bilindustrien

TROMSØ (Dagbladet): Det tok cirka tre timer før presidentvalget i Det internasjonale sjakkforundet (FIDE) tok fullstendig fyr. Da reiste den britiske sjakkspilleren og -kommentatoren Nigel Short seg og konfronterte sittende president Kirsan Iljumzjinov med konkrete korrupsjonsanklager.

- FIDE-presidenten har uttalt at korrupsjon innenfor sport er et alvorlig problem og at det må adresseres med nulltoleranse. Dessverre har FIDE-presidenten vært mindre åpen rundt spørsmål om bestikkelser og korrupsjonsanklager som dreier seg om han selv, sa Short, mens han holdt et dokument i hånda.

- Det virker å være en avtale som Iljumzjinov har underskrevet selv. Det er en plan om å fylle både hans og daværende president i det engelske sjakkforbundet, Andrew Paulson, sine lommer med penger. Iljumzjinovs underskrift og initialer viser på arket. Mitt spørsmål til presidenten er: Har Iljumzjinov signert dette dokumentet?

- Ville sikre seg VM-rettighetene

Svaret briten fikk i retur, var alt annet enn overbevisende, forteller den anerkjente, nederlandske sjakkjournalisten Dirk Jan ten Geuzendam.

- Iljumzjinov mente det bare var en forespørsel han hadde mottatt, ikke et dokument. Samtidig innrømmet han å ha signert det. Hvorfor skulle han gjøre det, hvis det kun var en forespørsel, sier ten Geuzendam til Dagbladet.

Det omtalte dokumentet skulle angivelig sikre Iljumzjinov, personlig, 51 prosent av selskapet Agon Enterprises, som skulle få rettighetene til den planlagte VM-kampen mellom Magnus Carlsen og Vishy Anand i november.

- Du kan se at folk er veldig sinte. Det er helt tydelig at det er mye som ikke er rettferdig her. Ting gir ikke mening. Folk skriker. Jeg synes det er vanskelig å beskrive, men det er liksom kampene mellom de to kandidatene som finner sted her nå, sier Peter Doggers, grunnleggeren av et av verdens største sjakknettsteder, Chessvibes.com, til Dagbladet.

I harnisk

Det toppet seg da delegatet fra det ivorianske sjakkforbundet tok ordet like etter Short. Han ble nektet å stille flere spørsmål, ettersom FIDE-ledelsen mente Short hadde brukt opp all den tilmålte tiden som var satt av til formålet.

- Jeg nekter å gi fra meg mikrofonen. Jeg har reist helt fra Afrika til Tromsø. Vi er en like viktig del av FIDE som noen andre. Jeg har rett til å få svar på mine spørsmål, sa Essoh Essis.

Akkurat i det sikkerhetsvaktene var på vei for å eskortere mannen ut, lovet Iljumzjinov at han skulle få et skriftlig svar i etterkant. Like etterpå forlot likevel Essis lokalet.

Skal avgjøres

Det var rundt ti over ni den 85. generalforsamlingen til Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) startet. Øverst på agendaen i det tettpakkede auditoriumet på Universitet i Tromsø sto valg av ny president.

De svært omstridte kandidatene, sittende president Iljumzjinov (52) og utfordrer Garry Kasaprov (51), hadde en årelang valgkamp preget av korrupsjonsbeskyldninger, trusler og annen skittkasting bak seg.

Nå var tiden kommet for å avjøre hvem som skulle vinne den prestisjefylte maktkampen.

Forventet sirkus-tilstander

Det var knyttet stor spenning til hvordan prosessen ville forløpe. I forkant forventet flere sirkus-lignende tilstander, noe som var tilfellet da Iljumzjinov vant over Anatolij Karpov i russiske Khanty-Mansijsk for fire år siden.

Om det ikke var et fullkomment sirkus til å begynne med, bar den første halvannen timen preg av en anspent stemning.

Umiddelbart etter at forsamlingen var satt, tok presidenten i det filipinske sjakkforbundet ordet. Oppreist, med mikrofonen i hånden, stilte Pichay Prospero gjentatte spørsmål til hvordan forhåndsstemmer «skaffet ved bruk av trusler» (fra Iljumzjinov-leiren) kunne være gjeldende.

