bilindustrien

(Dagbladet): At Kong Harald er Norges favoritt, kommer fram i en undersøkelse Ipsos MMI har utført på vegne av Dagbladet.

- Resultatet er både forventet og overraskende, sier Johan T. Lindwall, kongehusreporter i Dagbladets svenske samarbeidsavis, Expressen.

40 prosent av dem som fikk spørsmålet «hvem i kongehuset gjør best jobb?» svarte «kong Harald». Til sammenlikning mener 21 prosent av de spurte at kronprins Haakon gjør best jobb, og bare fem prosent oppgir «kronprinsesse Mette-Marit» som svar på samme spørsmål.

• Se flere tall i faktaboksen.

- Alarmerende dårlig

- Det er som ventet at Harald får god støtte. Det norske folk ser på ham som en landsfader, han gjør en god jobb og har alltid vært en trygg gestalt. I motsetning til svenskekongen finnes det ingen skandaler rundt ham. Det gjør at folk har et fortrolig forhold til ham, sier Lindwall.

Den store overraskelsen i undersøkelsen mener Lindwall er oppslutningen rundt kronprinsparet, som han kaller «alarmerende dårlig».

Han synes det er overraskende at kronprinsen bare får halvparten av den oppslutningen kongen får.

- I Sverige får kronprinsesse Victoria alltid bedre resultat enn kongen. Det behøver ikke være sånn i Norge av den grunn, men det er rart at Haakon bare får halvparten av farens prosentandel, og alarmerende at Mette-Marit har så lav andel, sier Lindwall.

- Bør lære av Sverige

Han har ingen teori om hvorfor det er slik, men mener at kronprinsparet bør bedre seg med tanke på at de en dag skal ta over tronen.

- Det er derfor det er bra med slike undersøkelser. De kan ta lærdom av dem, og kanskje gjøre en større innsats for å få økt tillit hos det norske folk. Haakon må spørre seg selv om hvorfor han bare har halve oppslutningen av det faren har, når han burde hatt lik eller bedre, mener Lindwall.

Undersøkelsen viser at kong Harald har god oppslutning i hele landet, men at de fleste av hans tilhengere er bosatt i Nord-Norge. Her svarer hele 55 prosent av de spurte at han gjør best jobb.

47 prosent av mennene svarte «kong Harald», og bare 34 prosent av kvinnene svarte det samme. Kongen har størst oppslutning blant de fra 60 år og oppover.

Sosiolog og Markedshøyskolen-rektor Trond Blindheim ser på det som en selvfølge at kongen kommer best ut av undersøkelsen.

- Det er ikke noe å tvile på. Det er Kongen som spiller førstefiolin i kongehuset. Først og fremst fordi han er konge, men også fordi han er folkelig. Det gjør ham populær. Hver gang svenskekongen eksponeres i media, tenker det norske folk: «Gud, så heldige vi er som har et så folkelig og hyggelig kongehus».

- Bunnsolid

Samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen synes det blir søkt å sette kongehusets medlemmer opp mot hverandre, og mener at tallene mer enn noe annet viser at kongen klarer å være kongen, og at de vitner om en monarkiaksept fra det norske folk.

- Hadde det vært Mette-Marit som fikk størst oppslutning, ville det vært mer bekymringsfullt for kongehuset. Det er jo kongen som skal gå i bresjen. Ved å være stø uten å gjøre mye ut av seg, og ved å gjøre lite ugagn, har han klart å ta over arven etter faren sin, som var en svært populær konge, sier Tangen.

Den profilerte kommunikasjonsrådgiveren Jarle Aabø mener årsaken til kongens popularitet hos det norske folk i stor grad skyldes at han «ikke gjør så mye», og at det derfor ikke blir så mange skandaler rundt ham.

- Kong Harald er den sindige kongen, som gjør lite ut av seg og som stort sett er svært korrekt når han først gjør noe ut av sin posisjon. Slik har han bygget seg et bunnsolid omdømme som Norges beste konge. At han er på topp, er i så måte ikke overraskende.

- Kan det være en bevisst strategi, at kongen ligger noe lavt i terrenget?

- Jeg vet ikke hvilken omdømmestrategi kongen følger, men sett utenifra er det en strategi som fungerer svært godt, fordi han unngår å havne i den type skandaler som svenskekongen har gjort, og vil gjøre om og om igjen, sier Aabø.

I undersøkelsen har utvalget også fått spørsmål om hvor god jobb dagens kongefamilie gjør. 30 prosent mener at dagens kongefamilie gjør en meget god jobb, og 37 prosent mener at jobben de norske kongelige gjør er ganske god.

- Det er knallsterke tall for et produkt som kongehuset, helt fantastisk. Men heller ikke dette er overraskende, for stort sett elsker vi nordmenn kongehuset vårt, sier Aabø.

