bilindustrien

(Dagbladet): Dermed skjerpes Krim-konflikten ytterligere.

Et todelt lovforslag er nå bare en Duma-debatt unna å legge grunnlaget for en russisk annektering av Krimhalvøya.

I en tv-sendt tale nå i formiddag, avviser imidlertid Putin at Russland vil annektere Krim.

- Men at det er opp til folket på Krim å bestemme hva som er framtiden deres, sier han.

Følg situasjonen på Krim i vårt livestudio.

Fridde til Krim-russere

Den ukrainske halvøya i Svartehavet har indre selvstyre. Etniske russere utgjør 60 prosent av de omlag 2,5 millioner innbyggere.

Dagbladet var vitne da representanter for russiske myndigheter på besøk i havnebyen Sevastopol torsdag forrige uke gjorde det klart at de jobbet med et forslag om å gi russiskspråklige ukrainere russisk statsborgerskap.

- Nasjonalforsamlingen i Moskva arbeider med dette. Jeg håper vi kommer til en avgjørelse der det blir mulig å utstede statsborgerskap, sier Vladimir Vasiljev, lederen av fraksjonen til partiet Enhetlig Russland, Putins parti i den russiske nasjonalforsamlingen.

LES OGSÅ: Delingen av Ukraina

Nye territorier

Fredag ble det todelte lovforslaget lagt fram, og i dag ble det godkjent av den russiske regjeringens komité for utarbeiding av nye lover, ifølge det russiske nyhetsbyrået ITAR-TASS.

Del to av forslag er imidlertid enda mer aggressivt. Lovforslaget endrer grunnlovens bestemmelser om å innlemme «nye medlemmer» i den russiske føderasjonen. Den opprinnelige bestemmelsen legger ned et krav om at en annen stat, eller deler av den, bare kan innlemmes i Russland dersom det foreligger en internasjonal avtale mellom den fremmede staten og Russland.

Det kravet blir nå fjernet.

Fjerner krav

Forenkling av utstedelsen av statsborgerskap til russiskspråklige ukrainere innebærer blant annet en hurtigekspedering av slike søknader. Tiden det tar å utstede statsborgerskap senkes fra ett år til to måneder, og søknadsgebyret fjernes.

Putin fjerner i tillegg en rekke tidligere krav:

• søker må bo på russisk territorium
• søker må ha lovlig inntekt
• søker må oppgi sitt ukrainske statsborgerskap

I følgeteksten til lovforslaget heter det at: «Implementering av loven vil tillate ukrainske statsborgere som ikke ønsker å utsettes for assimilering å beholde sin etniske, kulturelle, språklige og religiøse identitet.»

Velkjent taktikk

Det å utstede statsborgerskap i konflikt-områder er ikke noe nytt grep fra russiske myndigheters side.

De gjorde det etter krigen mot Georgia i 2008, da de borgerne som ville fikk russisk statsborgerskap i de autonome republikkene Abkhasia og Nord-Ossetia.

Utstedelsen av russiske pass endret befolkningssammensetningen i republikkene, og en tid etter krigen mot Georgia meldte Abkhasia og Nord-Ossetia seg ut av føderasjonen med Georgia. De har nå sin lojalitet til Russland.

På Krim følger befolkningens bosetning lignede skillelinjer som i Ukraina for øvrig. På halvøya, der over halvparten av befolkningen er etniske russere,  bor de hovedsaklig i sør og i øst, og følger tilknytning til Russland. I vest og i nord orientere de seg mot Ukraina og Vesten.

(Dagbladet): Forrige gang russiske styrker gikk inn i et naboland var amerikansk etterretning langt fra forberedt på at det ville skje. Dette var i august 2008, da Russland invaderte Georgia.

Det samme kan ha skjedd denne gangen, også. Ifølge The Daily Beast og LA Times skal CIA seinest torsdag ha vurdert det dithen at Russland ikke kom til å gå inn i Ukraina.

Natt til fredag var russiske soldater på plass i Krim-regionen.

- Vi forutså ikke dette, sier en kilde til LA Times.

Putins tankegang

Shawn Turner, som er talspersonen for den nasjonale etterretningssjefen i USA, mener dette er «feilinformasjon». 

- Verdifull informasjon ble gitt til riktig tid, som har gitt myndighetene forståelse at situasjonen på bakken og grunnlag for å ta informerte valg. Det er fortsatt tilfelle, sier Turner.

Daily Beast har intervjuet tidligere CIA-sjef Michael Hayden, som gir sin forklaring på hvorfor amerikansk etterretningstjeneste feilvurderer Putin gang på gang. Han var selv sjef for byrået da Russland gikk inn i Georgia.

- Dette har lite å gjøre med hvor mye ressurser man bruker på Russland, og mer å gjøre med utfordringen det er å forstå Putins tankegang, sier Hayden.    

Hayden sammenlikner problemene med å forstå Putin med den arabiske våren. Opptøyene i Egypt, Tunisia, Libya og andre land gikk under radaren til amerikansk etterretning helt til de var et faktum, sier han.

- Det var noe som krevde en større forståelse av problemet. Dette er utfordringen med Putins tankegang, sier han.

Verken partner eller venn

Damon Wilson, som i 2008 var sjef for USAS nasjonale sikkerhetstjeneste (NSA) var åpen om at de gjorde feil i sin analyse av advarslene man hadde fått i forkant av invasjonen av Georgia.

Han sa en viktig grunn til dette, var at den amerikanske regjeringen ikke hadde forstått at Putin verken ser USA som en partner eller som en venn.

Ifølge Daily Beast oppga Wilson at en av grunnene var etterretningen de seinere år hadde blitt rettet mot land som Pakistan, Afghanistan og Iran.

Men han mente det største problemet var å forstå at Putin ikke vurdere egne interesser på den måten amerikanerne mener han burde gjøre.

- Ikke rasjonelt

John Schindler, en tidligere NSA-analytiker med Russland som ansvarsområde, sier at mange i etterretningstjenesten baserer seg på modeller som ender opp med å bekrefte en amerikansk, subjektiv oppfatning av hvordan ledere skal være. Og at deres syn på det å være rasjonell ikke er det samme som Putins.

- Det er ikke rasjonelt for Putin å gå så hardt inn i Ukraina. Kreml kunne fått kontroll over Krim på en langt mindre direkte og risikabel måte, men de gikk for den mest risikable, politiske modellen som fins, sier Schindler.  

Julie Ioffe i magasinet New Republic skrev søndag en kommentar om Putins siste trekk.

- Hvorfor gjør Putin dette? Fordi han kan. Det er alt du trenger å vite. Situasjonen i Kiev, hvor folk som representerer halve landet tok over makten som til en viss grad var på bekostning av den russisktalende delen i øst, skapte en perfekt mulighet for Moskva til å bedrive splitt og hersk, sier Ioffe.

- Og når en slik muligheter åpner seg, så vil man være dum om man ikke griper sjansen, særlig hvis man heter Vladimir Putin, skriver hun.