bilindustrien

•Sunderland – Manchester United 1-1

(Dagbladet): Manchester United fikk bare med seg ett poeng fra bortekampen mot Sunderland i dag. På to runder har rødtrøyene bare innkassert ett poeng.

Manager Louis van Gaal var lite fornøyd, og så ingen forbedringer fra forrige kamp:

- Jeg kan vel ikke si det. Vi skapte flere sjanser mot Swansea. Nå skapte vi ikke nok selv om vi dominerte i andre omgang og burde avgjort, sier van Gaal.

Overrasket

TV2s eksperter stilte store spørsmål med Manchester United etter dagens oppgjør. Under dagen sending fikk mesterne fra 2012-13 gjennomgå:

- Dette setter seg i ryggmargen til spillerne. De ser engstelige ut når de får ballen. Det er ingen som tar ansvar og som tør å mislykkes i mye større grad. Pasningsprosenten på midtbanespillerne er strålende tall hvis du ser isolert på tallene, men hvor mye skapende pasninger er det? sier Petter Myhre til TV2.

Erik Thorstvedt savnet vinnerinstinktet til klubben med 20 ligatitler. Spol noen år tilbake så visste motstanderne at United ofte slo grusomt tilbake, og de hadde alltid en sluttspurt på lur:

- Noe av greia er å skape ubalanse. Den gamle greien var at Manchester United alltid skapte trykk og press på motstanderne, men nå er det noe som er litt ubesluttsomt, sa Thorstvedt på sendingen.

Han la til:

- De har ikke det trykket, de har ikke den framdriften også gjør de mange rare ting.

Ingen krise

Eksperten mener likevel at United kommer til å komme tilbake. I dag spilte de uten noen av sine nysigneringer.

- Det handler ikke om å ta noen som ligger nede, for Manchester United ligger ikke nede. De har mange gode spillere og de kommer til å komme, men det er et eller annet med hele greien som gjør at du føler at det ikke er slik det skal være, sa Erik Thorstvedt.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Las Vegas kalles Sin City – syndenes by. Gambling, stripping, alkohol døgnet rundt og hurtigbryllup.

«Det som skjer i Vegas, forblir i Vegas.» Et velkjent sitat.

Men det er ikke alt som er lov i byen som ser på seg selv som verdens underholdningshovedstad. Staten Nevada har nemlig et forbud mot ekteskap mellom personer av samme kjønn.

Du kan gifte deg midt på natta med en person du møtte ved pokerbordet eller på nattklubb bare minutter i forveien – såfremt ikke vedkommende bruker samme offentlige toalett som deg.

- Ikke konkurransedyktige

Turistbransjen innser nå at dette er i ferd med å bli et problem, skiver Associated Press.

- Vi er ikke lenger konkurransedyktige, som følge av Nevadas forbud mot bryllup for homofile og lesbiske. Vi er nødt til å få lov til å konkurrere med de andre 19 statene som tillater total bryllupsfrihet, sier nesteleder i markedsavdelingen til luksushotellet Wynn, Michael Weaver.

Kampen for homofiles rettigheter i USA er årelang, og ikke i nærheten av over. Under halvparten av statene aksepterer likekjønnet ekteskap. Det er et politisk minefeldt mange politikere skyr unna.

Ifølge Las Vegas Convention and Visitors Authority var det nesten 40 millioner turister i byen i fjor. Bransjen mener det kunne vært enda flere.

Reklamekampanjer

Derfor kjører de nå annonser og TV-reklamer som er direkte rettet mot homofile, i håp om å vise dem at tross Nevadas homo-syn, så kan casinohovedstaden være et fint turistmål.

- Vi vil vise at uansett hva slags bakgrunn du har, så kan du komme til Vegas og ha det gøy, sier en av markedssjefene i byens turistorganisasjon, Jim McMichael.

Tidligere kjørte de følgende kampanje i aviser og blader:

«Alle er velkomne. Også heterofile.»

