i Moskva, som fortalte om et møte mellom Gunnar Bøe, som da var statssekretær i Finansdepartementet, og en KGB-medarbeider kalt M. F. Tsjerkasov. Ifølge Tsjerkasovs rapport, tilbød Bøe seg å stå på russernes side i kommende handelsforhandlinger. Bøe skal ha fortalt fra regjeringens indre liv og debatt om Marshall-planen.

Tsjerkasov skrev: «Til slutt i samtalen sa Bøe at han er utpekt som nestleder i handelsdelegasjonen som skal føre forhandlingene med Sovjetunionen. Bøe pekte på at han under forhandlingene i Moskva ikke åpent kan støtte den sovjetiske siden. Imidlertid, om de sovjetiske representantene her i Norge kunne fortelle ham om Sovjetunionens ønsker, kunne han før avreise til Moskva bearbeide angjeldende personer og sørge for at delegatene ble mer medgjørlige under forhandlingene».

Møtet skal ha funnet sted på Bøes kontor, og den daværende statssekretæren Gunnar Bøe skal ha vært nervøs.

«Han så seg ofte rundt, gikk bort til døren og tok i dørhåndtaket. Det var helt tydelig at han var redd for å bli avlyttet».

Gunnar Bøe gikk ut av regjering i 1963. Begrunnelsen som ble gitt av statsminister Einar Gerhardsen på en pressekonferanse, var at Bøe tok dissens i EF-saken (EU, red.anm.), og ønsket å tre ut.

Niesen: – Trenger ikke være sant

Kari Bøe er Gunnar Bøes niese. Hun er historiker, og kjenner onkelens historie. Hun har fått se den nye dokumentasjonen, men tror ikke det stemmer at onkelen var KGB-agent.

- Jeg tenker at dette trenger ikke være sant, sier hun, og mener kilden har en rekke svakheter.

- Dokumentene omhandler forhold på 50-tallet, mens Mitrokhin ble ansatt som arkivar på 70-tallet. Han dro fra Russland på 90-tallet. Det kan innebære en rekke feilkilder, sier hun.

- Brukte farsarven på villaen

Hun bekrefter at det var kontrovers rundt villakjøpet i Holmenveien, men tror ikke at pengene kom fra KGB.

- Khrusjtsjov-villaen ble kritisert i familien og var noe vi fikk beskjed om ikke å snakke om. Villakjøpet ble gjort for å spare staten for utgifter, noe faren min var oppgitt over. Det ble sagt at onkel Gunnar brukte farsarven sin på villaen. 110 000 kroner var mye penger på den tida, men jeg tviler på at han mottok penger fra russerne. I så fall må de ha hatt en slags press på ham. Men det passer dårlig med sånn jeg oppfatter ham og hans skjønn, sier Kari Bøe.

Onkelen bodde aldri i villaen. Den ble etter hvert solgt til selskapet Noratom.

Kari Bøe beskriver onkelen som morsom, utadvendt og glad i å snakke. Hun bekrefter at han hadde god kontakt med russerne, men mener det er sannsynlig at kontakten skjedde i samråd med statsminister Einar Gerhardsen.

- Ble tilbudt penger og gaver

- Han var nok i middager på ambassaden. Om de kalte ham «Mono», vet jeg ikke, men det kan vel ha vært. Det med kontakten der, var vanskelig. Både han og faren min, som var byråsjef i Fiskeridepartementet, ble stadig tilbudt penger og gaver. Jeg husker en gang da faren min ble tilbudt gulvtepper. Da måtte han si at gulvtepper, det hadde han. Man måtte passe på å ikke fornærme dem. Men dette var faren min og onkel Gunnar veldig obs på. Onkel Gunnar visste at han ble overvåket på grunn av disse kontaktene, sier Kari Bøe.

Gunnar Bøe var motstandsmann under andre verdenskrig, og han og Einar Gerhardsen satt sammen med russere i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der kan vennskap ha oppstått, tror Kari Bøe. Bøe var professor i sosialøkonomi og var tilhenger av planøkonomi. Men Gunnar Bøe var ingen tilhenger av sovjetstaten, ifølge niesen.

