bilindustrien

(Dagbladet): USA er kjent for å ha en veldig streng politikk når det kommer til å forhandle med terrorister. Et av hovedprinsippene deres er at de aldri betaler løsepenger til terrorgrupper for å frigjøre gisler. 

- Vi gir ingenting til gisseltakere. Hvis vi gjør det risikerer vi at flere amerikanere blir tatt til fange, sier talsperson Caitlin Hayden i Det nasjonale sikkerhetsrådet til CNN senest i kveld.

Henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley har likevel skapt en ny debatt om betaling av løsepenger, etter at USA nektet å betale de 850 millioner kronene hans tidligere arbeidsgiver hevdet Den islamske stat (IS) krevde for å frigi ham.

For i løpet av de siste seks månedene har nemlig ti gisler blitt frigitt etter langvarige forhandlinger der (IS) har krevd løsepenger. Ingen er derimot amerikanske.

Storbritannia betaler heller ikke løsepenger, men det er ifølge New York Times (NYT) en rekke land som gjør det. Blant annet Danmark, Frankrike, Sveits, Østerrike og Spania. 

805 millioner kroner

En grundig etterforskning utført av den amerikanske avisa viser at terrororganisasjonen al-Qaida og deres undergrupper har mottatt mellom 770-805 millioner kroner i løsepenger de siste fem årene, hvor mesteparten kommer fra Frankrike og Sveits.

410 millioner kroner av denne summen skal ha blitt betalt i løpet av 2013.

Kidnapping av europeere har ifølge NYT blitt et globalt marked for al-Qaida, og bidrar i stor grad til å finansiere terroroperasjonene deres verden rundt. 

Dette er også et marked som blir mer og mer lukrativt. Mens kidnappere i 2003 mottok rundt 1,2 millioner kroner per gissel, kan de i dag få opp mot 64 millioner kroner. Ifølge nestkommanderende i al-Qaida står løsepenger for rundt halvparten av omsetningen deres.

- Det er enkelt å kidnappe gisler. Jeg beskriver det som en lønnsom og verdifull handel, skrev lederen av al-Qaida på den arabiske halvøy Nasser al-Wuhayshi for en stund tilbake.

Løsepenger har med andre ord blitt en velkjent metode for terrorgruper å skaffe seg inntekt.

Overlevde fangenskap

Målet til amerikanerne er å gjøre det mindre lukrativt for terrorister å kidnappe amerikanere ved å nekte og utbetale løsepenger, men deres strenge holdning kan også gjøre det mindre sannsynlig at amerikanske gisler overlever fangenskapet. 

Den amerikanske journalisten David Rohde har overlevd fangenskap to ganger. I 1995 ble han kidnappet av bosnisk-serbisk milits og i 2008 av Taliban. Han unnslapp ved å rømme fra Taliban med hjelp fra en afghansk journalist.

I The Atlantic skriver han at mangelen på en felles politikk mellom amerikanske og europeiske myndigheter setter sivile liv i fare.

Nekter

Rohde skriver i sin artikkel at fire franske og to spanske gislerble løslatt fra fangenskap i vår etter at Frankrike og Spania utbetalte løsepenger.

- Europeiske myndigheter har alltid nektet for å utbetale løsepenger, men til New York Times har tidligere diplomater fortalt at løsepenger har blitt betalt gjennom mellommenn, skriver Rohde.

New York Times var i kontakt med utenriksministrene i Østerrike, Frankrike, Tyskland, Italia og Sveits som alle nekter for at landene har utbetalt løsepenger for kidnappede statsborgere.

I NYTs oversikt står det at to franske statseide selskaper i tida mellom 2010-2013 utbetalte rundt 370 millioner kroner for å løslate fem franske statsborgere, én togoleser og én gasser (fra Madagaskar), mens Sveits i 2009 utbetalte 80 millioner kroner for å løslate to sveitsiske statsborgere og én tysker.

- Det er ingen enkle svar i kidnappingssaker (…), men de ulike framgangsmåtene amerikanske og europeiske myndigheter har til bortføringer avskrekker hverken kidnappere eller beskytter ofrene.

- Det er et desperat behov etter en konsekvent respons til kidnapping fra USA og Europa. Dagens tilnærming svikter. Vi kan ikke la James Foleys død være forgjeves, skriver Rohde.

Forhandlet et bytte

USA betaler ikke løspenger, men er ikke fremmed for å forhandle med terrorister. Bowe Bergdahl er et eksempel dette, da han i juni ble sluppet fri fra Taliban etter fem år i fangenskap fordi amerikanske myndigheter gikk med på å utveksle ham med fem Guantanamo-fanger.

Dette gjorde at president Barack Obama mottok kraftig kritikk for å samarbeide med terrorister. 

- Jeg er ekstremt bekymret for at USA har forhandlet med terrorister, sa kongressmannen Mike Rogers, som sitter i Etterretningskomiteen.

Flere hevdet også at Obama brøt loven da han løslot fangene fra Guantanamo uten å varsle Kongressen.

Kongressmann Howard McKeon og senator James Inhofe sa i en uttalelse at Obama må varsle Kongressen inne 30 dager før noen terrorister blir løslatt. De mener også presidenten må redegjøre for hvordan trusselen fra de fem har endret seg.

(Dagbladet): Det er en modernisert og høyst spesiell oppsetning av Henrik Ibsens «Peer Gynt» som for tida spilles på Nationaltheatret. De kjente rollefigurene opptrer i et Skavlan-aktig talkshow og møter kjendiser som Petter Northug, Siv Jensen og Petter Stordalen. Underveis i forestillingen går ei «bombe» av på scenen – en henvisning til terrorangrepet i Oslo i 2011.