- Kreative

Tross statens ekteskapsforbud er presidenten i den internasjonale reiseorganisasjonen for homofile og lesbiske fornøyd med arbeidet som nå gjøres i Las Vegas.

- Vegas kom plutselig inn på det homofile markedet, for fem til ti år siden. De er kreative, de er skarpe, sier John Tanzella.

Byen har flere nattklubber spesielt for homofile.

Men de får fortsatt ikke lov til å ta nachspielet i et bryllupskapell.

(Dagbladet): Denne helga arrangeres KMD Ironman i København, og det betyr at deltakerne skal gjennom 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling og 42 kilometer løping.

For tvillingene Peder og Steen Modrup ble dagen helt spesiell.

Peder har tilbragt hele livet i rullestol, er spastiker og avhengig av rullestol.  Men sammen bestemte de to seg for å gjennomføre den knallharde konkurransen.

I mål

Og seint søndag kveld kom de to i mål i den danske hovedstaden. Blodslitet var over, og de to hadde gjennomført den umenneskelige oppgaven.

15 timer, 42 minutter og 38 minutter og sekunder brukte de på distansen.

De var noen slitne, men lykkelige brødre som krysset målstreken til stor jubel.

- Det betyr alt. Det har vært en drøm i fem år, og nå er den gått i oppfyllelse. Det var et kappløp med tiden, sier Steen til BT. Han fortsetter:

- Jeg vet ikke hvor kreftene kom fra, men jeg hadde veldig gode bein i dag. 

Og på veien har de fått til målet. På Facebook-siden har det florert med lykkeønskninger i løpet av dagen. En post de la ut for to timer siden har allerede fått 13 000 likes, og under dukker det opp bilder av de to tatt av fans langs løypa.

- Dere er store forbilder og gir meg tro på egne evner, skriver en bruker som sitter i rullestol.

En annen skriver:

- Jeg mangler rett og slett ord for det dere gjennomfører. Dere har min dypeste respekt, det har vært en glede å følge dere i dag. Jeg gleder meg til å se det beste bildet – når dere passerer målstreken.

Har drømt i mange år

De to brødrene har allerede gjennomført både maraton og mindre konkurranser, men dette er første gangen de tar skrittet opp på Ironman-nivå. Før starten i morges la de ut følgende melding på sin Facebook-side:

«En dag vi har ventet på i snart 5 år. København blir snudd på hodet. En dag med følelser utenpå tøyet, smerte mens mest av alt glede. I dag blir en stor drøm forhåpentligvis innfridd for oss som brødre. Vi har så mange ting vi gjerne vil fortelle dere som følger oss på Facebook, men har simpelthen ikke ord for alle de fantastiske ting vi har opplevd det siste året i form av støtte og fantastiske opplevelser. Kort sagt er vi stumme og ydmyke, men stolte.»

Målet med å gjennomføre konkurransen er å sette fokus på at rullestolbrukere og handikappede kan så mye mer enn de tror. De vil være en inspirasjon slik at folk ser for seg muligheter og ikke begrensninger.

(Dagbladet): Rundt 2000 europeiske borgere befinner seg i Syria eller Irak og kriger sammen med den brutale ekstremistgruppa Den islamske staten (IS).

I går uttalte den norske terroreksperten Thomas Hegghammer ved FFI til Dagbladet at det neppe er voldsutøvelsen, som for eksempel det groteske drapet på den amerikanske journalisten James Foley, som trekker.

- Mange tror at Ubaydullah Hussain og de andre tiltrekkes av halshogging, men jeg tror ikke det. Det er den positive propangandaen som gjør det. Vestlig media framstiller først og fremst den fæle propagandaen, men IS gjør også andre ting: De deler ut brød til fattige, de oppretter barnehjem og hjelper de vanskeligstilte, sier Hegghammer.

Nyhetsnettstedet vox.com, som har som mål å få folk til å forstå nyhetene, mener det har festet seg en god del unøyaktigheter og uriktigheter i folks oppfattelse av IS.