- Folk vil lytte

Aabø ytrer også et ønske om at kongen bør gjøre mer ut av seg.

- Jeg tror Norge hadde tålt at kongen hadde ment litt mer om ulike ting, og tror absolutt at han hadde vært tjent med det selv. Undersøkelsen viser at han besitter en egenskap få forunt, nemlig at folk vil lytte til ham, sier Aabø.

Markedshøyskolens Trond Blindheim synes imidlertid at kongen «gjør akkurat passe mye ut av seg».

- Det må ikke være for mye. Og skal han ytre seg om noe, må han passe på at det er velmenende, populært og folkelig. Kongehuset bør ikke bidra til å holde liv i konstitusjonsdebatten, for det er en debatt som bare republikanerne er tjent med.

Dagbladet har vært i kontakt med Slottet, som ikke ønsker å kommentere saken.

(Dagbladet): Konflikten herjer for fullt mellom Gaza og Israel, fem dager etter at operasjon Protective Edge ble igangsatt natt til tirsdag.

Så langt er over 121 palestinere drept på Gazastripen, etter at Israels forsvarssystem (IDF) har bombet mer enn 1000 mål i regionen der det bor omlag 1,8 millioner mennesker.

- Kalkulerer når den vil treffe

I Israel har ingen mistet livet, selv om Gaza mange ganger har bombet tilbake. 

Det er trolig på grunn av Israels harde forsvarsskjold: Iron Dome.

Det ble bygget – som den første av sitt slag – av Rafael Advanced Defence System i 2011, etter Israels krig mot Libanons Hizbollah i 2006, som krevde tusenvis av menneskeliv da rakettene rant inn over Israel, skriver The Telegraph. 

I en video fra mars i fjor, forklarer utviklerne av systemet hvorfor rakettskjoldet er så effektivt.

- Iron Dome-systemet består av sensorer som er laget slik at det merker når en fiende har sendt ut en rakett. Iron Dome kalkulerer når raketten vil treffe. Hvis raketten er på vei mot et ubefolket område, gjør ikke systemet noe. Men dersom raketten er på vei mot et boligområde, starter den, forklarer Yossi Druker, sjefen for luftforsvaret.

Se hvordan raketten virker, i videoen i denne saken.

- Iron Dome-raketten drar av gårde, mot raketten, før den treffer den og eksploderer akkurat på riktig tidspunkt. Det forsikrer oss om at raketter blir ødelagt.

- Mest effektiv i verden

Systemet omtalt som «banebrytende», og flere av utviklerne, som er anonymisert i videoen, forteller i videoen at de er glade for at de «er med på å redde liv».

- Den fungerer cirka 90 prosent av tida. Det har vært uhørt tidligere i historien, sa en militær offiser til Battleland for to år siden, ifølge Time Magazine.

«Det er umulig å bekrefte, men det at ingen israelere er blitt drept, kan bety at Iron Dome er den mest effektive og oftest testede raketten verden noen gang har sett», skrev artikkelforfatteren Mark Thompson da konflikten herjet som verst sist, i 2012.

Da skapte rakettene en kult-lignende stemning, skriver The Telegraph: 

«Folks sikkerhet sto i fare, fordi mange israelere sto stille på bakken og filmet «Star Wars»-lignende krigføring på himmelen i stedet for å løpe i sikkerhet.» 

De siste dagene har Iron Domes skutt ned flere titalls raketter. I går advarte Hamas’ væpnede fløy om at de skulle angripe Ben Gurion-flyplassen ved Tel Aviv med raketter.

Ifølge Israel National News gikk flyalarmen i Tel Aviv i 10.45-tida i går. Iron Dome-forsvarssystemet skjøt ned tre raketter over millionbyen, ifølge IDFs talsperson.

- Det var trøbbel

Dagbladets journalister Line Fransson og Tomm W. Christiansen landet i går morges på flyplassen Hamas’ bare timer seinere advarte om at de ville angripe.

Ved 03.30-tida natt til i går var flyet på vei mot landing da kapteinen brøt inn:  

- Han sa det var trøbbel, at det var for farlig å lande, sier Fransson.

LES OGSÅ: Dagbladets journalister fikk beskjed om «trøbbel» da de skulle lande i Israel. Nå skal Hamas ha skutt flere raketter mot flyplassen.

(Dagbladet): I går var det premiere på den andre sesongen av Netflix’ originale science-fiction grøsser «Hemlock Grove».

Til tross for delte meninger fra anmelderne da første sesong ble lansert i fjor, kunne Netflix fryde seg over svært gode seertall den gang.