- Man skal aldri si aldri, men jeg velger å ikke tro at han mottok penger fra russerne. Det ble aldri reist tiltale mot Gunnar. Han burde kanskje ha informert etterretningen bedre om kontakten med russerne. Men han så det nok ikke sånn, sier Kari Bøe.

- Forsvarte og bygde landet

Dagbladet har også vært i kontakt med Kjetil Bøe, Gunnar Bøes barnebarn. Han synes historien er uvirkelig.

- Han fortalte mange historier, men aldri noe som dette. Dette henger ikke på greip slik jeg kjente min morfar. For meg var han en person som forsvarte og bygde landet. Han var motstandsmann, krigsfange, gikk etter hvert inn i politikken og ble til slutt rektor på NTH i Trondheim. At det kan være mange meninger om virkemidlene hans, kan jeg forstå, men at han skal ha solgt informasjon fra regjeringen, høres helt uvirkelig ut, sier Kjetil Bøe.
 

Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

Mitrokhin smuglet KGB-arkivet ut i skoa

(Dagbladet): I 1992 satte mannen med det rufsete utseende seg på toget fra Moskva utkledd som en gateselger.

Etter Sovjetunionens fall så den da pensjonerte KGB-sjefarkivaren muligheten til å forlate landet. Vasilij Mitrohkin fra byen Yurasovo i det sentrale Russland hadde vært tilknyttet KGB siden 1948 og vært en del av mysteriet KGB i store deler av sitt yrkesaktive liv.

Etter hvert begynte han å tvile på organisasjonen. Da han fikk vite at KGB planla å brekke beinet til ballettavhopperen Rudolf Nurejevs, ble han fortvila. Da Sovjet gikk inn i Tsjekkoslovakia i 1968 skiftet han side, men sa det ikke til noen. I stedet gjennomførte han tidenes kopijobb bak KGBs rygg.

Det topphemmelige arkivet inneholdt blant annet navnene på det som skulle være flere tusen vestlige spioner. Samtidig skal det sies at etterretningsanalytikere og avhoppere fra Sovjet tidligere har advart om at KGB overdrev antallet kontakter og operasjoner for å imponere sovjetledelsen og for å øke budsjettet.

• Kjøp Dagbladet og Dagbladet+ i morgen: Her er nordmennene i avhopperens KGB-arkiv.

Smuglet i skoa

I 1972 ble han satt til å flytte den sovjetiske etterretningens arkiver fra et gammelt arkiv i Moskva til et nytt arkiv utenfor Moskva. 300 000 mapper med hemmeligheter fra 1918 til 1984 lå foran ham. Nærmest hver dag i 12 år, til han pensjonerte seg i 1984, kopierte han KGB-dokumenter med informasjon fra de siste 60 åra, helt tilbake til starten av mellomkrigstida.

Mitrokhin noterte på små papirlapper som han smuglet ut fra KGB-hovedkvaretet i sko, bukselommer eller jakker. Han tok det med seg hjem og etter hvert ut til sitt feriested utenfor hovedstaden. Der gjemte han de håndskrevne notatene i melkespann som han gravde ned under gulvet og i hagen.

Mitrokhin var som besatt av å kopiere KGBs arkiver og hans store drøm var å gjøre det tilgjengelig for alle. Han vil vise hvordan KGB systematisk undertrykte befolkningen. Drømmen gikk aldri i oppfyllelse for Vasilij Mitrokhn, han døde i 2004, men i juli i år ble omtrent alt, med unntak av et par seksjoner, fra det såkalte Mitrokhin-arkivet åpnet for forskere, journalister og andre på Churchill Archives ved universitetet i Cambridge i England.

Med seg på togturen ut av Moskva i 1992 hadde han med seg deler av arkivet. Han oppsøkte først den amerikanske ambassaden i Riga i Latvia. Der ble han møtt som lite troverdig og ble avvist.

I dag omtaler FBI Mitrokhin-arkivet som «det mest komplette og omfattende etterretningsmaterialet som er mottatt fra noen kilde noen gang».

