bilindustrien

Denne nye «staten», «De Hellige Krigeres Land», sitter skrevs over grensa mellom Syria og Irak og omfatter Nordøst-Syria og Vest- og Nord-Irak.

De væpnede islamistene i bevegelsen Den Islamske Staten i Irak og Levanten (ISIL, på engelsk; DAICH, på arabisk), ledet av Abu Bakr al-Baghdadi, har på få dager i stort monn utvidet sitt landområde. Nå er dette landet mye større enn al-Qaida noensinne klarte å skaffe seg som base da al-Qaida på slutten av 1990-tallet levde under beskyttelse av Taliban-regimet i Afghanistan.

Svekkede stater

Dette har skjedd ved å utnytte svekkelsen, eller nærmest sammenbruddet, i de to tidligere sterke statene Syria og Irak. I Syria har diktatoren Bashar al-Assad latt disse ultra-islamistene delvis få fare fram av taktiske grunner, fordi de splitter de syriske opprørerne mot regimet. De mer moderate opprørerne har drevet DAICH ut av byene Aleppo og Idlib.

Regimet i Irak, hvor sjuamuslimene har overmakta, har vist seg for svakt til å stå imot islamistenes frammarsj. Statsminister Nouri al-Maliki har drevet en for sekterisk politikk, for sjia-vennlig, som har vakt motstand blant det sunnimuslimske mindretallet. Der har ultra-islamistene, som er sunnier, rykket fram.

Militær base

Nå har DAICH underlagt seg nesten hele sunni-området i Irak. Gruppa er sterkere enn al-Qaida både i militær slagkraft og i økonomiske muskler. Da de tok Mosul fikk de med seg et stort krigsbytte i våpen og penger. I denne «staten» som er erobret, kan de innkreve «skatter», drive utpressing, plyndre og selge olje på svartebørs. De har tatt en del av olje-områdene i begge land, og de truer med å ta enda viktigere oljefelt.

De hellige krigerne til al-Baghdadi vil skape seg en militær base lik den som al-Qaida opprettet i Afghanistan. De har religiøst og politisk klart å forføre hundrevis, kanskje tusenvis, av unge muslimer i Europa for å utkjempe den «hellige krigen», først og fremst i Syria hittil.

Strategisk kaos

I kjølvannet av dette har det oppstått et ekstraordinært politisk og strategisk kaos som har skremt vannet av ledere i såvel Midtøsten som utenfor.

USA står i bunn og grunn på to sider. I Syria støtter de – forsiktig – opp under opprørerne mot Bashar al-Assad. I Irak støtter de – begrenset og forsiktig – statsminister Maliki mot ultra-islamistene. Men Maliki støtter Assad i Syria.

Iran støtter både Maliki og Assad. Russland er trofast mot både Syria og Iran. USA er på parti med Iran i Irak, men mot Iran i Syria. Europa, altså EU, ser foreløpig en annen vei.

USA invaderte Irak i 2003 for å nedkjempe terrorismen. 11 år seinere viser invasjonen sine katastrofale følger, idet ultra-islamistene seirer. Og for irakerne og så syrerne har prisen vært lidelser uten grenser og uten ende.

Bagdad neste

Den Islamske Staten i Irak og Levanten tar over stadig større områder i Irak. Det får kommentatorer og Midtøsten-kjennere til å skjelve. Mange frykter nå at Irak vil bli ødelagt, og at kaos og terror kan spre seg ytterligere i hele Midtøsten.

Med god grunn. I løpet av få dager har ISIL nå tatt over enorme områder av Irak. Tirsdag tok ISIL kontroll over Mosul. I går falt deler av den strategiske oljebyen Baiji og Saddam Husseins hjemby Tikrit. Nå melder gruppa at de vil videre, til hovedstaden Bagdad, som skal være deres hovedmål, ifølge The New York Times.

Kartet til høyre viser hvor stort område ISIL nå har kontroll over i Syria og Irak. ISIL har i flere måneder hatt kontroll over den irakiske byen Fallujah, som ligger like utenfor Bagdad, og Ramadi.

