bilindustrien

(Dagbladet): Ifølge den foreløpige obduksjonsrapporten ble afroamerikanske Michael Brown (18) skutt seks ganger av politiet i St-Louis-forstaden Ferguson, 9. august, melder New York Times i dag.

Skudden skal ha blitt avfyrt forfra, Brown skal ha blitt skutt to ganger i hodet og fire ganger i den høyre armen, viser obduksjonsrapporten.

Portforbud

Etter draper har rasemotsetninger blusset opp, og det har vært voldsomme sammenstøt mellom lokalpolitiet og demonstranter flere kvelder på rad. I natt skal minst en person være skutt.

I et forsøk på å få bukt med uroen ble det natt til søndag innført portforbud fra midnatt til klokka 5. Søndag kveld ble det kunngjort at det også ville bli portforbud natt til mandag.

To versjoner

Politiet og vitner har svært forskjellige versjoner av hva som skjedde da Brown ble skutt. Politiet sier at politimannen ble fysisk angrepet av Brown og endte med å skyte ham med flere skudd.

Flere vitner til hendelsen, blant annet Browns venn, Dorian Johnson, sier politimannen startet konfrontasjonen, og at Brown ikke opptrådte truende.

Ferguson har i over en uke vært åsted for voldsomme protester og opptøyer etter at en ubevæpnet svart ungdom ble skutt og drept av politiet.

En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet viser at 45 prosent av lærerne har i løpet av de to siste årene vurdert å skifte yrke eller slutte i yrket de har i dag. Det er spesielt medlemmer i alderen 30-44 år som vurderer å slutte. I denne aldersgruppen har hele 6 av 10 lærere vurdert å skifte yrke.

- Det er ganske dramatisk. Når en i tillegg vet at vi har en lærermangel som nesten er ute av kontroll er dette alvorlig. Om bare seks år, i 2020, vil det mangle rundt 11 000 lærer i norsk skole, sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied til Dagbladet om undersøkelsen som ble gjennomført i våres med 1019 av utdanningsforbundets medlemmer som respondenter.

En av fire har sluttet

Til sammenlikning viser en undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus for YS, at 15 prosent av arbeidstakere i Norge regner det som ganske eller svært usannsynlig at de er i samme yrke om fem år.

Spørreundersøkelsen fra Respons Analyse sier ikke noe om hvorfor lærerne har vurdert å slutte, men ifølge Lied vet de en del om dette fra tidligere undersøkelser.

I en rapport som Kunnskapsdepartementet la fram i 2011, kommer det fram at hver fjerde lærerutdannede, totalt rundt 37 000 potensielle lærere, jobber i en annen næring enn skoleverket.

- I rapporten trekker mange av de som har sluttet fram arbeidsforholdene som helt sentrale. De opplever å ha for store klasser og altfor liten tid til hver elev, sier Lied, som før helgen trakk ytterligere 2200 av sine lærere ut i streik.

- Nok er nok

- Det som er tydelig nå blant læreren er at de sier nok er nok. Det handler ikke bare om enkeltelementene i den skissen som ble stemt ned på uravsteming. Det handler også om gapet mellom de store ambisjonene hos sentrale politikere og det lærerne møter på lokalt nivå. Det er ingen sammenheng her, sier Lied.

Hun kaller støtten for streiken ute blant lærerne «enorm».

- Når streiken nå trappes opp så er det fordi vi ikke klarer å se at KS har tatt alvoret i situasjonen inn over seg. Da må vi kommunisere tydelige at vi mener alvor, sier Lied.

- Blir dette en langvarig streik?

– Per i dag er det helt umulig å si hvor lenge dette kan vare. Vi leter etter en løsning, parallelt med streiken. Det handler om hvilke initiativer som tas og hvilket politisk press som legges på KS. Men vi har alt startet å jakte nye løsninger, sier Lied.

(Dagbladet): Når den åttende «Idol»-sesongen nå har premiere i kveld, får de fire dommerne et gjensyn med den første auditon-runden, som fant sted i Bergen i april.

Tone Damli (26) får også et gjensyn med sin gravide kropp.

- I en slags tåke

- Jeg har sett det første programmet, og jeg ser jo godt oppsvulmet ut, kan du si, sier Damli Aaberge til Dagbladet.