Den svenske skuespilleren Bill Skarsgård (23), som er sønn av Stellan Skarsgård (63) og bror til Alexander Skarsgård (37), har også denne gang bidratt til mer thriller, gjennom sin mystiske rollefigur Roman Godfrey. 

- Veldig emosjonell

I et intervju med svenske Expressen, forklarer skuespilleren nå at det å ta på seg en så stor rolle, også har påvirket ham privat.

- Det var veldig tøft når vi var ferdig med sesong to, da var jeg veldig emosjonell. Jeg visste ikke hvor mye jeg hadde investert i det, før da. Ubevisst så tar det veldig mye energi å skulle bære på en karakter på denne måten, sier 23-åringen til avisa.   

Til tross for at rollefiguren hans er både blodtørstig og tidvis veldig mørk, forklarer skuespilleren at han ikke går så langt at han trekker det overnaturlige ut i den virkelige verden.

- Det er ikke som om jeg går rundt og drikker blod, eller noe sånt tull. Men man må forstå at alt han går gjennom, det tapper deg for energi. I fem og en halv måned gikk jeg rundt med mørke tanker, og levde ganske destruktivt på grunn av det. Det er ikke lett, og man er ikke den lykkeligste personen i en slik situasjon. Så snart jeg reiste fra Toronto, kjente jeg på en lettelse, og kunne endelig tenke på meg selv igjen.

- Våt jentedrøm

23-åringen kommer fra en familie hvor flere av hans aller nærmeste har gjort det svært godt innen film og TV. Storebror Alexander har fått en enorm fanskare etter å ha spilt rollen som Eric Northman i den overnaturlige vampyrserien «True Blood».

Serien er bare en av mange som de siste åra har romantisert vampyr-fenomenet. Selv er ikke Bill så begeistret.

- Man har sett for mange sexy vampyrer, og jeg har aldri forstått hvorfor de skal være det. De er ment å være ekle. Man skal ikke begjære vampyrer, man skal bli redd. Mange TV-serier og filmer har gjort en feil der, hvor de har gjort det om til en våt jentedrøm.

Selv startet 23-åringen sin skuespillerkarriere allerede i 2000, da han var 10 år gammel. Siden har han spilt i en rekke produksjoner, både innen film og serier. 

(Finansavisen): Det er en drøm for mange. For noen en stor mulighet. Og for andre en del av jobben. Den store verden som var så langt, langt der borte, er nå rett i vår egen bakgård. Jobben i utlandet er nærmere enn noen gang.

Men noe er også blitt vanskeligere. Skattereglene. Det dukker opp en rekke spørsmål, men svarene følger ikke alltid med. Altfor kompliserte regler, mener Johan A. Killengreen, advokat og partner i Ernst & Young, overfor Finansavisen.

- Hvis du møter opp med spørsmål på Skattekontoret får du helt sikkert svar, men vinkler du spørsmålet litt annerledes kan du få et helt annet svar. Det er sammensatte regler med unntak fra unntakene, så det er lett å bomme. Noen opplever store problemer på dette området, hevder Killengreen, som jobber i avdelingen for internasjonale arbeidsforhold. De siste 15 årene har avdelingen blitt mer enn tidoblet, med økning fra fire til 50 medarbeidere.

- Det gir et bilde av at behovet har eksplodert. Det er langt på vei arbeid med disse spørsmålene vi har vokst på de siste årene, sier han til Finansavisen.

Kuttet båndene

År 2000. Det var året da datamaskinene skulle krasje og sommer-OL ble arrangert i Sydney. Det var også året for den store dot.com-bølgen som gjorde at Morten Astrup satt seg på flyet til London.

- Jeg jobbet over hele verden. Jeg er en eventyrer, sier Astrup til Finansavisen.

Det er 14 år siden. Nå er Astrup founding partner i Storm Capital Management. Han valgte å skattemessig emigrere fra Norge. Alle båndene er kuttet.

- Gjør det enklest mulig, er hans råd.

Før 2004 opphørte skatteplikten umiddelbart ved permanent utflytting. Så Astrup fikk det enklere. Nå tar det minst tre år før båndene er kuttet. Kort fortalt kan du ikke oppholde deg mer enn 61 dager i Norge pr år eller disponere en fast bolig i landet. Advokat John Inge Hvardal har norsk og internasjonal selskaps- og personbeskatning som et av sine kompetanseområder. På spørsmål om Norges skatteregler på dette området er gode, tar han seg en liten tenkepause.

- Det er både og. Det har vært nødvendig med noen avklaringer i Høyesterett. Reglene som sådan er vi helt avhengige av, men det føles litt krevende når en skal flytte ut fra Norge og skatteforpliktelsene henger igjen i tre år etter utflyttingsåret. Norge er flinke til å beskytte skattefundamentet sitt, sier Hvardal til Finansavisen.