Nei til bombehjelp

Sunni-muslimene i ISIL har slått seg sammen med et ukjent, men stort antall militante sunni-grupper i Irak. Målet er å fjerne den sjia-muslimske regjeringa til statsminister Nouri al-Maliki.

Statsminister Maliki føler presset og har i det stille bedt om amerikansk bombehjelp for å stoppe opprørerne. Men Irak-forspørselen har fått bombe-nei fra USAs regjering, melder The New York Times.

USAs militære styrker trakk seg ut av Irak i 2011, og ønsker seg ikke tilbake.

Langsiktig ISIL-plan

Den tredje Irak-krigen er i gang, skriver Irak-kjenneren Michael Knights i Foreign Policy:

«Utbrente militærkjøretøy står igjen i tomme gater. Ved hvert veikryss er det bevis på kraftige kamper. Ødelagte uniformer ligger slengt i gatene ved politistasjoner. Hundretusener av sivile har flyktet for livet.

Men dette er ikke en zombie-film. Det er Iraks nest størte by, et politisk og økonomisk hovedsenter for landets sunni-muslimer. I løpet av dager har byens 1,8 millioner innbyggere blitt overkjørt av den al-Qaida-tilknyttede ISIL-gruppa.

 (..) ISIL slo en regjeringsstyrke som er 15 ganger større enn dem sjøl. La det synke inn. (..)

ISIL har en plan, og de har jobbet iherdig siden den USA-ledede Irak-okkupasjonen. Nå bør Washington også det», skriver Knights.

(Dagbladet): En millionvilla i Texas henger utfor et stup, etter at bakken under raste ut.

Naboer sier de hørte et «enormt jordskjelv», før de så at det var bakken – og huset – som ga etter.

- Jeg trodde med en gang at det var et jordskjelv eller en eksplosjon. Det var virkelig høyt. Like etter så jeg røykt, støv og vann. Det var en svær sky, sier nabo Connie Ash, ifølge Sky News.

Boligen ble ifølge nettavisa KXAN bygget så seint som i 2007, og kostet rundt 700 000 dollar, om lag 4,1 millioner kroner.

Ifølge politiet var klippen i utgangspunktet 50 meter fra huset, som nå delvis ligger i vannet. Stupet er på 25 meter.

Videoen øverst i denne saken viser bilder av huset som ligger i Lake Whitney i Texas. En annen millionvilla ligger like ved huset.

Beboerne i det hvite, svære luksushjemmet måtte evakueres allerede for to uker siden, ifølge politiet. Allerede i februar skal man ha merket at klippen begynte å sige sammen.

Ifølge KXAN er det satt opp et skilt for å advare folk mot å gå ut mot spissen av klippen.

«Ekstrem fare, hold dere unna området», står det på skiltet.

(Dagbladet): Den britiske avisa The Guardian har de siste par dagene skrevet om en thailandsk matprodusent, Charoen Pokphand Foods, best kjent som CP Foods. 

The Guardian har de siste seks månedene gransket selskapet, og har kunnet koble CP Foods til menneskehandel og slavearbeid. CP Foods kjøper fiskemel fra underleverandører som eier, drifter eller gjør forretninger med båter som er bemannet med slaver. Fiskemelet brukes i fôr som gis til scampi i oppdrettsanlegg. 

Menn som har klart å rømme fra båtene forteller om forferdelige forhold med 20 timers arbeidsdager, hvor de jevnlig blir utsatt for vold, tortur og drap. Noen av dem var på sjøen i årevis; noen ble tilbudt metamfetamin for å kunne holde det gående. Noen forteller at de hadde betalt agenter for å finne arbeid til dem i Thailand. I stedet endte de opp med å bli solgt til båtkapteiner. 

- Jeg trodde jeg skulle dø. De lenket meg fast, de brydde seg ikke om meg og ga meg ikke mat. De solgte oss som dyr, men vi er ikke dyr – vi er mennesker, sier Vuthy, en tidligere munk fra Kambodsja som ble solgt fra den ene kapteinen til den andre, til The Guardian. 