– Jeg synes du var fin, jeg, skyter dommerkollega Kurt Nilsen inn, og får bekreftende nikk fra Gunnar Greve Pettersen, Stian Blipp og Esben «Dansken» Selvig.

– Vi får satse på at gløden er der. Det er egentlig litt morsomt om å se tilbake på den tida som jeg husker veldig godt, samtidig som at jeg nok var i en slags tåke, sier Damli.

- Var ganske nær mål

Det har skjedd mye i Damlis liv siden hun satt i «Idol»-dommerstolen i fjor.

Like før live-sendingene startet i fjor vår, bekreftet artisten at forholdet mellom henne og skuespiller Aksel Hennie var over.

En måned etter at Siri Vølstad Jensen vant fjorårets sesong, fortalte Damli at hun hadde en ny mann i kikkerten. I oktober ble det gjort offisielt: Damli og Markus Foss var et par, og måneden etter meldte paret at de ventet barn.

Parets førstefødte, lille Billie Aaberge Foss, kom til verden to uker etter at første audition-runde i Bergen var unnagjort.

– Det var veldig gøy når vi skulle inn og ut av busser og holde på. Tone var sånn: «Å ja, vi må gjøre det igjen. Kjempekult…», sier Kurt Nilsen.

– Jeg var ganske tung på det punktet. Jeg fødte to uker etterpå, og var ganske nær mål, kan du si. Det ser en jo på tv. Jeg følte meg stor der og da, og nå kan jeg konstatere at jeg var stor, sier Damli.

Roser Tone

Gunnar Greve Pettersen tar av seg hatten for dommerkollegaen som var høygravid midt i oppstartsfasen.

– Jeg har vært så heldig å få to barn, og da har en kone som har vært gravid to ganger, og som gikk ganske lenge på jobb begge gangene. Men Tone skal ha all mulig kudos og klapp, for det er ikke enkelt, sier han og legger til:

- Det er lange dager, og når du alltid får beskjed om å gjøre det én gang til, med litt mer energi… Tone har en helt rå arbeidsmoral, og i tåke eller ei, har hun vært vannvittig tålmodig med alle andre, sier han.

– Og du kunne født på et audition-program, sier Blipp.

– Hadde jeg blitt med til Tromsø, hadde jeg født der. Rett og slett. Men det gikk greit, dette, sier Tone.

(Dagbladet): Like før klokka 00.30 i natt fikk Hovedredningssentralen melding om at en fritidsbåt sto i brann ved Stord i Hordaland.

Like etter klokka 01.00 ble en person funnet i live. Det var kun én mann om bord i båten da brannen oppstod.

Han hadde svømt i land, han var nedkjølt og han hadde fått noen brannskader, opplyste Hovedredningssentralen for Sør-Norge.

(Dagbladet): Før helga gikk ett av de nye pressebildene til suksesserien «Downton Abbey» verden rundt, og det med påskriften «finn en feil!»

Da den britiske tv-kanalen ITV skulle friste publikum med nye bilder fra det herskapelige livet i 1924, var ikke alt som det skulle.

I forgrunnen sto riktignok Hugh Bonneville og Laura Carmichael standsmessig antrukket som Earl of Grantham og Lady Edith – men på peishylla skinner det i ei gjenglemt vannflaske av plast.

Fototabben har fått massiv oppmerksomhet verden rundt, og nå har skuespillerne valgt å svare.

Veldedighet

Lørdag ble det lagt ut et gruppebilde av skuespillerne på Instagram-kontoen downtonabbey_official. Gjengen har på seg vanlige klær, og alle holder opp ei vannflaske av plast – i tillegg til at alle har et noe forbauset uttrykk i ansiktet.

Til bildet følger teksten «Downton-skuespillerne har omfavnet ‘vannflaske-gate’ i dag», og postet en link til nettsida wateraid.org.

- Etter å ha sett alle reaksjonene som bildet genererte tidligere denne uka, har skuespillere og crew bestemt seg for å vende oppmerksomheten mot spørsmål rundt vann som virkelig betyr noe. De håper at ved å poste dette bilde vil de øke bevisstheten og styrke arbeidet med internasjonal veldedighet for WaterAid, sier en talsperson fra ITV, ifølge Wateraid.com og Deadline.com.