Flere nyheter

Astrup flytter Storm-aksjer
- Nå gjelder det å passe på det man har i Russland
Astrups beste aksjetips

(Dagbladet):  Bare uker før leiesoldatene fra Blackwater skjøt og drepte 17 sivile i den travle Nisour-gata i sentrum av Bagdad i 2007 startet amerikansk UD en granskning av selskapets operasjoner i Irak.

Truet på livet

Men granskningen ble brått stanset etter at Blackwater-toppen Daniel Carroll truet sjefsetterforskeren Jean C. Richter på livet, ifølge New York Times.

- Carroll sa han kunne drepe meg der og da og at ingen kunne gjøre noe med det, fordi vi var i Irak, skriver Richer i en rapport.

Den amerikanske ambassaden i Bagdad tok Blackwaters side i saken, og ba etterforskerne forlate landet fordi de hadde forstyrret ambassadens forhold til sikkerhetsselskapet.

- Hevet over loven

Etter at han kom tilbake til Washington skrev Richter en krass rapport til amerikansk UD om forholdene.

I rapporten skriver han at det var manglende oppsyn med sikkerhetsselskapet, og at Blackwater kom unna med ulike uregelmessigheter fordi de hatt et for tett forhold til ambassadepersonellet.

- Blackwater-ansatte ser på seg selv som hevet over loven, skriver han.

New York Times skriver at dette viser at amerikansk UD var klar over de alvorlige problemene som handlet om det omstridte sikkerhetsselskapet før skyteepisoden som skapte stor rabalder i 2007.

Fikk milliardkontrakter

Til tross for dette fikk selskapet og etterkommerne av Blackwater store kontrakter verdt totalt åtte milliarder kroner, ifølge en gjennomgang Huffington Post har gjort.

Nisour-massakren ble sett på som et vendepunkt i USAs Irak-engasjement, og som en medvirkende faktor til at USA til slutt måtte trekke seg ut av landet, som nå herjes av borgerkrig.

Leiesoldatene som var involvert i episoden har blitt stilt for retten i USA.

Blackwater har senere skiftet navn til Academi og videre til Constellis Holdings, etter at det først ble solgt og så slått sammen med den tidligere konkurrenten Triple Canopy.

(Dagbladet): Israels luftangrep over Gazastripen har kostet over 113 personer livet, ifølge palestinske myndigheter.

Mange av de drepte skal være sivile, inkludert kvinner og barn.

- Bombet sivile ved uhell

Ved noen av tilfellene der sivile har blitt drept har israelske myndigheter gått ut og sagt at de har begått en feil.

Et av disse tilfellene skjedde onsdag, da hele åtte sivile ble drept og 25 skadd i ett og samme angrep.

Ifølge Israels militære styrke IDF var målet huset til Hamas-lederen Odeh Kaware i Khan Yunis på Gazastripen. Familien ble varslet av israelerene på telefon om at huset skulle bli bombet, noe som førte til at de forlot huset.

Men familien kom hjem for tidlig.

Ifølge Haaretz viser en intern granskning av hendelsen at luftstyrkene først avfyrte et varselskudd, en mindre missil uten stridshode, mot bygningen.

Etter dette skal familien ha begynt å returnere til huset, men da var en større missil allerede på vei. Denne missilen hadde nok sprengstoff til å legge hele huset i grus.

- Det var ingenting vi kunne gjøre. Missilen var i lufta og kunne ikke bli omdirigert. Selv om vi så familiemedlemmer løpe tilbake inn i huset, var det ingen vei tilbake, sier en luftoffiser til Haaretz.

- Bruker menneskelige skjold

Israel har fått mye kritikk internasjonalt for at sivile blir offer for de omfattende luftangrepene mot Gazastripen.

Det har fått israelske myndigheter til å rykke ut med anklager mot Hamas, blant annet at de bruker sivile som menneskelige skjold.

IDF har gått ut med flere videoer som angivelig skal vise folk strømme til takene på hus som israelerne har varslet at de vil bombe.

Den svenske Midtøsten-eksperten Per Jönsson ved Utrikespolitiske institutet i Stockholm sier til Aftonbladet at Hamas har åpent oppfordret innbyggerne på Gazastipen til å gjøre dette.

- Det har sagt åpent at mennesker må gå opp på tak og fungere som levende skjold. Det er moralsk forkastelig å oppfordre folk til å gjøre det, mener han.

En høytstående israelsk offiser advarer innbyggerne på Gazastripen mot å følge oppfordringen.

- Hvis de prøver å utfordre et fly og piloten signaliserer at han planlegger å bombe huset – kom dere ut, for huset vil falle, sier offiseren til Haaretz.