I stedet troppet Mitrokhin opp på den britiske ambassaden i byen. Der ble han invitert inn på te. Senere ble han, hans familie og kasseviss med topphemmelige KGB-dokumenter smuglet ut av Riga og til London i en operasjon ledet av britiske etterretningstjenesten MI6. I England fikk han hemmelig adresse, nytt statsborgerskap og ny fortid.

- Kolossal betydning

- Vasilij Mitrokhin risikerte livet sitt da han gjennomførte dette, sier den danske historikeren Bent Jensen til Dagbladet.

Han har hatt tilgang til og gransket avhopperens dokumenter som omtaler danske agenter. Fra 2007 til 2010 ledet han forskningsprosjektet Center for Koldkrigsforskning som undersøkte Danmarks rolle under den kalde krigen.

Jensen mener Mitrokhins kopier framstår veldig presise, helt ned til minste detalj.

- Det hadde naturligvis vært bedre om han hadde tatt fotokopier av papirene i KGBs arkiv, men jeg ser ingen grunn til å tvile på hans nøyaktighet under arbeidet. Han skrev ikke disse avskriftene for å tjene penger. Han var idealist og ønsket å bistå vestlige demokratier, sier Jensen til Dagbladet.

- Hans bidrag til å belyse KGBs arbeidsmetoder er av kolossal betydning, sier han.

Avsløringene

Mitrokhin allierte seg med historieprofessoren Christopher Andrew og har gitt ut en rekke bøker basert på arkivet siden 1999. Med bøkene kom avsløringene rundt om i verden.

I England ble flere spioner avslørt og det blir i arkivet hevdet at KGB hadde rundt 200 kontakter på øya, ifølge avisa The Guardian.

I Frankrike kom det anklager mot 35 topp-politikere som skal ha arbeidet for KGB. Det sovjetiske hysj-organet var dypt inne i tyske partier, domstolen og politiet, ifølge arkivet. Også i Italia og Portugal ble spionvirksomhet avslørt. Det ble avslørt sovjetiske våpenlagre i Belgia, Sveits og Canada.

Det viste seg også at KGB hadde spioner i vestlige våpenfabrikker som Boeing, Fairchild, General dynamics, IBM og Lockheed, ifølge arkivet. Rådgiveren til den amerikanske presidenten, Henry Kissinger, hadde vært avlyttet, avslørte Mitrokhins KGB-arkiv.

Den største bomba i den første boka «Mitrokhin-arkivet» var avsløringen av Melita Norwood under dekknavnet «Hola» og som senere ble omtalt som spionbestemora. Arkivet avslørte at hun som personlig assistent for direktøren ved atomteknologi-selskapet British Non-Ferrous Metals Research Association, under den kalde krigen fôret KGB med hemmeligheter som hjalp sovjetrusserne med å lage sin egen atombombe. Norwood døde i 2005.

UD i 2001: – Tre nordmenn

Før i sommer hadde arkivet en liten, men svært begrenset åpen del. Én nordmann er omtalt i dette materialet. Mannen, som i dag er i 60-åra, fikk kodenavnet «Homyakov» og skal ha blitt vervet etter at han ble satt i en «kjærlighetsfelle». Han lot blant annet KGB-agenter slippe inn i sentrale rom ved den norske ambassaden i Moskva. Mannen meldte seg selv for norske myndigheter og den angrende synderen ble dømt til sju års fengsel i 1972 for spionasje for Sovjet.

I år 2001 informerte daværende Politiets overvåkingstjeneste (POT) Utenriksdepartementet om at tre UD-ansatte var omtalt i Mitrokhin-arkivet.

- Etter å ha foretatt nærmere undersøkelser og gjennomgått saken med de ansatte det gjaldt, ble det fra UDs side konkludert med at det ikke var grunnlag for påstander om irregulær kontakt mellom de UD-ansatte og personer med antatt tilknytning til KGB, het det i en pressemelding fra UD den gangen.