Vox.com har trukket fram det de mener er de ni største mytene om den brutale ekstremistgruppa:

Myte 1: De er gale og irrasjonelle

IS er ikke gale. Ser man på Den islamske stats historie fra midten av 2000-tallet og fram til i dag, så har IS hele veien hatt en klar målsetning: Å etablere et kalifat som styrer etter en ekstremistisk tolkning av muslimske lover. IS har utviklet ulike strategier for å oppnå dette målet, og de handler som en hvilken som helst annen revolusjonær militant gruppe rundt om i verden. Handlemåten er ikke et uttrykk for galskap, ei heller agerer IS på en måte som er unikt «islamistisk», skriver vox.com.

Dagbladet har tidligere skrevet om propagandaapparatet til IS.

- To ting er nye nå: Det ene er sosiale medier, som gjør at distribusjonen er desentralisert. Det andre er den store mengden materiale som er laget av fotsoldater. I tillegg til den profesjonelle propagandaen, tar nå krigerne som er i Syria og Irak video av seg selv: «Her er vi, vi har det bra. For to uker siden var vi hjemme i England. Nå har vi det så mye bedre. Dere må komme etter», sier Hegghammer.

Myte 2: Folk støtter IS fordi de er tilhengere av radikal Islam

Det er riktig at IS henter avgjørende støtte blant sunni-muslimer i Irak og Syria. Men dette er ikke på grunn av ekstremistgruppas radikale tolkning av Koranen. De aller fleste muslimer fornekter IS’ syn på deres tro. Grunnlaget for gruppas makt ligger i politikk, ikke religion. Både Syria og Irak har shia-muslimske myndigheter. Sunni-muslimer er ikke godt representert, og de blir ofte aktivt undertrykket.

- Sympatisørene av IS vektlegger de postive tingene. Halshoggingene og drapene blir sett på som et nødvendig onde, og de støtter ikke IS fordi de kutter mange hoder. De støtter IS fordi de mener at de har en bra styreform og et bra politisk prosjekt, sier Hegghammer til Dagbladet.

Myte 3: IS er en del av al-Qaida

IS og al-Qaida er ikke samarbeidspartnere, men konkurrenter. IS var al-Qaida i Irak, men gruppa brøt ut i februar 2014 fordi den ikke ville ta ordre fra al-Qaidas hovedkvarter, deriblant ordre om å redusere voldsbruken mot sivile. I så måte var IS for voldelige for al-Qaida.

• Les også: De er så brutale at selv al-Qaida har tatt avstand fra dem

Myte 4: IS er en syrisk opprørsgruppe

Det er riktig at IS motsetter seg Bashar al-Assads styre i Syria, men det er to ting som skurrer med å kalle IS for en syrisk opprørsgruppe. For det første har ikke ekstremistgruppa sine røtter i et enkelt land, men har krigere fra ymse nasjoner motiverte av felles jihadistiske mål. For det andre er det slik at IS ikke bare slåss mot Assad. IS og Assad er ikke utelukkende opponenter og har også en del felles interesser som de hjelper hverandre med.

Myte 5: IS er bare sterke på grunn av den irakiske statsministeren Nouri al-Maliki

Det er mye i at Malikis pro-shia-politikk etter Saddam Hussein kickstartet IS, men å legge hele skylda på ham er rett og slett galt. Det sunni-muslimske sinnet mot irakiske myndigheter stikker mye dypere enn som så, skriver VOX..

Myte 6: IS er redd for kvinnelige soldater

Den bisarre teorien om at IS er redde for å krige mot kvinnelige kurdiske styrker stammer fra et enkelt sitat fra en tilfeldig kvinnelig kurdisk soldat i Wall Street Journal. Grunnen til den påståtte frykten skal være at IS-krigere tror at dersom de blir drept av en kvinne, vil de ikke komme til Paradis. IS har selv rene kvinnebrigader som kjemper for deres ideologi.

Myte 7: USA kan tilintetgjøre IS

Det finnes intet magisk amerikansk våpen som kan fikse IS-problemet. Selv ikke en bakkeoffensiv som varte i mange tiår ville ha hjulpet, kanskje til og med ville det gjort problemet større. Grunnen til dette er at IS’ tilstedeværelse i Irak og Syria først og fremst er et politisk- og ikke et militært problem, skriver vox.com.

Myte 8: IS kommer til å destruere seg selv

Det blir hevdet, særlig blant tilhengere av Obama-administrasjonen, at IS´syn på muslimske lover er så strengt at et oppgjør blant sunni-muslimer etter hvert vil være uunngåelig. Det blir også hevdet at IS vil gape over for mye, at gruppas ønske om å legge under seg nye territorier vil overgå dens militære midler. Man kan ikke avskrive muligheten for dette, men IS synes ikke å bevege seg i den retningen. IS lærte mye av al-Qaidas fall i Irak. Selv om gruppa insisterer på å implementere ekstremisttolkninger av muslimske lover i områder de kontrollerer, har IS også fått på plass helseklinikker, de har sosialisert med publikum, arrangert aktiviteter for barn, holdt politivakt i nabolag og samlet inn skatter.

- Voldspropaganda er en liten del av et mye større bilde som også omfatter idealisme, sosial misnøye, gruppeprosesser og  påvirkning fra ideologiske lederskikkelser, sier Nesser, som har skrevet doktoravhandling om hva som får noen få muslimer i vestlige land til å drepe uskyldige mennesker, sier Petter Nesser i FFI til Dagbladet.

Myte 9: IS er ustoppelige

Dette er ikke sant. IS er smartere og mer effektive enn før og for sterke til at gruppa vil kollapse for egen maskin, men den er fremdeles nokså sårbar. Irakiske myndigheter, med kurdisk og amerikansk hjelp, kan være i stand til å skape vanskeligheter for den brutale ekstremistgruppa, skriver vox.com.

- 300 IS-krigere drept

Nylig har det vært harde trefninger mellom IS-krigere og regjeringsstyrker i Syria, skriver NTB.

Minst 300 militanter fra Den islamske staten (IS) er blitt drept eller såret i kamper om en større syrisk militærbase i den nordøstlige Raqqa-provinsen, ifølge en aktivistgruppe. NTB melder søndag kveld at IS-krigere nå har tatt kontroll over basen.

Det London-baserte syriske observatoriet for menneskerettigheter (SOHR), som er imot Bashar al-Assads regjering, melder om høye tapstall for de ytterliggående jihadistene i deres syriske høyborg Raqqa.

– Den islamske stat har lidd disse tapene mens regimestyrker de siste tre dagene har trappet opp luftangrepene i nærheten av militærflyplassen i Tabqa, sier Rami Abdulrahman, eksilgruppens leder, ifølge NTB.

Statlige medier, som kontrolleres av Assad, rapporterer at minst 150 IS-krigere er drept i området siden tirsdag.

(Ole Asbjørn Ness / Finansvisen):

Dette er en yoghurthistorie i dur og moll. Tine er dur. Den gladlynte, selvsikre giganten, som lever godt i sunn konkurranse med lønnsomme konkurrenter.

Mollstemmen synges av Q-meieriene og Synnøve Finden. De tjener endelig penger og satt igjen med et driftsresultat på henholdsvis 77 og 117 millioner kroner hver i fjor, men er likevel triste, sørgmodige, engstelige. De lever på gigantens nåde.

Bakteppet. Et flatt melkemarked, men i yoghurtmarkedet er det fest. I verdi økte det med over ni prosent, i volum med over fem.

Stortinget vedtok frikonkurranse i markedet for meieriprodukter i 1997. Tine er markedsregulator, men alle skal i prinsippet kunne kjøpe råvaren til samme pris fra dem. I tillegg er det et visst importmarked gjennom EØS-avtalen.

- Forbrukerne setter pris på at våre nye yoghurtkategorier gir dem alle melkas gode egenskaper i konsentrert form. Gjennom filtrering blir tre liter kumelk for eksempel til en liter gresk yoghurt. Da har vi fjernet melkesukkeret, redusert karbohydratene i begeret, og vi kan øke mengden sunne og gode tilsetninger, sier Unn Grønvold Nikolaisen, kategoridirektør hos Tine.

Dette verdensbildet er helt galt, skal vi tro Q-meieriene og Synnøve Finden. Yoghurthistorien ifølge Q-meieriene: Nesten ingenting skjer frem til 2007. De samme vannete, sukkerrike firepakningene. Q-meieriene har på åtte år akkumulert tap på 250 millioner kroner ved å forsøke å konkurrere med Tine i melkemarkedet. Det eneste som holder liv i dem er at de blir eid av Kavlifondet som har både dype lommer og tenker ekstremt langsiktig.

De er trette av å kopiere og imitere Tine. Firepakk med vannete yoghurt og melk som smaker som Tines er ikke nok. Hvis de skal lykkes må de komme med reelle innovasjoner.

Lykken finner de på Island i 2007. Der dominerer en ferskost ved navn Skyr yoghurtmarkedet. Snart har Q-meieriene en avtale med samvirket der om å lisensprodusere produktet i Norge.

Lanseringen i 2009 blir en suksess. Mindre sukker, null fett og masse protein. De forlater hoppkanten akkurat i det lavkarbobølgen skyller inn over landet. Den vågen løfter Q-meieriene høyt. Forbrukerne elsker smaken.

Vi er i Gausdal. To steinkast fra Bjørnsons Aulestad.

Q-meieriet måtte her gå tre skift om dagen, seks dager i uken, da Skyr-bølgen traff landet.

Smaken treffer. Begeret treffer. Brandingen er riktig. Og Landbruksdepartementet og melkebøndene må vel juble? Til Skyr går det jo tross alt tre ganger så mye melk som til vanlig yoghurt.

Melkebøndene jubler ikke. Fortsatt kan melkebønder i Gausdal bli truet med bank på fest hvis de forteller at de leverer til Q-meieriene.

Bent Myrdahl, adm. direktør i Q-meieriene, mener de gjør mye riktig disse årene: Skrukorker på melken, 1,75 liters pakningen, skrulokk på rømmen og nå yoghurt med Oreo eller Non Stop-smak.

Er suksessen Q-meieriene opplever disse årene et bevis på at konkurransen Stortinget vedtok for over ti år siden endelig begynner å fungere?

- Nei, er svaret til Bent Myrdahl.

Ifølge ham er Tine fortsatt superdominant , og Q-meieriene konkurrerer ikke på like vilkår med Tine. De blir snarere straffet med avgiftsulemper gjennom melkeprissystemet.

Og hver eneste gang de finner på noe nytt, kommer Tine snart på banen med sin kopi.

- Tine fikk rumpa i gir da vi kom med Skyr. Før det gjorde de nesten ingenting, sier han.

Før vi lar Tine svare på de beskyldningene, skal vi høre hvordan Synnøve Finden beskriver konkurransesituasjonen mot Tine.

I februar 2013 lanserer de Synnøve Findens helt ekte greske yoghurt , produsert på gresk melk i Hellas. Takket være EØS-avtalen skal man være sikret å ta dette til Norge, gitt at Synnøve Finden betaler det samme for den greske melken som de ville ha gjort for norsk melk.

For en liten aktør som Synnøve Finden er det en stor satsning. Over ti millioner kroner går med til markedsundersøkelser, produktutvikling, valg og kvalitetssikring av produsentene og markedsføring.

Det er en satsning med høy risiko: Syv av ti nylanseringer lykkes ikke.

Likevel er Synnøve Finden selvsikre før lanseringen. De tror at de har valgt den gresk yoghurten som smaker best, som har den riktige konsistensen, med bare to prosent fett, massevis av protein og null sukker. Det må gå. Det går over all forventning.

- I dag har vi nesten ti prosent av yoghurtmarkedet! Ti prosent på et drøyt år! Vår variant med honning og pekan ble den mestselgende yoghurten etter tre måneder. Jeg kan ikke huske noen lansering som har gitt så gode resultater, sier Lars Tretteteig, adm. direktør i Synnøve Finden.

«Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med sorg,» heter det i sangen. Det gjelder også i meierimarkedet. Lynkjapt er også Tine i gang med gresk yoghurt.

- Tine satset knallhardt på sin «greske youghurt» produsert i Tana. Det var å villede forbrukerne. Men til tross for at de har et markedsføringsbudsjett som er det mangedobbelte av vårt, klarte de ikke å stoppe oss i butikkhyllene. Produktet vårt var ekte gresk, med norsk kvalitetssikring og overlegen smak. Vi sto for 70 prosent av veksten i produktkategorien i fjor.

Men i melkemarkedet finnes det angivelige andre måter å hindre en konkurrent enn ved drukne dem i reklamekampanjer.

1. juli i år ble Prisutjevningstilskuddet for norskprodusert yoghurt økt. Eller sagt med andre ord: Landbruksdirektoratet gjorde Tines yoghurt billigere relativt til Synnøve Findens.

- Det ser ut til at Landbruksdirektoratet og Tine har meget god kommunikasjon, sier Tretteteig.

Hva sier giganten til de to miniputtenes jeremiader?

Vi er i Lakkegata på Grønland. Et steinkast fra landets største trafikkmaskin. Fjernere fra gressende kyr og grønne enger kommer du ikke.

Vi er hos Tine.

Skal vi tro kommunikasjonsdirektør Lars Galtung er klagingen fra Synnøve Finden og Q-meieriene lite annet enn syting.

- De har jo konkurransekraft! De har produkter med suksess. De tjener penger og øker markedsandeler. Hvordan kan de hevde at konkurransen ikke fungerer, når de konkurrerer meget godt med oss?

Og skal vi tro kategoridirektør Nikolaisen er det helt galt at Tine ikke innoverer.

Igjen en durstemt sang:

- Vi er stolte av å ha vært i denne kategorien siden vi for første gang ga norske forbrukere den friske opplevelsen av norsk yoghurt i 1957, med melkas mange gode egenskaper. Siden den gang har det vært mange innovasjoner, sier hun.

Listen er tilnærmelsesvis endeløs. 1992: God Morgen-yoghurten. 1998: En løsning hvor skjeen ble festet på siden, et eget Tine-patent! 2004: Kategorien gikk ned i en bølgedal da det ble økt fokus på sukkerinnholdet i yoghurt. 2005: Porteføljen ble relansert med et lavere sukkerinnhold, med smakskategorien Sans for den sunnhetsbevisste forbruker. 2007: Lanserte Kesam, et ferskostprodukt i likhet med Skyr.

Det er ikke Tines konkurrenter vi skal takke for at innovasjonstakten i yoghurt-markedet har økt, angivelig.

- Når vi driver produktutvikling lytter vi til forbrukeren. Hva er de interessert i? Hvilke salgsforandringer ser vi i vår portefølje, og hva kan vi lese ut av det. Kesam-satsningen var for eksempel et resultat av at vi så interesse for høyprotein-kategorien.

Hvis produktlanseringer ligner, skyldes det at selskapene lytter til de samme forbrukerne.

- Også våre konkurrenter skjeler til forbrukerne og trender, og da hender det jo av og til at man ser det samme, sier Nikolaisen.

Og argumentet om at Tine forvirrer med sin gresk yoghurt fra Tana i Finnmark?

- Gresk yoghurt er blitt en godt etablert produktkategori internasjonalt. Det er betegnelsen på yoghurt som er filtrert, og dermed tykkere enn vanlig yoghurt, men den kan altså utmerket godt produseres med norsk melk. Det kan også betegnes som yoghurt av gresk type, men da er det ikke filtrering, men fortykningsstoffer som gjør yoghurten tykk, forklarer Nicolaisen.

Og Tines kommunikasjonsdirektør bryter inn med en aldri så liten drittpakke i retur til konkurrenten som takk for Tana-betegnelsen. — Dere burde spørre Synnøve Finden om hva slags metode produsenten av deres yoghurt bruker.

- Det du sier er at Synnøve Findens ekte greske yoghurt egentlig er yoghurt av gresk type laget med fortykningsmiddel?

- Det er det vi leser ut av varedeklarasjonen. Men som sagt, du bør spørre dem. Ingen medier har stilt dem det spørsmålet?

Kategoridirektør i Synnøve Finden, Magnus Tollefsen, gir følgende svar på det spørsmålet.

- Tine villeder åpenbart forbruker ved å kalle sin norskprodusert yoghurt for gresk. Vår yoghurt er produsert i Hellas, og er åpenbart gresk. Tines greske er laget i Norge, så vidt vi forstår i Tana. Utover det er det vel vanskelig å argumentere for hvilken yoghurt som er ekte gresk og hvilken som ikke er det.

1-1 i drittpakker, altså.

Oppsummering: Skal vi tro Q-meieriene og Synnøve Finden er konkurransen i meierimarkedet elendig, og Tine kopierer innovasjonene deres. Tine mener at alt er såre vel.

Offentlige myndigheter er like forvirret. Landbruksdirektoratet mener at konkurransesituasjonen blir stadig bedre, mens Konkurransetilsynet mener at konkurransen ikke er tilfredsstillende.

Og hva svarer statsråd Sylvi Listhaug når vi spør henne om hvilke av disse to statlige direktoratene hun er enig med? Da lar hun statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal (Frp) sende oss en e-post hvor hun forklarer at statsråden har tro på at økt konkurranse vil gi økt effektivisering og nyskaping, og det vil hun gjerne ha, men e-posten inneholder ikke noe svar på spørsmålet.

Mannen som kan skjære gjennom forvirringen er Trond Bjørnenak, professor ved NHH. I en årrekke har han fulgt dette markedet tett. I fjor skrev han en analyse for Virke om konkurransen sammen med to andre professorer.

Han er meget klar i sin tale: – Konkurransen i meierimarkedet er ikke tilfredsstillende. Stortinget har ikke fått den konkurransen man ba om i 1997.

Poenget til Bjørnenak: Tine hevder at alle aktørene betaler det samme for råvaren, den norske melken.

Dette er feil.

I realiteten betaler de andre aktørene for deler av Tines kapitalkostnader.

Dypere forklart: Melkeprisen, minus Tines foredlingskostnader, er den råvareprisen Q-meieriene, Synnøve Finden og Tine selv skal betale. Forskjellen mellom Tines sluttproduktpriser og råvareprisen er det rommet hvor aktørene skal hente ut sine marginer.

Men Tines samlede resultat er summen av overskuddet ved salg av både råvarer og sluttprodukter. For Tine som konsern er melkeprisen en internpris. Og når Tine undervurderer sine egne kapitalkostnader, blir deler av disse belastet de andre aktørene.

Bevis? Bare idioter investerer i et marked hvor man må betale for konkurrentens kapitalkostnader.

I perioden 2007-2011 stod Tine for 98,2 prosent av investeringene bransjen.

Ifølge Bjørnenak blir kapitalkostnadene undervurdert på tre måter: De historiske verdiene er undervurdert. Kapitalkravet er satt for lavt. Og deler av investeringene er holdt utenfor balansen.

Tine mener at Bjørnenaks forutsetninger ikke holder.

- Det er absurde påstander å hevde at Tines regnskap ikke stemmer, det gjør det selvfølgelig. Våre kapitalkostnader er trukket ifra. Den prisen våre konkurrenter betaler for råvaren melk sammen med støttetiltak i PU gir både lønnsomhet og stigende markedsandeler, samt økt konkurranse til fordel for norske forbrukere.