Ved å delta i vannkampanjen gir man en sum penger, som skal brukes til å rent vann og trygge toaletter i noen av verdens fattigste områder.

WaterAid ble dannet sommeren 1981, og organisasjonen har i over 30 år arbeidet med å bedre vann, sanitær- og hygienforhold.

Ikke første gang

Downton Abbey er en enorm suksess, og mange millioner personer ser serien på verdensbasis. I Norge har den britiske historiske serien også et stort og trofast publikum.

Ved at skuespillerne og crewet snur fototabben – som mest sannsynlig kommer av at en person på settet har vært slepphendt med vannflasken sin – til et positivt PR-triks, gjør at serien får enda mer omtale.

Det er imidlertid ikke første gang at det skjer historiske blemmer i serien. Før helga påpekte The Guardian at det tidligere også er blitt vist tv-antenner, gule dobbeltlinjer på veiene og en moderne vinterhage sneket seg med på tv-ruta.

Femte sesong av «Downton Abbey» fortsetter seks måneder etter hendelsene i finalen på fjerdesesongen. Denne gangen er det valget av den første Labour-regjeringen som sår splid mellom beboerne på eiendommen.

FILM: Det er ikke akkurat slik at det er mangel i verden på  historier om søkende tenåringsgutter som går sine runder i pubertetens tørketrommel, som er avstandsforelsket i den peneste jenta i klassen og prøver å starte band med kompisene.

Hvis du vil filme en slik en, hvorfor ikke finne en historie som egner seg for filmatisering, eller få noen til å skrive en – i stedet for å klemme en tykk, trist og høyt elsket roman inn i et format der den ikke passer? «Beatles» føles som et overfladisk sammendrag av Lars Saabye Christensens klassiker.

Barbert ned

Det vil si, den er et sammendrag av begynnelsen. Filmen konsentrerer seg om tenåringsstadiet, og slutter før kompisene Kim, Gunnar, Seb og Ola vokser til, og fortelling blir virkelig mørk. Det gjør også at de lange linjene og den dypere klangbunnen forsvinner, og tilbake står en historie som føles altfor generell. På grunn av spillefilmens tidsbegrensninger er bokens frodige birollegalleri barbert ned til en håndfull flate arketyper. Av guttene er det bare den sårbare, selvdestruktive hovedpersonen Kim (Louis Williams) og den karismatiske Gunnar (Ola Nicolai Jørgensen) som har noe karakter å snakke om, mens Seb (Håvard Jackwitz) og Ola (Halvor Tangen Schultz) er gitt én egenskap hver.

Det er gjennomgående gjort banale valg både i manus og skuespillerinstruksjon. Dialogene har nok med å forklare akkurat hva som skjer, i stedet for å skape personligheter og reaksjonsmønstre. Replikkene er for skriftlige, avbrytelsene høres ikke ut som avbrytelser. Når noen sier «Men …» er det som om du hører de tre prikkene på manusarket. Det føles ikke levende.

Maktkamp

Det vil si, «Beatles» kvikner til når den tier. De fire hovedrolleinnehaverne har åpne, følsomme ansikter. Bildene av et par på sykkel som farer nedover veiene på Bygdøy, av ramlingen gjennom mørke bygater en sen kveld og av klamme, uoversiktelige festlokaler der feil jente danser med feil gutt og verden går i knas, har en mild, skolegårdsaktig sjarme.

De er satt til et soundtrack der sørgmodige Beatles-melodilinjer flettes fint inn. Kims overklassecrush (Cecilie), hun som både vil og ikke vil, bringer et nødvendig drag av uforutsigbarhet og romantisk maktkamp.

Likegyldig

Men ikke nok. Sett under ett er ikke «Beatles» dårlig så mye som likegyldig. Og den går inn i en uheldig trend, i Norge og internasjonat: At store penger gis til filmatiseringer av populære romaner, fordi investorene vil trekke veksler på en allerede etablert suksess. Altfor ofte, også her, er resultatet harmløse, men pregløse gjengivelser av en velkjent fortelling, uten noen selvstendig sjel eller stemning. «Beatles» kostet femti millioner kroner å lage. Men som de opprinnelige fire, de fra Liverpool, visste så godt: Du kan ikke kjøpe kjærlighet.