- Enorm verdi

Da Jack Straw var innenriksminister i Tony Blair-regjeringa fra 1997 til 2001 omtalte han arkivet slik overfor det britiske parlamantet:

- Siden det ikke var noen originale KGB-dokumenter eller kopier av originaldokumenter, hadde ikke materialet i seg selv veldig stor verdi, men det hadde en enorm verdi for etterretningen og for etterforskningsmessige formål. Tusenvis av ledetråder fra mr. Mitrokhins materiale har blitt fulgt opp verden over. Resultatet er at vår etterretning, i samarbeid med allierte myndigheter, har vært i stand til å stanse mange sikkerhetstrusler. Mange uløste etterforskninger har blitt oppklart, mange tidligere mistanker har blitt bekreftet, og en del navn og omdømmer har blitt klarert. Etterretningstjenesten vår og sikkerhetsagenter har verdsatt mr. Mitrokhins materiale enormt.

Øvrige kilder: Dagbladet / NTB / The Guardian / Wikipedia

Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

SISTE: USA har startet luftangrepene mot ISIL

(Dagbladet). USA har startet luftangrepene mot ISs artilleri i Irak, opplyser Pentagon.

Angrepet skal ha vært rettet mot den kurdiske hovedstaden Erbil.

Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet brukes det mot artilleri som har angrepet de kurdiske styrkene som forsvarer byen.

Amerikanske F/A-18-fly har sluppet bomber på over 200 kilo mot mobilt artilleri, opplyser Pentagons talsmann John Kirby.

President Barack Obama ga natt til fredag klarsignal for luftangrep i det nordlige Irak.

På en pressekonferanse i natt sa president Obama at han har gitt grønt lys for å bombe målrettede luftangrep mot sunnimuslimske ytterliggående opprørere kjent som Den islamske staten (IS, tidligere ISIL) i Irak.

Obama gjorde klart at han ville forhindre et folkemord mot yezidiene, en religiøs minoritet i den nordlige delen av landet. Opptil 40 000 personer som tilhører folkegruppen har søkt tilflukt i fjellene utenfor byen Sinjar.

I tillegg åpnet han for å iverksette flyangrep hvis IS nærmer seg den kurdiske hovedstaden Arbil, hvor det befinner seg et betydelig antall amerikanere. Blant annet huser byen amerikanske militærrådgivere og diplomater.

Det er her det nå meldes om amerikanske luftangrep, noe som kan tyde på at IS kan ha rykket framover mot kurderhovedstaden. Den brutale gruppa har skaffet seg kontroll over store områder i Irak og Syria.

(Saken blir oppdatert)

Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

Høyre-politiker i Hordaland tiltalt for overgrep mot jente under 14 år

(Dagbladet): En aktiv mannlig Høyre-politiker i Hordaland skal være tiltalt for å ha utnyttet en jente fra hun var 11 til 13 år gammel. Det skriver Bergensavisen.

Mannen skal være medlem i formannskapet og i kommunestyret i Hordalandskommunen. De siste månedene skal han ha meldt forfall til politiske møter.

Ifølge BA skal de seksuelle overgrepene ha funnet sted fra 2010 og fram til juni 2012. Blant annet hjemme hos politikeren.

Mannen skal nekte straffskyld, og det skal være satt av tre dager til rettssaken som skal starte i desember.

- Min klient nekter straffskyld, sier mannens forsvarer Lars Christian Sunde til Bergens Tidende.

Tiltalen mot mannen skal ha blitt tatt ut i mai.

Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

- Hadde hatt en vond smak i munnen hvis jeg var Ronny Deila

  • Slakter ny lov: - Ingen gruppe er mer mobbet enn røykere

    - Stadig vekk møter jeg barn som peker og sier «du kommer til å dø», sier Per Inge Torkelsen. (1290 innlegg) Les mer

  • Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

    - Blir dette stående er det en katastrofe for europeisk fotball

  • Slakter ny lov: - Ingen gruppe er mer mobbet enn røykere

    - Stadig vekk møter jeg barn som peker og sier «du kommer til å dø», sier Per Inge Torkelsen. (1290 innlegg) Les mer

  • Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

    Ronny Deila synes synd på Henning Berg

  • Slakter ny lov: - Ingen gruppe er mer mobbet enn røykere

    - Stadig vekk møter jeg barn som peker og sier «du kommer til å dø», sier Per Inge Torkelsen. (1290 innlegg) Les mer

  • Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

    «Du din jævla pakistaner har ikkje tippoldefedre som slåst for Noreg»

    (Dagbladet): Professor i historie ved Universitetet i Stavanger, Nils Rune Langeland, hadde i går et innlegg på Facebook som vakte stor oppsikt. 