Saken har skapt mye oppstyr i Storbritannia, hvor flere matvarekjeder selger mat produsert av CP Foods, og nå krever opposisjonen at man stopper salget av matvarer fra produksjon som kan knyttes til slavearbeid. USA på sin side vurderer å innføre sanksjoner mot Thailand. 

Oljefondets investering

I Norge har Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, en eierpost på 42 millioner kroner i CP Foods. De kommenterer ikke enkeltivesteringer, men har dette å si på generelt grunnlag om investeringen i det omstridte selskapet: 

- Vi har en risikobasert tilnærming i vårt eierskapsarbeid. Vi analyserer risiko knyttet til land, sektorer og selskaper for å beskytte verdiene i fondet. Vi analyserer risikoer som kan påvirke den langsiktige og bærekraftige lønnsomheten i sektorer eller industrier. Det er ikke langsiktig eller bærekraftig å bruke barn eller slaver som arbeidskraft, sier kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Norges Bank Investment Management til Dagbladet. 

Etikkrådet skal vurdere om investeringer i enkelte selskaper er i strid med Oljefondets etiske retningslinjer. Leder for rådet, Eli Lund, sier hun heller ikke kan kommentere enkeltinvesteringer. Men på spørsmål om investeringer i selskap hvor det blir avdekket kritikkverdige forhold, har hun dette å si:

- Etikkrådet har et etterkontrollansvar og godkjenner ikke investeringer på forhånd. Vi tar utgangspunkt i selskapene som allerede er i porteføljen, og vurderer dem opp mot retningslinjene for utelukkelse. Vi legger blant annet vekt på alvoret i normbruddene, hvilket ansvar selskaper fondet er investert i har, og den framtidige risikoen, sier Lund til Dagbladet. 

Høy terskel

Vil man trekke seg ut av selskap hvor det avdekkes slike svært kritikkverdige forhold? 

- Terskelen for å trekke seg ut er høy. I retningslinjene for utelukkelse fra fondet er tvangsarbeid eksplisitt nevnt som et menneskerettighetsbrudd som kan føre til utelukkelse fra fondet. Det er likevel ikke sånn at utelukkelse nødvendigvis er det foretrukne virkemiddelet.  Finansdepartementet trekker ofte fram betydningen av at man bruker den påvirkningskraften man har som eier i et selskap. Om man bruker den er det gull, og så er det sølv om man trekker seg ut hvis dette ikke fører fram, sier hun. 

Men burde man ikke gjøre disse vurderingene i forkant?

- Retningslinjene er nokså klare. Det er ikke lagt opp til at Norges Bank skal gjøre en etisk forhåndsvurdering av selskapene fondet investerer i. Det er ikke i strid med retningslinjene om det avdekkes kritikkverdige forhold. Problemet oppstår hvis man ikke gjør noe med det, sier Lund, uten å kunne si noe om hva de vil foreta seg i denne saken. 

Ingen oversikt

CP Foods innrømmer langt på vei at de vet hvordan forholdene er om bord på båtene som de kjøper fiskemel fra. 

- Problemet med slavearbeid blant underleverandører er noe som påvirker alle produsenter i Thailand og ingen har full oversikt over leverandørkjedene til de ulike fiskebåtene. CP Foods har aktivt jobbet for å løse dette problemet siden april 2013 og vil fortsette å gjøre det, opplyser CP Foods’ avdeling i Storbritannia i en e-post til Dagbladet. 

De sier de nå gjennomgår hele produksjonslinjen, og vil innføre et system for å kunne gjennomføre stikkprøver for å sikre seg at slaver ikke blir brukt.

- Vi mener at alle som jobber for CP Foods, enten det er på fabrikk eller fiskebåt, eller jobber for en av CP Foods underleverandører eller på noen som helst måte er involvert i produksjonen, skal bli behandlet respektfullt og rettferdig til enhver tid, meddeler selskapet.