Flere kontroverser

Valgkomitéens formann, Margaret Murphy, ville imidlertid ikke svare direkte på beskyldningene. I stedet for viste hun bare til regelverket som ble vedtatt av generalforsamlignen i 2012.

- Jeg har gitt deg forklaringen på forhåndsstemmer tre ganger. Beklager, vi må videre, sa Murphy.

Like etter fortsatte kontroversene. Da tok delegatet fra det ivorianske forbundet opp den svært betente saken hvor representanten fra Gabon, blant flere andre, plutselig og uventet ble erstattet av FIDE med Iljumzjinov-sympatisører for kort tid siden.

- Hvordan kom valgkomitéen til den avgjørelsen? Gabons president sitter her i dag. Han er blitt ranet, tordnet Essoh Essis.

- Jeg synes ikke dette er sted eller tid for å diskutere det. Det har blitt stemt og valgt over tidligere, responderte valgkomitéens formann.

- Stem på Kasparov!

Det ivorianske delegatet slo seg imidlertid ikke til ro med svaret. Til slutt endte det med at Iljumzjinov selv tok ordet og sa følgende:

- Jeg forstår at dette er et moralsk spørsmål. Derfor oppfordrer jeg delegatet fra Gabon om å vennligst gi sin stemme til Kasparov. Vis den åpenlyst, så er dette løst. Takk! sa Iljumzjinov til applaus fra salen.

Utfordrer Kasparov var derimot ikke blant de som lot seg imponere av Vladimir Putin-vennens utspill.

- Iljumzjinov, du har sagt at du ikke har mulighet til å påvirke valgprosessen. Nå var det akkurat det du forsøkte å gjøre. Greit, Gabon stemmer gjerne på meg, men det betyr ikke at jeg vet hvordan delegatet fra Uganda, som fikk Gabons opprinnelig plass, stemmer.

Måtte presentere seg

Iljumzjinov lot seg likevel ikke stresse. Den Kalmykia-fødte russeren trakk bare på smilebåndet og ba Kasparov pent om å presentere seg, slik alle andre måtte.

- Hva er navnet ditt?

- Kasparov, Garry. Beklager at jeg ikke presenterte meg, men jeg trodde forbundet visste navnet på en av verdensmesterne. Det finnes bare 16, sa Kasparov og smilte – til latter fra både Iljumzjinov og resten av forsamlingen.

Snart stemmetid

Det nærmer seg tiden for hvor delegatene skal avgjøre «tidenes skitneste valgkamp».

Før det, var det imidlertid klart for en siste appell fra Kasparov. I løpet av den rundt 20 minutter lange talen, kom 51-åringen med flere oppsiktsvekkende lovnader.

1. Hvis Kasparov blir valgt til FIDE-president, vil all gjelden nasjonale forbund har til Det internasjonale sjakkforbundet være slettet i morgen.

2. Medlemsavgiftene vil bli kuttet med 50 prosent.

3. Styrtrike Rex Sinquefield vil spytte inn ti millioner dollar inn i FIDEs budsjett.

Dagbladet oppdaterer saken!

(Dagbladet:) – Vi kommer til å anke. Vi kommer til å anke hele veien, fastslo Legias hovedtrener Henning Berg overfor Dagbladet etter den kontroversielle UEFA-avgjørelsen før helga.

Det hele startet da Berg lot Bartosz Bereszynski slippe innpå tre minutter før full tid i bortemøtet mot Celtic. Duellen om videre Champions League-spill var for lengst avgjort i Legias favør. Problemet var at Bereszynski, grunnet en teknisk tabbe, ikke var spilleberettiget.

Han hadde stått over de tre foregående kampene i europacupen, slik UEFA krevde etter rødkortet han pådro seg forrige sesong. Men hans trekampskarantene ble aldri UEFA-registrert, siden han ikke var meldt inn som tribunesitter i de to oppgjørene i forrige kvalifiseringsrunde.