    - Prøvde å gå på restaurant her eg bur. Naturligvis vanvittig dyrt. Den pakistanske restaratøren flirer hånleg mot meg. Du din jævla pakistaner har ikkje tippoldefedre son slåst for Noreg. Kom her som analfabet. Hater dykk med god grunn, skrev Langeland, som tidligere har fått trøbbel for å rase mot «innvandring frå genetisk svake analfabeter frå Punjab»

    - Det er rasistisk

    Shoaib Sultan, rådgiver i antirasistisk senter, er blant dem som reagerte kraftig på Langelands innlegg i går.

    I et blogginnlegg på Antirasistisk Senters hjemmesider skriver han at utsagnet er rasistisk og at det, sett i sammenheng med at Langeland har hatt lignende utbrudd tidligere, får en til å lure på om mannen er rasist. 

    - Forsvarerne av Langeland sier at man ikke kan si at slike ting er rasistiske, vi må liksom være innom alle andre forklaringer først. Men på et eller annet tidspunkt syns jeg det er greit å sette et punktum. Dette er et rasistisk utsagn, sier Sultan til Dagbladet.

    Han mener at Langeland professorstilling gjør saken verre.

    - Jeg har ikke noen lyst til å gi instrukser til arbeidsgiveren hans om hvordan de skal se på slike episoder. Men jeg syns det er problematisk siden det er meget mulig at han underviser folk med dette opphavet, som han har sånn forakt for.  

    - Har ingenting imot pakistanere

    Langeland selv sier til Dagbladet at innlegget er blitt totalt misforstått. 

    - Det var ingen pakistanere i den restauranten, så den er ikke rettet mot noen person. Det er en litt spissformulert, kritisk ytring om norsk innvandringshistorie. Den er litt vel spissformulert og metaforisk litterært uttrykt, sier han.

    - Hvorfor liker du ikke pakistanere?

    - Jeg har ingenting imot pakistanere. Poenget mitt er at det har vært en vanskelig innvandringsperiode. En mengde mennesker fra landsbygda i Pakistan har kommet tilfeldig til Norge og jeg tror mitt kritiske synspunkt deles av halvparten av Norge, sier Langeland.  

    Skylder på feiltolkning

    Han spør retorisk om innlegget ville fått seg samme oppmerksomheten, om han skrev det samme om skotter.

    -Jeg mener det ikke er et rasistisk innlegg. Å si noe om en stat i verden, er ikke rasisme. Når det i tillegg ikke fantes en pakistaner i rommet, blir det absurd.

    - Men du skriver i innlegget: «Den pakistanske restaratøren flirer hånleg mot meg. Du din jævla pakistaner har ikkje tippoldefedre som slåst for Noreg. Kom her som analfabet. Hater dykk med god grunn»?  

    - De som leser det som rasisme feiltolker innlegget. Jeg sier ingenting om hudfarge eller etnisitet, jeg snakker om en stat, og skjønner ikke at det kan være rasistisk, sier han.

    - Jeg er risikosøkende

    Langeland har i etterkant slettet innlegget fra Facebook.

    – Jeg slettet det fordi det var flåsete, tåpelig og litt provoserende. Jeg er risikosøkende og liker å slenge litt kryptiske meldinger. Det er kanskje ikke så stilig likevel. Det ligger ikke noe dypt engasjement i saken for min del, og det blir som om du hadde sagt noe i aggresjon om naboene dine, sier han. 

    Sultan kjøper ikke den forklaringen. 

    - Hvis man leser denne meldingen, er det en spesifikk mann som står og smiler foraktfullt mot ham. Jeg vet egentlig ikke hvorfor det å hate hele landet skulle gjøre saken bedre, men det er virkelig ikke det han gjør her heller.

    Beskylder Sultan for sjikane

    Shoaib Sultan skrev i sin kommentar på Antirasistisk Senter i går kveld: «At flere kvinnelige debattdeltagere får seksualiserte meldinger fra professoren kan kanskje også få en til å undres hvordan kvinnelige studenter opplever ham.»

    Det reagerer Langeland sterkt på.