Men ifølge Bjørnenak er det helt feil å lese konkurrentenes overskudd som et bevis på at konkurransen fungerer.

Overskuddet er nemlig politisk bestemt.

Råvareprisen er ikke bare en råvarepris.

Etter mange rettsprosesser inngikk Staten i 2007 et «melkeforlik» mellom Synnøve Finden og Q-meieriene, der fikk de redusert sin tilgangspris gjennom differensierte tilskudd og avgifter i den såkalt prisutjevningsordningen.

- I stedet for å gå til kjernen i problemet, valgte staten å forsøke å avbøte problemet.

Overskuddet til Q-meieriene og Synnøve Finden er dermed et resultat av utfallet av forhandlinger. Snur disse mot aktørene, fordufter fort marginene.

Slik Synnøve Finden til dels fikk oppleve 1. juli.

Trond Bjørnenak mener man må stille spørsmålstegn med hele organiseringen i meierimarkedet, og han er slettes ikke sikker på at samvirkemodellen er til det beste for melkebøndene.

- Hvis jeg har et produkt, så ville jeg hatt flere kjøpere. Melkebøndene har bare Tine Råvare som kjøper. Jeg tror de ville vært bedre tjent med å ha flere å selge til, og det kunne ha videreutviklet det norske melkemarkedet. Flere aktører er bra, og kunne vært positivt for markedet og produktene.

I 1998 var det omlag 25.000 melkeprodusenter som leverte til Tine. I fjor var det nesten 13.000. Med nesten en halvering på 16 år, betyr det at hvis utviklingen fortsetter så vil Tine ha flere ansatte enn eiere i 2030.

- Melkebønder som legger opp gir fra seg mye kapital til de melkebøndene som blir igjen som Tine-eiere. De siste melkebøndene som blir igjen blir svært velholdne?

- Den siste blir milliardær mener du? Det stopper nok før det. Men antallet melkebønder vil nok fortsette å falle. Produktiviteten til norske bønder er ganske fantastisk. Stadig færre bønder produserer stadig mer mat, sier Galtung.

- Men hvis antallet melkebønder faller, så er vel ikke dagens ordning veldig vellykket distriktspolitikk?

- Vi tror at samvirkeordningen er en veldig god løsning. Du må huske at melk er et biologisk produkt. Skal man ha melkeproduksjon over hele landet så er man avhengig av at noen kan ta imot den melka kontinuerlig, og at råvaren kan utnyttes raskt.

Selv om melkebøndene ville tjene på konkurranse, har Bjørnenak ingen tro på at man klarer å reformere dagens samvirkemodell slik at denne gir velfungerende konkurranse i meierimarkedet.

Men det finnes en raskere metode å øke konkurransen på.

- Fjern eller reduser importvernet i dag. Da har du økt konkurranse i morgen, sier Bjørnenak.

Lars Tretteteig er klar i sin tale.

- Istedenfor å kalle inn kjeder og produsenter til samtalemøter, har landbruksministeren her mulighet til å gjøre noe helt konkret og hurtig som øker konkurransen. For det første må hun sikre at vi ikke betaler for kapitalkostnadene til Tine. Deretter må hun sikre at Synnøve Finden får like gode vilkår som Q-meieriene. I dag får Q-meieriene et transport- og distribusjonstilskudd som vi også skulle hatt, men som vi ikke fikk siden de forhandlet senere og bedre enn oss.

Hva sier Landbruksministeren til alt dette? Hun som var så oppbrakt over kommunismen i norsk landbruk?

Hun har satt ned et utvalg som skal vurdere systemene for å balansere råvaremarkedene, forklarer statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal pr. e-post.

Og mens utvalget arbeider gror gresset, og når gresset gror får kuene noe å spise. Da blir det melk, og mer melk kan ikke være dårlig for konkurransen i meierimarkedet, tenker hun kanskje der hun som anti-kommunist haster i vei til nok et møte hvor hun skal hamre neven i bordet overfor matvarekjedene og leverandørene?

[email protected]