Etter å ha gransket omstendighetene rundt Bereszynskis innhopp endret UEFA resultatet fra 0-2 til 3-0 i kampen i Skottland. Sistnevnte utfall er standard i slike saker, men ble et mareritt for polakkene, som hadde 4-1 å gå på fra første kamp. For med 0-3-tap i returen røk de ut på bortemålsregelen.

Sympatien med Legia har vært enorm fra hele Fotball-Europa, og nå har klubben formelt sendt sin anke til UEFAs disiplinærkomité, hvor ankeinstansen vil motta saken til behandling.

Forhåpentlig.

«I et forsøk på å skape rettferdighet, og at prinsippet om Fair Play etterleves, tvinges vi til å igangsette ankeprosedyrer», skrev Legia Warszawas klubbpresident Boguslaw Lesnodorski i brevet de sendte det europeiske fotballforbundet i går.

Anker for tidlig

Ifølge brevet venter polakkene fortsatt på sakspapirene fra selve dommen i saken. De har med andre ord anket før de selv hadde fullt innsyn. Klubben vet at dette (også) er imot UEFAs reglement:

«Ett av kravene til en anke er at vi er nødt til å ha mottatt skriftlig begrunnelse for avgjørelsen UEFAs kontroll-, etikk- og disiplinærkomité har fattet. Selv om reglementet ikke spesifiserer nøyaktig hvilken deadline komiteen styres av når det kommer til å gi ut slik informasjon, er vi sterke i troen på at det vil bli gitt til oss umiddelbart, noe som gjør at vi forfølge ankeprosedyren før Champions Leagues playoff-runde igangsettes», skriver Lesnodorski videre.

Celtic trakk Maribor som sin neste motstander. Hvis Legia skal ha håp om å få plassen tilbake, må det altså komme en U-sving i god tid før første møte, som spilles 20. august.

I går anmodet Legia Celtic om de ville være med på å finne en «minnelig løsning» utenfor UEFAs korridorer. De polske fotballederne har i det hele tatt hatt hektiske dager:

Føler seg diskriminert

Fredag var han i UEFAs hovedkvarter i Nyon, for å være tilgjengelig for komiteen som behandlet saken. Sammen med flere andre fra klubbledelsen var han der for å utdype Legias holdninger overfor det besluttende organet.

«Beklageligvis, og til tross for de forsikringer vi på forhånd var gitt av UEFAs representanter (…), ble vi nektet denne adgangen. Etter vår mening var vår tilstedeværelse påkrevd, grunnet denne sakens enestående forhold», står det videre.

«Etter at saksbehandlingen var avsluttet, ga ikke lederen av UEFAs kontroll-, etikk- og disiplinærkomité – som var fullt klar over vår tilstedeværelse i UEFAs kontorer – avgjørelsen til oss direkte. Vi ble forskrekket over denne oppførselen, og følte oss både diskriminert og oversett i denne ekstraordinære situasjonen».

• UEFA har ikke besvart Dagbladets henvendelser i dag.

– Vi har hatt en rekke framgangsrike offensive operasjoner, og har forsterket vår omringelse av Donetsk. Opprørerne er i kaos og panikk. Det er mange tilfeller av desertering blant terroristene, sier talsmann for den ukrainske hæren Andryi Lysenko, ifølge Reuters. Granatene fortsatte å hagle over Donetsk på mandag.

Kontroll av land

Den ukrainske regjeringen avviser alle forslag om våpenhvile. Før helga byttet de pro-russiske lederne i Øst-Ukraina ut sin «statsminister». I helga sa den selvutnevnte statsministeren for opprørern Alexander Borodai at han hadde gjort sin jobb og at han trakk seg til fordel for en av sine kommandanter, Alexander Zakharshenko. Umiddelbart etterpå kom forslaget fra separatistene om våpenhvile. Nå sier ukrainske myndigheter at de bare vil akseptere en våpenhvile etter at de hvite flaggene heises av opprørerne.

Men Krigen i Øst-Ukraina har for lenge side blitt en krig om posisjoner før den uunngåelige avtalen om våpenhvile. For Ukraina gjelder det å kontrollere mest mulig land før en avtale om våpenhvile kan undertegnes. Der er kontroll over millionbyen Donetsk helt avgjørende.

«Forsvarsministeren» klager

Samtidig kommer den mest kompromissløse av opprørerne, den voldelige, romantiske, russiske nasjonalisten, Igor Girkin, som har tatt krigernavnet Igor Strelkov – skytteren – med negative meldinger på sosiale medier. Da han flyktet fra det mest voldelige av frontavsnittene i  den ukrainake borgerkriden, Slavjansk, i slutten av juni, beskyldte han den russiske presidenten Vladimir Putin for å ha forrådt opprørerne. Nå klager han på kampmoralen blant opprørerne. Han er opprørernes «forsvarsminister».

- Kosakkene holder på sin tradisjon, og flykter. De venter på nye store framskritt. Den strålende måten Donetsk-kosakkene slåss på har ført til store gjennombrudd, som overgivelsen av Krasnij Kyman på en dag, overgivelsen uten kamp av Poposna, og overgivelsen av Demaltseve, skriver Strelkov ironosk på den russiske varianten av Facebook, Vkontaktne.

Det var dette som førte til at Donetsk nå er skilt fra det øvrige opprørskontrollerte området, og som gjør at den ukrainske hæren trolig kan sette inn et avgjørende slag i millionbyen Donetsk, der opprørerne ifølge regjeringen deserterer, og har skiftet ut sin tidligere leder, den russiske statsborgerenAlexander Borodai.

(Dagbladet): Den omstridte sexkjøpsloven har det siste året blitt evaluert av Vista Analyse.

Konklusjon: Loven fungerer etter hensikten.

Utgangspunktet er likevel at regjeringspartiene Høyre og Frp, sammen med støttepartiet Venstre, har flertall for å fjerne loven.

Fra Venstre heter den nå:

- Vi må se an, vi kan ikke si verken ja eller nei, sier stortingsrepresentant Iselin Nybø.

LES OGSÅ: Vil fortsatt fjerne loven, men lover å lese rapporten først

- Har loven blitt en hvilepute?

Nybø er imidlertid klar på én ting: Venstre tar alltid inn over seg ny kunnskap.

Nå vil regjeringens samarbeidsparti bruke tid på sette seg inn i rapporten – mens de venter på en stortingsmelding fra regjeringen.

Samtidig understreker hun:

- Vi har en programformulering der vi er kritiske til loven – vi var imot da den ble innført. Den gikk vi til valg på, så den ligger til grunn. Samtidig får vi stadig mer kunnskap. Nå kommer saken til Stortinget, og vi får en debatt der, sier hun.

- Det er gledelig at rapporten viser en positiv trend på flere områder. Men Venstre har hele tida vært opptatt av – og det er grunnen til at vi var mot innføring av loven – forholdene for de prostituerte. Og rapporten viser ikke tydelig hvilken effekt loven har hatt for de prostituerte.

- Den slår da fast at det ikke er grunnlag for å hevde at de prostituerte er mer voldsutsatte enn før loven ble innført, slik det tidvis har blitt hevdet.

- Joda, det er ikke grunnlag for å si at det er blitt mer vold, men det er heller ikke grunnlag for å si at det har blitt mindre vold. For oss som har et sosialt engasjement for de prostituerte, så hadde vi ønsket oss at at det hadde blitt jobbet mer med sosiale tiltak for dem som er i dette. Sånn jeg ser det, har vi ikke nådd det målet som var viktigst for Venstre, og da må vi stille oss spørsmålet: Har loven blitt en hvilepute?

- Men det er vel ikke nødvendig på fjerne en lov som fungerer på flere felter, fordi den ikke fungerer på alle felter? Tiltak for de prostituerte kan vel iverksettes samtidig som sexkjøsploven beholdes?

- Det er klart. Men vi kan ikke bare vedta en lov, og tenke at den løser alle problemene. Å innføre en lov er bare ett virkemiddel, det finnes andre måter å jobbe på, sier hun.