    – Jeg mener Shoaib her utøver en mer alvorlig handling i det offentlige rom enn det jeg gjør. Han går etter meg som person, og forsøker å finne enhver anledning til å kritisere meg. Jeg har aldri gjort noe sånt overfor enkeltpersoner og mener det er helt på grenseland til injurierende. Dette er ubekreftede rykter av det nedrige slaget, som jeg benekter. Hvordan ville Sultan reagert om jeg kom med ubekreftede rykter om ham? spør Langeland.

    Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

    NÅ: Væpnet politi utenfor barnehage etter skyting i Klæbu

    (Dagbladet/NTB): Væpnet politi rykket i dag tidlig ut etter en melding om at det skal ha blitt avfyrt skudd mot en bil i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag.

    Meldinga om skytinga kom inn til politiet klokken 08.38 fredag morgen. Berglund sier at politiet vil prøve å komme i kontakt med den mistenkte.

    - Status nå er at vi fortsatt sikrer SFO og barnehgage. Det vil si at vi har personell der. Det er ingen trussel mot barna eller SFO, men vi har valgt å ha personer der siden dette var en konflikt med et barn. Vi prøver også å komme i kontakt med gjerningsmannen, sier operasjonsleder Leif Berglund i Sør-Trøndelag politidistrikt til Dagbladet like etter 09.30.

    Ifølge Adresseavisen har politiet bevæpnet seg. En hvit pansert politibil er ved 9.20-tiden i Klæbu sentrum, der det også er mange politipatruljer. To væpnede politifolk står blant annet foran en barnehage på Hallset i Klæbu. Politimannskaper står også utenfor Sørborgen skole, skriver avisa.

    Politiet har sendt ut flere ressurser til en SFO, barnehage samt et bolighus hvor de tror konflikten kan ha startet, opplyser operasjonsleder Leif Berglund i Sør-Trøndelag politidistrikt til NTB.

    Politiet mener det ikke er fare for andre beboere i Klæbu.

    Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments

    SISTE: WHO sier ebola-epidemien er en internasjonal helsekatastrofe

    (Dagbladet): Verdens helseorganisasjon (WHO) går i dag ut og erklære ebola-utbruddet i Vest-Afrika som en internasjonal helsekatastrofe.

    Det melder nyhetsbyrået Associated Press (AP).

    - En koordinert internasjonal reaksjon er nødvendig for å stoppe og slå tilbake den internasjonale spredningen av ebolaviruset, heter det i en uttalelse fra WHO.

    Svært dødelig

    Ebolautbruddet er det verste i Vest-Afrika noen sinne. Så langt har nesten 1000 mennesker mistet livet i Sierra Leone, Guinea, Liberia og Nigeria, ifølge WHO, og fortsatt står helsemyndighetene uten en kur mot det dødelige viruset.

    - Det er en av de mest dødelige sykdommene vi kjenner i dag. Her i Monrovia, hvor jeg jobber, så dør 90 prosent av dem som blir smittet, sier nødhjelpskoordinator Lindis Hurum hos Leger uten grenser til Dagbladet.

    WHO oppgir at de tidlige neste uke vil innkalle et panel av medisinske eksperter for å undersøke bruken av eksperimentell behandling av viruset.

    Nekter gå på jobb

    Ebola-utbruddet startet i Guinea i februar, og beskrives som spesielt aggressivt.

    – Det er en forferdelig sykdom. Viruset er svært dødelig og i tillegg er ofte sykdomsforløpet veldig smertefullt. De smittede har det veldig vondt i sine siste timer, og det er det tøft å for dem som jobber for oss, sier Hurum til Dagbladet.

    Helsearbeidere er nå så redde for å bli smittet, at de nekter å møte opp på jobb.

    Onsdag denne uka døde nok en person som følge av viruset.

    Mer om ebola-utbruddet:

    Det største utbruddet noensinne

     Britisk spesialist: – Grunnen til at ebola-vaksine ikke fins, er at sykdommen er begrenset til Afrika.

    Når de først er smittet, dør nesten 90 prosent av dem. Men disse lurte ebola-døden (DB Pluss, krever innlogging).

    Friday, August 8th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments