bilindustrien

Gjennom hele historien har propaganda vært viktig for krigende parter, for å få støtte fra sin egen befolkning til fortsatt kamp.

Framveksten av sosiale medier har gjort propagandaarbeidet enda mer avgjørende – og effektfullt. De siste månedene har ekstremistgruppa Den islamske stat (IS) sendt ut en enorm mengde filmer, bilder og tekster via YouTube, Facebook, Twitter og andre sosiale medier.

- Det er den mest delte konflikten på sosiale medier i historien, sier Shiraz Maher ved International Center for the Study of Radicalisation (ICSR), Kings College, til The Guardian.

HD-format

Den norske terrorforskeren Thomas Hegghammer har fulgt jihadistmiljøer over hele verden i en årrekke. Han understreker at sofistikert jihadistpropaganda er noe som har eksistert de siste femten årene.

Allerede i 2006-07 publiserte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) rapporter om al-Qaidas mediestrategier. Organisasjonen hadde en egen medieavdeling i terrorgruppa, som laget videoer og sendte ut bilder med høy teknisk kvalitet.

IS har videreført dette. Propagandafilmene de sender ut er ifølge Hegghammer «nærmest blåkoper av filmene som ble publisert på 2000-tallet. Forskjellen er kvaliteten på filmene, som nå gjerne er i HD». Men IS har også mer på lager:

- Kom etter!

- To ting er nye nå: Det ene er sosiale medier, som gjør at distribusjonen er desentralisert. Det andre er den store mengden materiale som er laget av fotsoldater. I tillegg til den profesjonelle propagandaen, tar nå krigerne som er i Syria og Irak video av seg selv: «Her er vi, vi har det bra. For to uker siden var vi hjemme i England. Nå har vi det så mye bedre. Dere må komme etter», sier Hegghammer og fortsetter:

- Dette er direkte henvendelser til rekrutter i vesten fra folk som er veldig lik dem sjøl. Det er mer enn den profesjonelle propagandaen. Dette er grasrotmateriale som jeg tror har en ganske sterk appell av den grunn at folkene som lager filmene er likere målgruppen. Når en ser folk som ligner på en sjøl, er det lettere å bli med på laget, sier Hegghammer.

Nye mediekanaler

Vestlige etterretningstjenester antar at det er rundt 2000 fremmedkrigere fra Europa som drar inn og ut av Irak og Syria. Rundt 500 av disse er briter. Det antas at mange av de som drar til Irak og Syria lar seg inspirere via internett.

- Internett er viktig når det gjelder å få folk til å dra til Syria og Irak, sier Maher ved ICSR i London.

Inntil for tre-fire år siden ble det meste av materialet distribuert via ulike diskusjonsplattformer. Disse fungerer fortsatt, men sosiale medier som Twitter og Facebook er blit hovedkanaler, ifølge Maher og Hegghammer.

- I tillegg er kanaler som Ask.fm, Instagram og tumblr blitt viktige. På Ask.fm stiller folk spørsmål og svarer, og IS’ folk bruker dette fora for å fortelle om sin sak, sier Hegghammer.

- På Ask.fm kan du stille spørsmål anonymt. Her spør gjerne mulige rekrutter om hvordan de kommer seg til Syria, om hvor mye mat og penger de trenger å ta med seg og lignende, sier Maher.

Dagbladet har gått gjennom en rekke spørsmål og svar på Ask.fm. Her stiller en rekke potensielle Syria- og Irak-farere spørsmål om hvordan det er å være kvinne i Den islamske staten, om det er mulig å gifte seg og hvordan de kan ble en del av IS. Kommunikasjonen pågår både på engelsk, arabisk og fransk.

Arbeidstilsynet har avdekket at rumenske arbeidere jobbet for 7 kroner og 50 øre timen for å bygge ut 4G-nettet for NetCom i Norge.

Saken kom Arbeidstilsynet over nærmest ved en tilfeldighet da en ansatt i tilsynet så to arbeidere som jobbet usikret på et tak i Bergen, skriver TV 2.

Etter å ha kontaktet den rumenske arbeidsgiveren og fått tilsendt arbeidskontrakter og lønnsslipper viste det seg at de rumenske telearbeiderne jobbet i Norge for 7 kroner og 50 øre timen.

Det norske teleselskapet Netel står for mye av utbyggingen av telenettet for NetCom. De har en såkalt enterprisekontrakt med det rumenske selskapet RCA, som har arbeidsgiveransvar og inngår lønns- og arbeidsavtaler med rumenerne som jobber i Norge.

Nå har Netel sagt opp avtalen med det rumenske selskapet. NetCom sier at Netel nå vil sikre at arbeiderne får etterbetalt lønn som tilsvarer norske lønnsnivå, for den tiden de har jobbet i Norge.

NetCom erkjenner at saken er svært skadelig for selskapets omdømme og at dette aldri skulle skjedd. Administrerende direktør i NetCom, August Christian Johan Baumann sier alle leverandører nå blir dobbeltsjekket slik at dette skal kunne unngås i fremtiden.

(NTB)

(Dagbladet): I forrige uke skrev Dagbladet om trønderkatten Mittens (1), som kom hjem med begge forbeina kuttet av. Eierne valgte å avlive katten, og anmeldte saken til politiet, av frykt for at dyreplagere kunne stå bak.

Eierne holdt også muligheten åpen for at Mittens kunne være utsatt for en ulykke.

- For eksempel kan han ha fått beina inn i en slåmaskin, uttalte matmor.