I kveld ble forestillingen ekstra dramatisk da røyken fra denne effekten nådde en røykvarsler i salen, og utløste brannalarmen. Dermed måtte hele salen i henhold til rutinene evakueres, og brannvesenet tilkalles.

- Det var trekken i huset som gikk andre veier enn det har gjort under prøver og tidligere forestillinger. Det er årsaken til at røyken i kveld nådde en røykvarsler den ellers ikke når, forklarer informasjonssjef Marte Eielsen i det 115 år gamle institusjonsteateret.

Hun understreker at selve evakueringen foregikk på udramatisk vis, og at publikum var ute i god tid innenfor rammene som er satt opp.

- Det viser at Nationaltheatret tar brannsikkerheten alvorlig, og at publikum kan føle seg trygge, sier Eielsen.

Ifølge teaterets pressekontakt Kirsti Ellefsen omfatter «Peer Gynt»-forestillinga, som er bearbeidet av Alexander Mørk-Eidem, flere interaktive elementer og uventede stunt. Blant annet oppfordres publikum til å klappe som om om de var i et talkshowstudio.

- Derfor skal mange av publikummerne ha trodd at også brannalarmen var en del av forestillingen, sier hun.

Nationaltheatret har flere ganger tidligere stått i brann – i 1943 etter en sabotasjeaksjon mot den nazistiske ledelsen, som satte opp rene propagandastykker, og i 1980 etter en teknisk feil ved en lyskaster. Den gangen tok det hele fem år før det kunne spilles teater på hovedscenen igjen.

(Dagbladet): Tirsdag denne uka ble 25 år gamle Kajieme Powell skutt og drept av politiet i St. Louis, USA, etter å ha oppført seg truende bevæpnet med en kjøkkenkniv. Drapet kom bare ti dager etter at den 18 år gamle Michael Brown ble skutt og drept av en politibetjent i nabobyen Ferguson.

Nå har St Louis-politiet valgt å frigi en mobilvideo som viser skuddepisoden hvor Powell mistet livet.

Stjal energidrikker og muffins

I videoen kan man se Powell, som i forkant av hendelsen skal ha stjålet energidrikker og muffins fra en lokal butikk, gå hvileløst rundt med kniv før en politibil med to betjenter ankommer stedet.

På politiets anmodninger om å legge fra seg kniven, velger Powell i stedet å nærme seg politiet mens han roper «skyt meg». Politimennene svarer med å åpne ild, og Powell faller til bakken. Powell døde senere av skadene.

Politimester i St. Louis, Sam Dotson, opplyser at de har valgt å offentliggjøre videoen for å gi lokalbefolkningen bedre innsyn i politiets arbeid, sett i lys av opptøyene som har herjet i nabobyen Ferguson etter drapet på Brown.

I tillegg til mobilvideoen har politiet også frigitt overvåkningsbilder fra butikken Powell stjal fra, samt en nødsamtale fra stedet.

- Urolighetene, ikke bare i St. Louis, men også ellers i landet og verden på grunn av Ferguson-hendelsen, har gjort at vi vil være sikre på at dette blir gjort på riktig måte, sier Dotson, ifølge lokalavisa St. Louis Post-Dispatcher.

Oppretter ny avdeling

Begge politibetjentene har blitt pålagt å ta ut permisjon mens den interne etterforskningen pågår. Ifølge Dotson har St. Louis-politiet også oppnevnt en ny politienhet hvor fire betjenter kun skal se på saker hvor politiet har skutt for å drepe.

Til tross for at St. Louis-politiet har vært raskt ute med mange opplysninger om skyteepisoden, har Powell-drapet likevel ført til nye protester, både i St. Louis og Ferguson.

Rundt 150 demonstranter samlet seg tirsdag kveld ved byens marked, for å vise sin avsky mot politiets våpenbruk i saken.

– Nye fly tåler mer aske, og flyselskapene kan velge å fly under forhold som førte til kanselleringer i 2010, sier Jan-Gunnar Pedersen som er leder for underveistjenesten i Avinor til NRK.

Askeskyen som steg til værs da vulkanen under Eyjafjallajökull hadde utbrudd, og som blåste innover fastlandet for fire år siden, kostet europeiske flyselskaper 6,3 milliarder kroner. Ordet askefast ble et nytt begrep om alle passasjerene som ikke kom seg noen steder i seks dager på grunn av stengt luftrom.

Nå frykter flyselskapene et nytt utbrudd på sagaøya, og at en ny askesky kan lamme flytrafikken igjen etter seismiske bevegelser under vulkanen Bardarbunga.

Torsdag hevet islandske meteorologer farenivået for utbrudd til nest høyeste nivå – oransje. Foreløpig er det imidlertid ingenting som tyder på at et utbrudd er i gang.

– Det er ingen tegn til utbrudd nå, men vi kan ikke utelukke at den pågående aktiviteten vil føre til et eksplosivt utbrudd under isbreens overflate, hvilket kan lede til jøkulhlaup og askeutslipp, opplyser Islands meteorologiske institutt.

Jan-Gunnar Pedersen påpeker at det fortsatt er farlig å fly i områder med mye aske, men sier luftfartsbransjen er bedre forberedt i dag på å håndtere en slik situasjon.

– Nå vil det normalt ikke legges opp til at man stenger luftrom med aske, sier han.

(NTB)