Provosert

Regjeringens andre støtteparti, KrF, har lenge vært tydelig på at de vil beholde loven – og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad sier i dag at regjeringspartiene og Venstre må lytte til evalueringens konklusjoner.

Ropstad har gjentatte ganger gjort det klart at saken er svært viktig for KrF.

- Denne evalueringen fjerner mange av argumentet til de som vil loven til livs. Jeg blir veldig overrasket dersom de går inn for å fjerne loven nå, også når de vet hvor viktig denne saken er for KrF. Det vil i så fall svekke det gode samarbeidet mellom oss, sier Ropstad.

Nybø lar seg provosere:

- KrF har også vist at de tre andre samarbeidapartiene er mot loven. Dette provoserer meg – det er en vel så viktig sak for Venstre. KrF har ikke enerett på sosialt engasjement – Venstre har en lang historie for det. Og sexkjøpsloven handler ikke om moral eller moralisme, det handler om et stort engasjement for en av de svakeste gruppene i samnfunnet.

– Jeg er helt sikker på en ting, og det er at Bøe og Strand Johansen ikke ville ha blitt gamle i min fars regjeringer om han hadde blitt kjent med at de var KGB-agenter. De ville ha blitt kastet ut. Det er helt udiskutabelt, sier Truls Gerhardsen (77), den eldste sønnen til Einar Gerhardsen.

77-åringen understreker at han ikke kan vite om påstandene stemmer eller ikke.

De siste dagene har Dagbladet skrevet at to statsråder i Gerhardsens regjeringer, Johan Strand Johansen (NKP) og Gunnar Bøe (AP), navngis som KGB-agenter i Mitrokhin-arkivet.

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

- Et svik

Gerhardsen-sønnen minner om det fellesskapet de tre motstandsmennene Bøe, Strand Johansen og Gerhardsen hadde under fangenskapet i Sachsenhausen under andre verdenskrig, og Fellesprogrammet som de ble enige om i 1945.

- Min far var opptatt av at alle skulle bli med. Han skapte en samlingsregjering der kommunistene fikk posisjoner. Etter fem år i helvete, skulle de reise landet. Da blir det veldig spesielt å tenke på at noen kan ha hatt andre agendaer enn det de ble enige om på Grini. Vi snakker ikke bare om et svik i forhold til jobben de hadde, men også et svik overfor landet, sier Truls Gerhardsen.

Han ser ikke helt bort ifra at Norges Kommunistiske Parti (NKP) kunne ha en annen agenda etter krigen, og at denne var skapt i Moskva.

- Ville ha renhårige folk

Gunnar Bøe var lønns- og prisminister i Gerhardsens regjering fra 1959 til 1962. Før det var han personlig sekretær for Einar Gerhardsen.

- Gunnar Bøe var statsråd i en regjering utgått fra Arbeiderpartiet alene. De som ble med der skulle være renhårige folk, de skulle bygge landet etter krigen. Jeg er veldig overrasket over disse opplysningene som Dagbladet har publisert. Det er nesten vanskelig å tro, men vi har opplevd mye rart og jeg kan ikke forsverge at dette ikke er sant, sier 77-åringen.

Truls Gerhardsen har møtt Gunnar Bøe og hilst på ham, men det var aldri slik at Einar Gerhardsens barn ble godt kjent med statsrådene. Han kjenner ikke til at Bøe hadde økonomiske problemer etter at han kjøpte en stor villa i Holmenveien 20 i 1959.

Nato-dokumenter

Ifølge Mitrokhins arkivnotater skal statsråd Bøe, under dekknavnet «Mono», ha solgt Nato-dokumenter til KGB i perioden 1960 til 1963, både i originalform, skriftlig og muntlig form. Gunnar Bøe skal ha fått mellom fem og femten tusen per overlevering, til sammen 110 000 kroner over treårsperioden (1,2 millioner i 2013-kroner, red.anm.).

- Jeg vil gjerne si at det er veldig bra at noen graver i arkiver for å finne ut av historien vår. Vi må levere en stram og riktig historie om vår tid videre til nye generasjoner, sier Truls Gerhardsen.