Og nettopp det er politiets konklusjon, etter at obduksjonsrapporten foreligger: Ifølge rapporten er den ettårige kattens skader forårsaket av en maskin, som slåmaskin eller skurtresker. Sammenholdt med de andre opplysningene som er kommet fram i etterforskningen, velger lensmann i Stjørdal, Marit Stigen, å henlegge saken, opplyser hun til Stjørdalens Blad.

Saken skapte et voldsomt engasjement. Katteeierne fikk massiv støtte i sosiale medier, og Dyrevernalliansen utlovte en dusør på 5000 kroner til den eller dem som bidro til å oppklare mysteriet. Lensmann Stigen er kritisk til at flere tilsynelatende dro sin egen konklusjon om at det dreide seg om dyremishandling, før saken var ferdig etterforsket.

- Det er viktig at politiet blir varslet tidlig og får gjort de nødvendige undersøkelsene som trengs, før man konkluderer med en årsak, sier lensmannen til Stjørdalens Blad.

Hun opplyser til lokalavisa at katteeierne er orientert om henleggelsen.

(Dagbladet): PST-sjef Benedicte Bjørnland får i dag massiv motbør for et foredrag der hun for første gang offentlig ber om utvidede metoder knyttet til såkalte «big data» – masseinnsamling av nett- eller mobiltrafikk.

Nikolai Astrup i Høyre gjør det klart at partiet ikke vil føye seg etter PST-sjefens ambisjoner på dette området. Han mener Bjørnland går altfor langt.

- Høyres syn er at PST-sjefens forslag er et omfattende virkemiddel som det er helt uaktuelt å gå videre med. Vi mener det er store prinsipielle betenkeligheter her, sier Astrup.

Han oppfatter forslaget som et ønske om masseovervåkning.

- Dette innebærer i realiteten å innhente data om millioner av uskyldige nordmenn. Det de foreslår er en mulighet til å samle inn nettraffikk fra alle norske borgere uten forutgående mistanke. Jeg oppfatter det som at PST ber om blankofullmakt til slik innsamling og at man først i etterkant skal se hva av materialet som er interessant, sier Astrup til Dagbladet.

Han sier han har forståelse for at PST «kan se det som hensiktsmessig å innhente data om alle nordmenns nettaktivitet», men mener signalene i forslaget går altfor langt.

- Det er ikke tvil om at sikkerhetstjenesten har behov for ulike verktøy for å bekjempe terrorisme. Men vi må passe på at vi ikke kaster de grunnleggende rettsstatlige prinsippene ut av vinduet. Det er også viktig at denne typen forslag ikke må styres av enkelthendelser, som at Norge nylig har opplevd en konkret terrortrussel, men av mer universelle prinsipper, sier Høyre-politikeren til Dagbladet.

Vil samle inn data for å «avdekke mønstre»

Dette skriver PST-sjefen i foredraget som skal holdes på De nordiske juristmøter i ettermiddag:

«Jeg vil hevde at det for Norges del er et behov for å kunne anvende nye analyseteknologier for å kunne avdekke mønstre og trender, danne utgangspunkt for gode analyser og for å avsløre mistenkelig adferd hos enkeltindivider. Stordatateknologi er etter mitt syn et nødvendig virkemiddel å kunne ta i bruk når ivaretakelse av den nasjonale sikkerheten er formålet.

   For å kunne dra nytte av potensialet som stordata utgjør, vil det være nødvendig å samle en større mengde informasjon over tid. Innsamlingsprosessen vil ikke bare være rettet mot enkeltindivider, men grupper, trender og tematikk, uten at den enkelte person i utgangspunktet er interessant for oppgaveløsningen til PST.

  Dette kan eksempelvis være personer som er nevnt i blogger, nettavisartikler eller via sosiale medier, og som i utgangspunktet ikke hører hjemme i datasystemene til PST. Innhenting av store mengder data vil følgelig inneholde opplysninger om personer, som i utgangspunktet ikke oppfyller de krav til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans for behandling av opplysninger som i dag gjelder for sikkerhetstjenesten».

Bjørnland har i dag ikke utdypet forslagene ytterlig, men det er ventet at hun vil uttale seg til media i kveld.

- Snurpenot

Datatilsynet reagerer sterkt på signalene fra PST-sjefen.

- Sikkerhetsmyndighetene i USA burde ikke være noe forbilde for PST på dette området, slik Bjørnland later til å mene. Å sette hele samfunnet under etterforskning er noe ganske annet enn å undersøke begrunnede mistanker. Det blir som å fiske med snurpenot i stedet for harpun, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet, til Klassekampen.

Advokat og strafferettsekspert John Christian Elden, som blant annet har sittet i Metodeutvalget for kommunikasjonskontroll, reagerer slik på forslaget overfor Dagbladet:

- På godt norsk høres dette ut som «vi vil gjerne vite hva alle våre borgere gjør til enhver tid, slik at vi kan analysere dette for å forfølge de vi tror kan komme til å gjøre noe galt en gang i fremtiden». Det har likhetstrekk med Erich Mielkes utsagn som sikkerhetssjef i DDR om at «for å være helt sikker må vi vite alt».

- Går kaldt nedover ryggen

Også Venstre og SV har i dag uttrykt kraftig motstand mot PST-utspillet.

-  Det gjør meg kald på ryggen. PST må forholde seg til samme verden som vi andre lever i, der datalagringsdirektivet er kjent ulovlig, og alle har vært rystet over avsløringene til Edward Snowden, sier SVs Snorre Valen til NRK.

- Det er helt uaktuelt at PST skal få lov til å lagre enorme menger info om uskyldige nordmenn. Slik informasjon kan misbrukes, det kan stjeles av utenforstående, og det er en retning vi ikke vil ta samfunnet, sier Sveinung Rotevatn i Venstre.